Slektsgranskning handler om å kartlegge slektskapsforhold fra fortiden.
Hvem var dine forfedre?
Historiske kilder kan gi oss svar.
De kan hjelpe oss med å gjøre slektstreet komplett,
og det er enkelt å komme i gang!

Begynn letingen i din nærmeste krets, snakk med nå levende slektninger.
Du kan bla i gamle dokumenter og du kan også se på gamle fotografier.
Dra gjerne på kirkegården.
Prøv å samle inn så mye informasjon som mulig.

Neste skritt er å oppsøke det lokale biblioteket.
Her finnes bygdebøker og annen lokal litteratur.

Deretter er tida inne for å oppsøke arkivene.
Det krever litt mer, men er også den mest spennende delen av slektsgranskningen.

Kirkebøker, folketellinger og arveskifter er de tre viktigste kildene vi har
om enkeltpersoner og slektskapsforhold.
Heldigvis er mange av kildene nå digitalisert.
De er lett tilgjengelige, 24 timer i døgnet fra din egen sofa - helt gratis.
Her ser du inngangssiden til Digitalarkivet.
Her finner du digitaliserte kilder fra Riksarkivet, statsarkivene og andre arkiver.
Dette er et lurt sted å starte jakten i arkivene.

Norge har hatt flere folketellinger.
Samtlige innbyggere ble talt opp og registrert.
Folketellingene forteller oss hvor folk bodde og sammen med hvem.
Og de gir informasjon om alder og familieforhold.
På digitalarkivet finner du folketellinger og manntall fra 1600-tallet og frem til 1910.

Kirkebøkene var gamle dagers folkeregister.
Her førte presten inn, dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser.
Han første også inn hvem som flyttet inn og ut av kirkesognet.
Kirkebøker er også blitt skannet.
Boksidene er tilgjengelige på Digitalarkivet.
Du kan selv lete deg frem i protokollene.
Dette kan ta tid, men det er morsomt når jakten gir resultater.
Ved hjelp av kirkebøker kan du nøste deg bakover i slekta.

Arveskifter er den tredje hovedkilden vi har.
Når noen døde og dødsboet ble fordelt ble arverett og
slektskapsforhold klarlagt og notert i skifteprotokollen.
Her kan du få navn og andre opplysninger om den avdødes nærmeste familie.
Skiftemateriale frem til omtrent 1850 finner du også på Digitalarkivet.
Der finner du dessuten flere andre kilder som kan være nyttige når du skal drive med slektsforskning.

Du er velkommen til å besøke lesesalene på Riksarkivet og statsarkivene.
I arkivene kan du finne mye informasjon som kan hjelpe deg videre.
Og, husk å notere ned det du finner slik at du finner frem i arkivene igjen senere!
Lykke til!