Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Nansen begynte sin humanitære virksomhet på eget initiativ ved slutten av første verdenskrig.

Det skjedde i forbindelse med tilbakeføringen av fanger fra sentralmaktene og deres allierte, som var blitt igjen i Russland og i Sibir. I 1920 ble virksomheten godkjent og støttet av Folkeforbundet. Året etter ble skjebnen til de russiske fangene i vest aktualisert. Løsningen ble at Nansen offisielt ble utnevnt til Folkeforbundets første høykommissær for fanger og flyktninger og fikk dermed ansvaret for de russiske fangene.

I 1922 kom hungersnøden i Russland med tilhørende hjelpeaksjoner. Samme år ble Nansens oppgaver også utvidet til å omfatte flyktninger fra Lilleasia. I 1923 ble ansvaret for de greske flyktninger i Tyrkia overlatt til et uavhengig kontor under Finanskomiteen i Folkeforbundet.

Flyktningespørsmålet, særlig det russiske, ble etter hvert svært ressurskrevende. Derfor ble den administrative og økonomiske støtten til Høykommissariatet fra januar 1925 overført fra Folkeforbundets sekretariat til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, hvor den fortsatte å være til 1929.

Fra hjelpearbeidet i Russland. Nansen og Quisling i en gruppe sammen med barn og andre hjelpearbeidere.

Fra hjelpearbeidet i Russland. Nansen og Quisling i en gruppe sammen med barn og andre hjelpearbeidere. PA 750 Quisling, Vidkun Gk 1_2 glassplate 12, skannet kopi i Riksarkivet. Originalen finnes i arkivet etter Maria Quisling i Nasjonalbiblioteket.



.