Alta

Alta og Kåfjord.

Alta lå opprinnelig under Talvik prestegjeld, men ble utskilt som selvstendig prestegjeld i 1862. Kirkebøker før 1858 og sjeleregister 1779-1800; se Talvik.

Ministerialbøker

1 1858-1878 10 Alta sokn.

2 1879-1892 09 Alta sokn.

3 1892-1904 10 Alta sokn.

4 1858-1880 06 Kåfjord sokn.

5 1904-1918 13 Alta sokn.

Klokkerbøker

1 1858-1878 08 Alta sokn.

2 1856-1880 08 Kåfjord sokn.

Lysningsbøker

45 1903-1921 02 Hele prestegjeldet.

Hammerfest

Hammerfest bysokn, Hammerfest landsokn, Måsøy og Kvalsund.

Til 1813 besto Hammerfest prestegjeld av soknene Hammerfest og Kvalsund. Ved kgl. res. 1813 ble også Måsøy prestegjeld lagt som annekssokn under Hammerfest, men utskilt igjen i 1857 (kgl. res. 04.12.1856 og 15.08.1857). Et kateketembete ble opprettet i Hammerfest ved kgl. res. 23.05.1863. Beboerne i Kvalsund fikk ved kgl. res. 15.06.1934 tillatelse til å bygge ny kirke.

Ministerialbøker

1 1743-1751 01 Hele prestegjeldet.

2 1751-1821 08 Hele prestegjeldet.

3 1821-1842 07 Hele prestegjeldet.

4 1843-1856 13 Hele prestegjeldet.

5 1857-1869 13 Hele prestegjeldet.

6 1869-1877 05 Bysoknet

7 1869-1884 04 Landsoknet

8 1878-1889 08 Bysoknet

9 1889-1897 08 Bysoknet

10 1898-1905 07 Bysoknet

11 1885-1897 07 Landsoknet og Kvalsund sokn.

12 1898-1908 04 Kvalsund sokn.

13 1898-1917 08 Landsoknet.

14 1906-1916 09 Bysoknet.

Klokkerbøker

1 1822-1850 10 Hammerfest og Måsøy sokn.

2 1851-1861 08 Hele prestegjeldet.

3 1862-1868 06 Hele prestegjeldet.

4 1869-1877 05 Bysoknet

5 1869-1884 05 Landsoknet

6 1876-1884 04 Bysoknet

Lysningsbøker

70 1869-1872 01 Hele prestegjeldet.

70 1891-1893 02 Hele prestegjeldet.

70 1893-1896 02 Hele prestegjeldet.

70 1896-1899 02 Hele prestegjeldet.

71 1899-1912 02 Hele prestegjeldet.

72 1912-1918 02 Hele prestegjeldet.

73 1921-1939 04 Hele prestegjeldet.

Sjeleregister

1800 01 Hele prestegjeldet.Manntall over konfirmert og ukonfirmert ungdom. Fra Vest-Finnmark prostis arkiv, pk. 17.

Diverse

1752-1768 01 Hele prestegjeldet. Seks blad av en kirkebok.

Karasjok

Karasjok var i sin tid et annekssokn i Kautokeino prestegjeld. Da Kautokeino i 1813 ble slått sammen med Kistrand, fulgte Karasjok med. Da Kautokeino i 1851 igjen ble eget prestegjeld, skilte de imidlertid lag og Karasjok forble et annekssokn under Kistrand prestegjeld. Karasjok ble selvstendig prestegjeld fra 01.05.1873 (jfr. kgl. res. 08.10.1872). Ved kgl. res. 30.09.1913 ble det tillatt å vigsle Beivasgiedde kapell. Liknende best. 05.06.1931 ga tillatelse til å bygge et kapell på Valjokholm i Karasjok prestegjeld; Valjok kapell.

Ministerialbøker før 1872 og klokkerbøker 1821-1829; se Kistrand. Se også Kautokeino.

Ministerialbøker

1 1872-1884 03

2 1885-1906 07

Kautokeino

Kautokeino og Karasjok (Afjuvarre).

