Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I arkivet etter Sentralpasskontoret finnes gjenparter av de Nansen-pass kontoret utstedte i perioden 1922-1928. Det dreier seg om vel 60 stykker. Det var med andre ord ikke mange av de tidligere tsar-undersåtter som søkte tilflukt i Norge.

Bildtekst: Oblat fra 1932 i meldebevis utstedt av Akerpolitikammer, 3dje sivilktr.G, Statsborgerskapssak 4740/1935 G, Ivan Prokaroff Olianoff

Oblat fra 1932 i meldebevis utstedt av Akerpolitikammer, 3dje sivilktr.G, Statsborgerskapssak 4740/1935 G, Ivan Prokaroff Olianoff

På Folkeforbundets passkonferanse i Genève 12.-18. mai 1926 vedtok man å innføre en egen oblat med bildet av Fridtjof Nansen på, og med henvisning til resolusjonen 12. mai 1926.  På den samme konferansen ble det vedtatt et oblatgebyr tilsvarende fem gullfrancs. Inntekten skulle gå til flyktninghjelpen. I Riksarkivets arkiver har vi imidlertid ikke funnet noe oblat benyttet før 1928. Fra da av finnes oblaten innklebet i flyktningens meldebevis.

Det framlagte Nansen-passet er utstedt i Wien 17. juni 1928, og følger nøye Folkeforbundets anbefaling til formular fra 1922. Alexandra Borodine kom til landet 20. juni 1929.  Et Nansen-pass måtte vanligvis fornyes hvert år. Borodines var gyldig til 16. juli 1929, og ved en henvendelse til det østerrikske generalkonsulatet i Oslo fikk hun vite at man der ikke kunne fornye Nansen-passet hennes. Den 25 år gamle kvinnen fra Arkangelsk opplyste at hun var kommet til Norge via Sveits, at hennes mann befant seg i Østerrike og at hun aktet å reise til Belgia om en tre ukers tid. Noe annet er det ikke opplyst om henne.



.