Overrasket av det tyske overfall 9. april proklamerte Quisling statskupp samme kveld i tiltro til tysk anerkjennelse. Denne fulgte, men ble trukket tilbake tre dager senere og hans regjering måtte vike for Administrasjonsrådet.

Den 9. april var tyskerne i ferd med å okkupere sentrale deler av Norge, og landets lovlig valgte regjering var på dramatisk flukt for å unnslippe fienden. Om kvelden samme dag kunngjorde major Vidkun Quisling i en radiotale at han hadde dannet ny regjering. Quislings proklamasjon kom uventet på de fleste, og den såkalte kuppregjeringen ble både kortvarig og upopulær, også hos okkupasjonsmakten. Regjeringen rakk så vidt å kunngjøre to resolusjoner om pressesensur før den måtte gå av 14. april. Det hadde da et par dagers tid pågått sonderinger for å få til et forretningsministerium som kunne administrere de tyskokkuperte områdene. Det var viktig for okkupantene å få til en løsning basert på legalitet. Høyesterett oppnevnte den 15. april Administrasjonsrådet som alternativ til Quislings regjering. Vidkun Quisling ble derved skjøvet til side, men bare for en periode.

Regjeringsanordning nr. 1 (Ã¥pner i nytt vindu)
Regjeringsanordning nr. 2. (Ã¥pner i nytt vindu)

Vidkun Quisling (1887-1945), regjeringssjef og utenriksminister. PA-0750/F13/7/1	Gulbrand Lunde (1901-1942), sosialminister. RAFA-3309/42/6/12	Birger Øivind Meidell (1882-1958), kirke- og undervisningsminister. PA-1209/Ue/95/5/10
Jonas Lie (1899-1945), avslo justisministerstillingen. RAFA-3309/42/6/10	Tormod Hustad (1889-1973), landbruksminister. RAFA-3309/42/6/8	Frederik Prytz (1878-1945), finansminister. Privat eie.
Ragnar Skancke (1890-1948), arbeidsminister. RAFA-3309/42/6/4	Albert Viljam Hagelin (1881-1946), handels- og forsyningsminister. RAFA-3309/42/6/9	Ragnvald Hvoslef (1872-1944), forsvarsminister. PA-778/Fk/277/206