Kautokeino er nevnt i 1751. Opprinnelig var prestegjeldet delt i Kautokeino hovedsokn og Afjuvarre annekssokn (senere kalt Karasjok). Ved reskr. 19.07.1793 ble soknepresten i Kautokeino fritatt for ansvaret for finnene i Porsangerfjorden, slik at han kun hadde ansvaret for finnene i Afjuvarre og/eller Karasjok, som hørte til hans egentlige prestegjeld. Reskr. 19.03.1813 bestemte at Kautokeino (og Afjuvarre) soknekall skulle slås sammen med Kistrand og bli eget prestegjeld (kgl. res. 30.01.1851). Kgl. res. 19.07.1927 ga tillatelse til å bygge et kapell på Masi. Om den gamle Masi fjellkirke; se Talvik.

Ministerialbok 1776-1805 mangler. Ministerialbøker 1805-1843; se Kistrand.

Ministerialbøker

1 1723-1776 03 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.

2 1843-1861 09 Hele prestegjeldet.

3 1862-1879 05 Hele prestegjeldet.

4 1877-1896 08 Hele prestegjeldet.

5 1896-1916 08 Kautokeino sokn.

Klokkerbøker

1 1862-1878 05 Hele prestegjeldet.

2 1877-1896 06 Hele prestegjeldet.

Lysningsbøker

21 1913-1919 01 Hele prestegjeldet.

Sjeleregister

1799 01 Hele prestegjeldet. Fortegnelse over konfirmerte. Fra Vest-Finnmark prostis arkiv, pk. 17.

Kistrand/Porsanger

Kistrand, Kjelvik, Kautokeino, Karasjok (Afjuvarre)

Prestegjeldet ble i eldre tid kalt dels "Kjelvik", dels "Porsanger" og dels "Kjelvik og Kistrand" etter soknene. Kjelvik var hovedsoknet, og der bodde presten inntil det ved reskr. 19.07.1793 ble fastsatt at Kistrand skulle være hovedsoknet og Kjelvik annekssokn. Soknepresten i Kistrand ble samtidig pålagt ansvaret for finnene i Porsangerfjorden. Kautokeino (og Afjuvarre/Karasjok) ble sammenslått med Kistrand prestegjeld ved reskr. 19.03.1813. Ved en deling i 1851 ble Kautokeino igjen skilt fra Kistrand, mens Kara- sjok fortsatt skulle være annekssokn under sistnevnte prestegjeld (kgl. res. 30.01. 1851). Kjelvik annekssokn ble lagt til Måsøy prestegjeld ved kgl. res. 18.03.1861. Fra 01.05.1873 ble Karasjok gjort om til eget prestegjeld (kgl. res. 08.10.1872). Kgl. res. 04.06.1877 bestemte at soknepresten i Kistrand skulle holde tolv gudstjen- ester i året i Lakselv kapellkirke. Kgl. res. 17.06.1907 ga tillatelse til å bygge Børselv kapell. Ved kronprinsregt.s res. 15.01.1965 ble det fastslått at - regnet fra 01.01. s.å. - navnet skulle endres fra Kistrand til Porsanger sokneprestembete, i samsvar med kommunenavnet som hadde blitt endret året før.

Kirkebøker, Kautokeino, etter 1842; se Kautokeino.

Kirkebøker, Karasjok (Afjuvarre), etter 1871; se Karasjok.

Ministerialbøker

1 1764-1792 02 Kjelvik sokn.

2 1792-1830 03 Kjelvik sokn.

3 1825-1842 04 Kistrand og Kjelvik sokn.

4 1843-1860 09 Kistrand og Kjelvik sokn.

5 1860-1874 05 Kistrand sokn.

6 1875-1880 03 Kistrand sokn.

7 1881-1889 06 Kistrand sokn.

8 1890-1898 07 Kistrand sokn.

9 1805-1821 02 Kautokeino og Karasjok sokn.

10 1821-1842 06 Kautokeino og Karasjok sokn.

11 1840-1849 02 Kautokeino og Karasjok sokn.

12 1843-1871 09 Karasjok sokn.

13 1899-1907 08 Kistrand sokn. Konf. til 1906.

14 1908-1917 08 Kistrand sokn. Konf. fra 1907.

