Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Under 2. verdenskrig ble til sammen 771 jøder sendt fra Norge til tyske avlivingsleirer i Polen. Bare noen få av dem overlevde krigen og kom tilbake. De fleste som ble deportert, ble tatt ved de organiserte jødeaksjonene som fant sted høsten 1942.

Riksarkivet oppbevarer en god del materiale med informasjon om jødeaksjonene. Dette finnes spredt i forskjellige arkiver. Her presenteres materiale fra to av dem.

Spørreskjema for jøder


Disse er hentet fra Statspolitiets arkiv. Spørreskjemaene ble utfylt av 1.419 jøder første halvår 1942. De dannet grunnlaget for arrestasjonslister som ble nyttet ved jødeaksjonene noen måneder senere. Skjemaene er altså ikke bare utfylt av de som ble deportert, men også av dem som rømte til Sverige eller på annen måte slapp unna. Av skjemaets fire sider har vi bare lagt ut første side med personalia. De følgende sidene er avsatt til opplysninger om blant annet næringsvirksomhet og rulleblad, og de er gjerne tomme eller sparsommelig utfylt. Skjemaene er ordnet etter politikammer og deretter alfabetisk på etternavn. Først er Oslo politikammer og deretter de øvrige politikamre i alfabetisk rekkefølge.


Til spørreskjema for jøder, Oslo A-G

Til spørreskjema for jøder, Oslo H-P

Til spørreskjema for jøder, Oslo R-W og Aker A-K

Til spørreskjema for jøder, Aker L-W og Arendal-Romerike

Til spørreskjema for jøder, Sandefjord-Ålesund



Eksilregjeringens håndtering av jødesaken


Disse dokumentene utgjør en saksmappe fra arkivet etter den norske legasjon i Bern under krigen. Her framgår det hvordan norske eksilmyndigheter så snart de fikk kjennskap til at jøder var sendt ut av landet, forsøkte å hjelpe dem ved å kontakte hovedkontoret til Røde Kors i Genève. Flere av dokumentene er skrevet på fransk. Legasjonen ba om hjelp til å få opplysninger om de deporterte norske jødene og garanterte økonomisk for utgifter til arbeidet, i hvert fall for de av de deporterte jødene som var norske statsborgere. Svarene fra det internasjonale Røde Kors var i korte trekk at det var vanskelig å gjøre noe for jøder som var sendt fra bestemte land, men at de skulle holde øye med saken. Legasjonen i Bern orienterte flere ganger Utenriksdepartementet i London om saken fram til de synes å ha avsluttet sitt arbeid med forholdet den 25. januar 1943. Til dokumentene fra saksmappen etter legasjonen i Bern



.