Arkivmedarbeidere som har spørsmål om behandling av arkiver finner informasjon under Offentlig forvaltning .

Kan Arkivverket hjelpe meg med slektsgransking?
Vi kan behandle enkle spørsmål angående slektsgransking, men har ikke kapasitet til å påta oss tidkrevende undersøkelser. Materiale som er mye brukt av slektsgranskere, som folketellinger, kirkebøker og tinglysingsmaterale, digitaliseres og legges fortløpende ut på Digitalarkivet . Digitalarkivet er tilgjengelig for alle, og gratis å bruke. Materiale som legges ut på Digitalarkivet, vil normalt ikke være tilgjengelig på våre lesesaler.

Men Riksarkivet og statsarkivene har også annet materiale til hjelp i forskningen, blant annet materiale om militære personer, skattelister, skifter og dødsfallsprotokoller. Vi har også rikholdige biblioteker med bygde- og slektsbøker samt genealogiske samlinger.

Jeg har lyst til å finne ut om slekten min. Hvordan går jeg fram?
Som førstehjelp kan du lese informasjonen vi har lagt ut om slektsgransking .

Kan jeg kjøpe eller låne mikrofilm og mikrofilmkort?
Arkivverket låner ikke ut mikrofilm og mikrofilmkort (fiche). Mange bibliotek har skaffet seg kopi av mikrofilm for sitt distrikt og låner ut innenfor biblioteksystemet. Ta kontakt med ditt lokale bibliotek.

Vi har innstilt all produksjon, levering og salg av mikrofilmkopier i form av 16 og 35 mm rullfilm samt mikrofilmkortt. Mikrofilmsamlingen er i all hovedsak digitalisert og tilgjengelig i Digitalarkivet .

Hva slags slektsforskningsmateriale kan jeg finne på internett?
Digitalarkivet er folketellingene 1801, 1865 og 1900 og manntall for 1660-årene lagt ut. I tillegg finnes det mindre deler av 1701-manntallet og folketellingene fra 1815, 1825, 1835, 1875 og 1891. Folketellingen 1910 legges ut 1. desember 2010. Kirkebøkene fra hele landet er skannet og lagt ut. Det samme er tinglysings- og skiftearkivenet. Andre kildetyper som emigrasjonslister, skifteregister, militærruller, branntakstprotokoller, skattelister og borgerbrev finnes også, for hele eller deler av landet av landet.

Finnes det noen registre for slektsforskning ordnet etter navn?
Folketellingene på Digitalarkivet er transkribert, og dermed søkbare på navn. Kirkebøkene og andre typer kilder er skannet, og man må man lete i disse kildene slik de er organisert – og det er sjelden alfabetisk på navn.

Hva må jeg vite for å lete i en kirkebok?
Du må vite hvilket prestegjeld personen bodde i. Kirkebøkene er ført i hvert prestegjeld og er derfor ikke søkbare for hele landet. De er ført kronologisk og etter emnene: dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. Du kan også finne skjemaer for vaksinasjon og inn- og utflytting.

Kirkebøkene har egne lister for dissentere, dvs. de som ikke tilhørte statskirken, fram til ca. 1930.

Kan jeg se på hva jeg vil av arkiver?
Mesteparten av vårt materiale er fritt tilgjengelig, men det er mange arkiver eller deler av arkiver som har sperrefrist på minimum 60 år. For ytterligere opplysninger om dette, se våre sider om innsyn i taushetsbelagte opplysninger .

Naboen har sperret veien ned til hytta mi og nekter meg å bruke den lenger. Finnes det noe skriftlig om veirett til hytta?

Ja, så lenge dette er tinglyst. De fleste spørsmål om fast eiendom – enten det gjelder eiendomsforhold, grenser, rettigheter eller heftelser – finnes i tinglysingsarkivene i statsarkivene. Mer informasjon finner du på området tinglysing - panteregistre og pantebøker.

Enkelte matrikkelforarbeider, f.eks. Herredsbeskrivelsene etter reskript av 1863, kan også være til hjelp. Disse finnes i Riksarkivet.

Kan dere skaffe meg en dødsattest etter min bestemor?
Statsarkivene kan levere avskrifter fra kirkeboka eller dødsfallsprotokollene.

Hvordan kan jeg finne min biologiske far?
Under temaet Biologisk opphav finner du nærmere opplysninger om farskap, adopsjon, krigsbarn og romanifolket.

Hva kan jeg finne ut om skipsforlis?
Er du ute etter skip som har sunket langs norskekysten, kan du finne informasjon i Magistratens arkiver i statsarkivene. Rådstueattestene inneholder attester med bl.a. informasjon om havari, forlis eller kapring. Disse attestene er bygget på notarialforklaring eller et sjørettsforhør, som kan finnes i notarial- eller ekstraretts-(sjøretts-)protokollene.