Klokkerbøker

1 1821-1829 02 Kautokeino og Afjuvarre sokn.

2 1862-1873 05 Kistrand sokn.

3 1874-1885 05 Kistrand sokn.

4 1885-1894 06 Kistrand sokn.

5 1895-1904 06 Kistrand sokn.

6 1905-1917 06 Kistrand sokn.

Lysningsbøker

30 1916-1918 01 Hele prestegjeldet.

Sjeleregister

1778 01 Manntallsliste. Fra Vest-Finnmark prostis arkiv, pk. 17.

Diverse

1820-1842 01 Kautokeino og Karasjok sokn. Eldre avskrifter av kirkebokinnførsler.

Lebesby/Kjøllefjord

Lebesby, Kjøllefjord, Omgang og Tana.

Inntil 1819 var Kjøllefjord hovedsokn i Lebesby prestegjeld. Kgl. res. 03.12.1819 bestemte at Lebesby heretter skulle være hovedsoknet. Navnet på prestegjeldet ble samtidig forandret fra Kjøllefjord til Lebesby. Det ble foretatt en regulering av prestegjeldene Lebesby og Vadsø ved kgl. res. 31.01.1846. Grensene for Lebesby ble trukket slik at halvøya mellom Lakse- og Tanafjord nord for Hopseidet, strendene av Eidsfjord, samt Måsøy og Hopsfjorden, ble liggende i Kjøllefjord annekssokn under Lebesby prestegjeld. Tana kapelldistrikt ble samtidig skilt fra Lebesby og gjort til anneks under et nyopprettet Næsseby prestegjeld (se Tana).

Ministerialbøker, Tana, etter 1845; se Tana. Klokkerbøker, Tana, 1846-1852; se Nesseby. Klokkerbøker, Tana, etter 1852; se Tana.

Ministerialbøker

1 1751-1816 04 Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.

2 1816-1833 04 Avskrift finnes ved statsarkivet. Konf. 1825-1832. Kommunikanter 1825-1841.

3 1833-1852 08 Avskrift finnes ved statsarkivet.

4 1870-1902 10 Lebesby sokn.

5 1870-1902 05 Lebesby sokn.

Klokkerbøker

1 1846-1862 04 Lebesby sokn.

Loppa

Loppa, Hasvik og Øksfjord.

Loppa prestegjeld er nevnt i reformatsen av 1589. Iflg. kgl. befaling 05.04.1720 ble Hasvik sokn lagt til Loppa prestegjeld, tidl. hadde det tilhørt Alta. Kgl. res. 02.09.1848 skilte ut Øksfjord fra Loppa som eget sokn. Ved kgl. res. 15.12. 1885 ble det tillatt å bygge kapell på Sørøya i Hasvik sokn; Galten kapell.

Ministerialbøker

1 1753-1784 06 Hele prestegjeldet.

2 1785-1822 03 Hele prestegjeldet.

3 1820-1848 06 Hele prestegjeldet.

4 1849-1868 09 Hele prestegjeldet.

5 1869-1878 06 Loppa sokn.

6 1879-1895 07 Loppa og Øksfjord sokn.

7 1879-1889 03 Hasvik sokn.

8 1889-1907 07 Hasvik sokn.

9 1895-1909 08 Loppa og Øksfjord sokn.

Klokkerbøker

1 1820-1849 06 Hele prestegjeldet.

2 1850-1880 07 Loppa sokn.

3 1853-1880 05 Hasvik sokn.

4 1864-1880 03 Øksfjord sokn.

Lysningsbøker

47 1897-1919 01 Hele prestegjeldet.

Måsøy

Måsøy, Kjelvik, Ingøy, Hjelmsøy og Slotten.

