Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

P. A. Munch var en banebrytende forsker på flere fagområder, og han nedla et stort arbeid med å gjøre kildemateriale tilgjengelig for forskning. Ved siden av sin forskergjerning, nedla han et stort administrativt arbeid ved Universitetet, blant annet som medlem av kollegiet og ulike kommitéer. I årene 1861-1863 var Munch også Riksarkivar.

Foto av P. A. Munchs byste

Billedhuggeren Ole Henriksen Fladager (1832-1871) oppholdt seg fra 1858 mye i Roma. Her hadde han nær kontakt med P. A. Munch og hans familie. Bysten av P. A. Munch regnes som et av Fladagers viktigste verk fra hans tid i Roma. Fladager utformet også gravstøtten med relieff av Munch som i 1864 ble satt opp ved Munchs grav på den protestantiske kirkegården i Roma.

   

P. A. Munch ble født i Kristiania 15. desember 1810. Han vokste opp i Gjerpen, hvor faren Edvard Storm Munch hadde blitt sogneprest i 1813. Munch ble student i 1828, og i 1834 fullførte han det juridiske embetsstudium. I 1835 giftet han seg med Charlotte Linaae (1812-1900). Han døde i Roma 25. mai 1863.

Straks etter eksamen, fikk Munch og Rudolf Keyser i oppdrag å skrive av kilder til en utgivelse av gamle norske lover. I 1837 ble han lektor i historie ved Universitetet. 1830-årene var et gjennombrudd for en nyorientering i kulturvitenskapene, med strenge krav til kunnskaper og metode. P. A. Munch ble her en foregangsperson. Hans hovedområde var historiefaget, men han utførte også grunnleggende arbeider innefor språkvitenskap, runologi, myteforskning og geografi. I neste generasjon ble arbeidet på disse områdene fordelt på fagspesialister – for en stor del Munchs elever.

P. A. Munchs produksjon omfattet mange tusener av trykksider over vidt spektrum av emner. Men hovedverket var Det norske Folks Historie. Han fikk utgitt åtte store bind, som dekket tiden fram til året 1397. Arbeidet bygde på en ny kritisk gjennomgang av kildematerialet. Munch hadde en bred kulturhistorisk tilnærming med en mangesidig beskrivelse av folkets liv. Han var opptatt av den norrøne folkegruppens plass i den nordiske og germanske sammenheng. Han skrev om innvandringen til Norge og den tidlige bosetningen. I tolkningen av samfunnsforholdene i middelalderen, la Munch stor vekt på slektsaristokratiet og motsetningen mellom aristokrati og kongemakten. Det var svekkelsen av aristokratiet som førte til Norges nedgang i senmiddelalderen.

Munch gjorde også en stor innsats med å finne og tilrettelegge kildemateriale for forskning. Han var med på utgivelsen av sentrale kildeutgaver som Norges gamle Love og Diplomatarium Norvegicum. Viktigst var imidlertid hans store arbeid i arkiver og samlinger med å finne og skrive av kilder.



.