Sank skipet i utenlandsk farvann kan du finne skipsmappen med sjøforklaring i Handelsdepartementets Sjøfartskontor. Statistisk Sentralbyrå har i sin "Diverseserie" noen protokoller med informasjon om skip som sank i perioden 1876-1893. Ble skipet senket i forbindelse med for eksempel 1. verdenskrig, kan biblioteket finne "Sjøforklaringer over Norske skibes Krigsforlis 1914-1918" utgitt ved Sjøfartskontoret. Sank skipet under 2. verdenskrig har man to kilder: For forlis i norsk farvann finnes skipsmappen i Statens krigskaskoforsikrings arkiver. Skjedde forliset i utenlandsk farvann har Nortraship en egen serie med skipsforlis.

Norsk Sjøfartsmuseum har gitt ut sjøforklaringene fra 2. verdenskrig i bokform. De finnes i tillegg som søkbar database på Norsk Sjøfartsmuseums web.

Jeg har hørt at regjeringsprotokollene ligger i Riksarkivet. Stemmer dette?
Ja. Under 2. verdenskrig begynte man å føre referater fra regjeringskonferanser. Ved regjeringsskifte leveres disse til Riksarkivet, men med avtale om at det er det eller de partier som har sittet i regjering som bestemmer hvem som kan få se disse de første årene (30 eller 40 år). Deretter blir referatene behandlet som annet offentlig materiale.

Hvor finnes reguleringsplaner?
Saksfeltet har vandret mellom mange instanser og kontorer, men er nå samlet for hele perioden 1864-1972 i Distriktsplanavdelingen i Kommunaldepartementet. Enkelte tegninger, skisser og kart er bevart i mappene for de enkelte reguleringene. Riksarkivet har en egen samling av reguleringskart. Ordningen har stått ved lag siden bygningsloven i 1845 da det ble bestemt at kommunene skulle sende ett eksemplar av hvert reguleringskart til Riksarkivet. Vi gjør oppmerksom på at dette er kopier og ikke originalkartene.

Finnes det lister over utdeling av vitenskapelige stipendier og stipendierapporter?
Kirke- og undervisningsdepartementet hadde ansvar for utdeling av statsstipendier og visse legater. Kontoret for kirke og geistlighet hadde sakene fra 1823-1865, Skolekontoret D 1865-98, og etter 1898 ble de behandlet i 1. skolekontor D. I materialet finnes søknader med attester og andre vedlegg, samt innstillinger. Stipendierapporter er sjelden vedlagt. Riksarkivet har fått avlevert materiale frem til 1951.

Finnes det opplysninger om kirker hos dere?
I Riksarkivet finnes informasjon om Norges kirker fra begynnelsen av 1800-tallet til 1960-tallet i "prestegjeldsserien" i Kirke- og undervisningsdepartementet. Det ligger sjelden tegninger i kirkemappene. Før 1814 kan kirkeregnskapene ha opplysninger om kirker.

Hva slags opplysninger kan jeg finne om folk som har innvandret til Norge?
I 1901 ble Fremmedloven vedtatt. Den påla den enkelte reisende som kom til Norge å skaffe seg oppholdsbok hos politi eller lensmann. Protokoller over utstedte oppholdsbøker ble ført hos utsteder, slik at det er en mulighet for å finne opplysninger om innvandring lokalt i perioden 1901-1917. I Justisdepartementets arkiver i Riksarkivet vil en dessuten fra 1901 finne oversikter over utlendinger som av en eller annen grunn ble utvist fra landet.

Det ble innført pass- og viseringstvang for reisende til Norge 20.09.1917. Før denne tiden finnes det ingen sentrale registre over reisende til Norge. Inn- og utflytting skulle fra 1812 føres i kirkebøkene, men dette ble ikke fulgt opp av alle prestene. Disse listene er derfor ikke fullstendige. Etter 1845 krevde lovene presteattest for dem som flyttet til et annet distrikt. Disse opplysningene vil kunne finnes i prestenes attestsamlinger i Statsarkivene.

For tiden etter 1917 vil man kunne finne opplysninger om innvandrede personer i Sentralpasskontoret (Riksarkivet). Opplysninger finnes også i politikamrenes fremmedregistre som oppbevares i Statsarkivene.

Hvor kan jeg finne branntakster?
Branntakster finnes i arkivet etter Norges Brannkasse i Riksarkivet og i branntakstprotokoller i statsarkivene. Materialet i Riksarkivet er kopier av takstene, mens eventuelle skademeldinger finnes i lensmanns- og fogdearkiver i statsarkivene.

Jeg har nylig fått høre at min onkel ble dømt for landssvik etter 2. verdenskrig. Jeg vil gjerne finne ut om dette stemmer og om det er mulig å se på saken.
Dokumentene fra politiets etterforskning av folk som var mistenkte for landssvik finnes i det såkalte "landssvikarkivet" i Riksarkivet. Se her for mer informasjon om landssviksakene .

Er det nødvendig å bestille plass på lesesalen i Statsarkivet eller Riksarkivet?
Nei, vi har vanligvis god plass på lesesalen. Forskere med lengre prosjekter kan søke om å få tildelt forskerrom.