Måsøy var en tid et annekssokn under Kjelvik. Reskript 20.05.1746 skilte ut Måsøy som eget prestegjeld og gjorde det til hovedsokn for Ingøy, Hjelmsøy og Slotten. (Ingøy er forøvrig nevnt i reformatsen av 1589 som kirkested, mens Måsøy den gangen ikke nevnes.) Fra 1813 til 1857 ble Måsøy prestegjeld lagt som annekssokn under Hammerfest prestegjeld (kgl. res. 09.04.1814 og 04.12.1856/15.08.1857). Kgl. res. 18.03.1861 skilte Kjelvik annekssokn ut fra Kistrand prestegjeld og slo det sammen med Måsøy prestegjeld. Kjelvik ble senere eget prestegjeld (kgl. res. 16.06. 1911). - Kgl. res. 26.10.1895 ga tillatelse til å bygge Slotten kapellkirke. - Krognes skolehus på Rolvsøy ble tillatt vigslet til kirkelig bruk ved kgl. res. 04.04.1930.

Klokkerbøker før 1876; se Hammerfest.

Ministerialbøker

1 1806-1851 06 Måsøy sokn.

2 1852-1865 06 Måsøy sokn.

3 1866-1877 05 Måsøy sokn.

4 1878-1891 07 Måsøy sokn.

5 1892-1902 07 Måsøy sokn.

6 1861-1886 05 Kjelvik sokn.

7 1887-1899 05 Kjelvik sokn.

8 1900-1910 07 Kjelvik sokn.

9 1903-1914 09 Måsøy sokn. Kopi.

Klokkerbøker

1 1876-1888 06 Måsøy sokn.

2 1852-1875 08 Måsøy sokn.

3 1861-1886 05 Kjelvik sokn.

4 1887-1889 02 Kjelvik sokn.

Kommunikantprotokoller

1749-1804 05 Måsøy sokn.

26 1804-1805 05 Hele prestegjeldet.Inneholder også fødte.

Sjeleregister

1812-1813 01 Hele prestegjeldet.Manntall over ungdom. Fra Vest-Finnmark prostis arkiv, pk. 17.

Diverse

1884-1918 02 Kjelvik (Honningsvåg) "Graverduplikat" (døde).

Nesseby

Nesseby, Tana og Polmak.

Nesseby hørte opprinnelig til Vadsø, men ble ved kgl. res. 31.01.1846 opprettet som hovedsokn i sitt eget prestegjeld. Tana, som til nå hadde tilhørt Lebesby, ble et annekssokn i det nye prestegjeldet. I 1861 ble Tana imdlertid skilt ut igjen og ble eget prestegjeld, med unntak av Polmak-distriktet som ble værende i Nesseby. Kgl. res. 07.08.1847 ga tillatelse til å bygge Polmak kapell. Grensen mellom Nesseby og Vadsø på begge sider av Varangerfjorden ble fastsatt ved kgl. res. 27.02.1864.

Ministerialbok, Nesseby, 1821-1839; se Vadsø.
Ministerialbøker, Tana, før 1846; se Lebesby.
Ministerialbøker, Tana, etter 1846; se Tana.
Klokkerbøker, Tana, etter 1852; se Tana.

Ministerialbøker

1 1838-1855 04 Nesseby sokn.

2 1856-1864 05 Hele prestegjeldet.

3 1865-1876 06 Hele prestegjeldet.

4 1877-1884 05 Hele prestegjeldet.

5 1885-1906 05 Polmak sokn.

6 1885-1908 12 Nesseby sokn. Døde til 1898.

Klokkerbøker

1 1844-1861 03 Nesseby sokn.

2 1861-1868 03 Nesseby sokn.

3 1869-1876 03 Nesseby sokn.

4 1877-1884 04 Nesseby sokn.

5 1846-1852 03 Tana sokn.

6 1860-1876 02 Polmak sokn.

7 1877-1884 02 Polmak sokn.

8 1898-1917 01 Polmak sokn. Kun døde.

Diverse

1812-1813 01 Tana sokn. Eldre avskrift av kirkebokinnførsler.

Nordkapp/Kjelvik

Kjelvik er nevnt i reformatsen 1589. En tid var Kjelvik et annekssokn til Kistrand prestegjeld, som først ble kalt Kjelvik, senere Kistrand prestegjeld. Finnene i Laksefjorddistriktet utgjorde en anneksmenighet under dette prestegjeldet. Ved kgl. res. 18.03.1861 ble Kjelvik annekssokn isteden lagt under Måsøy prestegjeld. Kgl. res. 16.06.1911 opprettet Kjelvik som selvstendig prestegjeld. I 1954 skiftet prestegjeldet navn til Nordkapp sokneprestembete.

