Landssvikarkivet

De 1200 hyllemeterne er en samling av de rettsdokumentene som oppsto ved alle landets politikamre i forbindelse med politietterforskningen og rettsforfølgelsen av de nordmenn som var mistenkt for å ha støttet okkupasjonsmakten 1940-1945.

Landssviksakene har nå passert 60 år, som normalt er sperrefrist for taushetsbelagte opplysninger. Men det er stor variasjon i alder innenfor denne gruppen saker. Noen av personene fikk strenge dommer for alvorlige forhold, andre fikk mindre bøter eller påtaleunnlatelser. Noen av sakene ble også tilført dokumenter og opplysninger helt opp til 1954, i noen få tilfeller enda lenger fram (benådning, inndriving eller ettergivelse av bot/inndragning, søknad om gjenopptakelse).

For mer informasjon om landssvikoppgjøret og arkivet, se artikkel i Arkivmagasinet nr. 03/09 .

Taushetsplikten

Opplysning om at en person har vært mistenkt, tiltalt eller dømt for et straffbart forhold er en taushetsbelagt opplysning etter vanlige regler. Saken kan i tillegg inneholde spesielt sensitive opplysninger om straff, tortur, andre kriminelle forhold eller familie- og helseforhold. Riksarkivaren har anledning til å forlenge taushetsplikten for landssviksaker ut over 60 år, med hjemmel i forskrift nr.1456 av 15.12.2006 (forvaltningslovforskriften).

Riksarkivaren har besluttet at sakene av praktiske grunner inntil videre må behandles som en helhet. Det medfører at de fremdeles bare vil være tilgjengelige etter særskilt søknad. Hver gang noen søker om å få se en landssviksak, gjøre vi derfor en vurdering av saken, med 3 mulige utfall:

  • Alle saksopplysninger har passert sperrefristen på 60 år, og er av en slik art at saken erklæres fritt tilgjengelig
  • Det finnes saksopplysninger som ikke har passert sperrefristen 60 år, saken er derfor ikke fritt tilgjengelig før dette skjer
  • Saken inneholder opplysninger av en slik art at Riksarkivaren forlenger taushetsplikten

Innsyn i landssviksaker

Alle som ønsker innsyn må sende skriftlig og signert søknad om dette til Riksarkivet. Søknaden må være konkret og gjelde sak angående bestemt person.

Personer som ble dømt eller som fikk sine forhold etterforsket etter krigen, har rett til partsinnsyn i egen sak. Les mer om hvordan du søker partsinnsyn .

Riksarkivaren kan innvilge innsyn i landssviksaker til forskningsformål, med hjemmel i forvaltningsloven § 13 d. Les mer om hvem som kan søke om innsyn for forskningsformål, og hvordan man går frem .