Kirkebøker før 1861; se Kistrand. Kirkebøker etter 1861; se Måsøy

Ministerialbøker

1 1911-1919 08

Fødselsregister

15 1916-1930 07

Sør-Varanger

Sør-Varanger, Neiden, Svanvik og Oscar II's kapell.

Distriktet på sørsiden av Varangerfjorden fikk egen kirke etter kgl. res. 18.03.1857. Da den var ferdig, ble distriktet utskilt fra Vadsø sokn og ble et eget sokn under Vadsø prestegjeld. Kgl. res. 30.05.1864 omdannet Sør-Varanger sokn til selvstendig prestegjeld. - Oscar II's kapell ved Jacobs elv ble innviet i 1869. - Stortinget bevilget 15.05.1899 penger til bygging av Neiden kapell. Vedtaket ble fulgt opp ved kgl. res. 08.06.1899. Det ble gitt lov til bygging av kapellet 01.12. 1900 (kronprinsregts. res.), og kapellet ble innviet i 1902. - Kgl. res. 23.09.1932 ga tillatelse til å bygge Svanvik kapell.

Kirkebøker før 1863; se Vadsø. Ministerialbok 1912-1919 mangler.

Ministerialbøker

1 1863-1872 06 Hele prestegjeldet.

2 1873-1877 03 Hele prestegjeldet.

3 1878-1891 08 Hele prestegjeldet.

4 1891-1908 12 Sør-Varanger sokn. Vigde og døde til 1906.

5 1919-1927 10 Sør-Varanger sokn.

6 1929-1938 12 Sør-Varanger sokn. Defekt. Vigde til 1937, begr. til 1939.

8 1909-1919 11 Sør-Varanger sokn.

Klokkerbøker

1 1863-1872 05 Hele prestegjeldet.

2 1873-1877 02 Hele prestegjeldet.

3 1878-1891 08 Hele prestegjeldet.

4 1891-1912 09 Hele prestegjeldet.

Fødselsregister

16 1915-1925 07 Hele prestegjeldet.

Talvik

Talvik, Alta og Kåfjord.

Alta og Talvik-distriktet utgjorde opprinnelig ett prestegjeld, med hovedkirke i Talvik. Hasvik sokn ble skilt ut fra prestegjeldet i 1720 (kgl. befaling 05.04.1720). Ved kgl. res. 25.02.1857 fikk Alta egen kirke og ble et selvstendig sokn. Alta og Talvik ble så delt i to prestegjeld, ved kgl. res. 27.09.1862. Masi fjellkirke ble bygget i 1721 og nedlagt 1768 eller 1778. Ved kgl. res. 23.12.1835 ble det tillat å bygge Kåfjord kapell. Dette kapellet var for arbeiderne og funksjonærene ved Alta (Kåfjord) kopperverk. Også de flg. kapeller ble tillatt bygget i Talvik: - Komagfjord kapell (kgl. res. 29.05.1886). - Langfjord kapell (kgl. res. 21.03.1890). - Leirbotn kapell (kgl. res. 16.11.1934).

Ministerialbøker, Alta, etter 1858, klokkerbøker, Alta, fra 1847, og klokkerbøker, Kåfjord, fra 1856; se Alta.

Ministerialbøker

1 1705-1729 04 Hele prestegjeldet.Avskrift finnes ved statsarkivet.

2 1729-1735 02 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.

3 1735-1752 04 Hele prestegjeldet.

4 1752-1772 04 Hele prestegjeldet.

5 1772-1798 04 Hele prestegjeldet.

6 1799-1812 03 Hele prestegjeldet.

7 1813-1821 03 Hele prestegjeldet.

8 1821-1837 08 Hele prestegjeldet.

9 1837-1852 12 Hele prestegjeldet.

10 1852-1864 08 Hele prestegjeldet.

11 1864-1877 06 Hele prestegjeldet.

12 1878-1886 07 Hele prestegjeldet.

13 1886-1897 07 Hele prestegjeldet.

14 1897-1905 07 Hele prestegjeldet.

15 1837-1847 04 Kåfjord sokn.

16 1847-1857 05 Kåfjord sokn.

17 1906-1915 08 Talvik sokn. Kopi.

Klokkerbøker

1 1847-1863 07 Talvik og Kåfjord sokn, Kåfjord til 1856.

Sjeleregister

1779-1800 06 Alta og Talvik sokn. Manntallslister 1779,1785,1787,1788,1789,1791,1792,1793,1794, 1795,1797 og 1800. Fra Vest-Finnmark prostis arkiv, pk. 17.

Tana, Berlevåg og Gamvik

Tanaområdet hadde tidligere ligget som anneksssokn først under Lebesby prestegjeld og fra 1846 under Nesseby prestegjeld. Som eget prestegjeld ble Tana opprettet ved kgl. res. 16.11.1861, med Tana som hovedsokn (distriktet Polmak fulgte ikke med). Også en del av Kjøllefjord annekssokn (fra Lebesby prestegjeld) ble lagt til Tana prestegjeld og kalt Gamvik annekssokn (den delen som ligger øst for en rett linje fra Nordkyn gjennom midtpunktet av Hopseidet). - Kgl. res. 28.08.1854 og 03.03.1856 ga tillatelse til å bygge bedehus i Gamvik. - Fra 01.01.1914 ble grensene mellom Tana og Gamvik sokn endret, slik at en del av Tana sokn ble overført til Gamvik. Samtidig ble en annen del av Tana sokn skilt ut ut til det nye Berlevåg sokn.

Ministerialbøker før 1846; se Lebesby. Klokkerbok 1846-1852; se Nesseby.

Ministerialbøker

1 1846-1861 08 Tana sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.

2 1861-1877 08 Tana og Gamvik sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.

3 1878-1891 07 Tana sokn.

4 1878-1892 03 Gamvik sokn.

5 1891-1903 08 Gamvik sokn.

6 1892-1908 05 Gamvik sokn.

7 1904-1918 12 Tana sokn.

8 1908-1920 05 Gamvik sokn. Levende fødte 1908-19, dødfødte 1910-19, konf. 1910-18 (+ to konf. 1908 andre steder og én konf. 1919 et annet sted), vidde 1908-18 (+ én innførsel 1919 og én 1920), døde 1908-19 (+ to begr. 1920), dagsregister 1910-18.

Klokkerbøker

1 1853-1868 06 Tana sokn.

2 1866-1877 06 Tana sokn.

3 1878-1890 09 Tana sokn.

4 1890-1903 08 Tana sokn.

5 1878-1891 04 Gamvik sokn.

6 1892-1909 04 Gamvik sokn.

Lysningsbøker

37 1891-1903 04 Hele prestegjeldet.

37 1914-1917 01 Hele prestegjeldet.

Vadsø

Vadsø by og landsokn, Vardø, Nesseby og Sør-Varanger.

Vadsø er nevnt i reformatsen av 1589. Den gang var det et anneks til Vardø, men fra 1694 skjedde det et skifte og Vadsø ble hovedsokn med Vardø som residerende kapellani. Vardø ble selvstendig prestegjeld i 1771. Vadsø prestegjeld var lenge delt i to sokn, Vadsø og Nesseby. Ved kgl. res. 03.12. 1819 ble Vardø prestegjeld lagt til Vadsø som annekssokn, men ble selvstendig igjen ved kgl. res. 07.05.1849. Nesseby ble skilt fra Vadsø og gjort til et eget prestegjeld sammen med Tana i 1846. (Se Nesseby og Polmak sokneprest-embete.) Av andre endringer kan nevnes: - Vadsø kirke lå først på Kirkeøen men ble flyttet til fastlandet og innviet der 1711. Den ble benyttet til 1861 og revet 1869. Ny kirke ble innviet 1861 på Galgebakken. - Kgl. res 18.03.1857 ga tillatlese til å bygge kirke på sørsiden av Varangerfjorden. Når den var ferdig, skulle distriktet omkring den skilles ut som et eget sokn med navnet Sør-Varanger sokn. Kgl. res. 30.05.1864 omdannet dette Sør-Varanger sokn til eget prestegjeld. - Grensen mellom Nesseby og Vadsø på begge sider av Varangerfjorden ble fastsatt ved kgl. res. 27.02.1864. - I 1939 ble det tillatt å bygge et kapell i Vestre Jacobselv.

Ministerialbøker, Vadsø by, 1839-1873 mangler.
Klokkerbok, Vadsø by og landsokn, 1854-1874 mangler.
Kirkebøker, Nesseby, etter 1839; se Nesseby.
Kirkebøker, Sør-Varanger, etter 1863; se Sør-Varanger.
Kirkebøker, Vardø, etter 1768; se Vardø.
Lister over vigde og døde, Vadsø by, finnes i Varanger sorenskriverarkiv ved Statsarkivet i Tromsø.

Ministerialbøker

1 1747-1768 02 Vardø sokn.

2 1764-1821 08 Vadsø sokn.

3 1821-1839 07 Vadsø sokn.

4 1854-1880 15 Vadsø landsokn

5 1873-1884 08 Vadsø bysokn.

6 1885-1895 06 Vadsø bysokn. Begr. til 1896.

7 1896-1916 09 Vadsø bysokn. Døpte og konf. til 1916, vigde til 1911, begr. til 1912.

8 1912-1930 04 Vadsø bysokn. Vigde og begr.

9 1881-1917 12 Vadsø landsokn. Døpte til 1915, konf. til 1914, vigde til 1912, begr. til 1917

Klokkerbøker

1 1843-1853 04 Vadsø by- og landsokn

2 1875-1884 05 Vadsø bysokn.

3 1881-1901 08 Vadsø landsokn

4 1885-1895 06 Vadsø bysokn.

5 1885-1901 03 Vadsø bysokn. Kun inn-/utflyttede.

Lysningsbøker

26 1861-1863 01 Hele prestegjeldet.

26 1863-1867 02 Hele prestegjeldet.

Vardø

Vardø by og landsokn, Vadsø og Makur.

Vardø fikk kirke allerede i 1307. I reformatsen 1589 er Vardø nevnt som et eget prestegjeld med annekssoknene Kiberg og Vadsø. Fra 1685 ble i tillegg Makur (Makkaur) tatt opp som annekssokn i Vardø. Soknepresten bodde i Vardø til 1694, da Vadsø kirke ble hovedkirke. Etter dette var Vardø med Makur et residerende kapellani under Vadsø inntil det ble utskilt som selv- stendig sokneprestembete i 1771. I årene 1819-1849 ble Vardø igjen lagt under Vadsø, som annekssokn (kgl. res. 03.12. 1819 og 07.05.1849). Kgl. res. 07.09.1934 ga tillatelse til å vigsle Makkaur skolekapell til gudstjeneste- bruk. Dette var en kombinert skole- og kapellbygning som var oppført i fiskeværet Makkaur.

Kirkebøker før 1769; se Vadsø.

Ministerialbøker

1 1769-1804 02 Hele prestegjeldet.

2 1805-1842 03 Hele prestegjeldet.

3 1843-1861 06 Hele prestegjeldet.

4 1862-1871 09 Hele prestegjeldet.

5 1872-1878 08 Hele prestegjeldet.

6 1879-1886 08 Vardø bysokn.

7 1886-1897 13 Vardø bysokn. Vigde til 1895.

8 1879-1887 04 Vardø landsokn.

9 1887-1898 06 Vardø landsokn.

10 1898-1907 15 Vardø bysokn.

11 1897-1911 06 Vardø landsokn (Båtsfjord).

Klokkerbøker

1 1844-1861 03 Hele prestegjeldet.

2 1861-1870 06 Hele prestegjeldet.

3 1871-1878 08 Hele prestegjeldet.

4 1879-1887 09 Vardø bysokn.

5 1887-1892 07 Vardø bysokn.

6 1879-1887 04 Vardø landsokn.

7 1887-1892 03 Vardø landsokn.

Diverse

1 1900-1914 05 Rekonstruert kirkebok. Døpte.

2 1915-1929 06 Rekonstruert kirkebok. Døpte.

6 1900-1925 05 Rekonstruert kirkebok. Døpte.