Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Kirkelige tjenester for norske flyktninger i Sverige startet høsten 1942 med en omreisende prest som drev sosialt arbeid, holdt gudstjenester og velsignet flyktningeekteskap. Snart kom det flere prester til, og arbeidet kom inn i mer faste former.

I 1943 ble det opprettet et eget prestekontor ved legasjonen i Stockholm. Kontoret ble ledet av en legasjonsprest og i 1945 var det 16 norske prester der. Det var et alminnelig ønske blant flyktninger å få kirkelige tjenester av en norsk prest, men regulært menighetsarbeide fantes bare på noen få større steder.

Noen tradisjonell organisering av menigheter eller prestegjeld fantes ikke. Flyktningene bodde spredt i forlegninger over hele Sverige og mange ble viet eller døpt i svenske kirker av svenske prester. Norske prester i Sverige hadde ikke vigselsrett og nordmenn i Sverige formaliserte sine eksteskap hos svensk prest eller annen svensk myndighet. Mange par mottok deretter kirkelig velsignelse av norsk prest. Praksis på dette feltet kom derved til å bli som for prester i Norge etter embetsnedleggingen i 1942.

Norske prester i Sverige, 19/3 1944.

Kirkehøytideligheten i Strängnäs 19/3-44 hvor 4 norske prester fikk sin vigsel blev en av de store begivenheter i norsk flyktninghistorie i Sverige. Bildet viser alle de norske prester i Sverige samlet under ett med unntagelse av pastor Johan Johnstad på Gottröra og pastor Asbjörn Hernäs. RA/PA-1209/Uc/67/8/S 5004

Par i sikte? Utsnitt av et bilde som viser norske flyktninger på Stockholms Centralstation før jul 1944

Par i sikte? Utsnitt av et bilde som viser norske flyktninger på Stockholms Centralstation før jul 1944. RA/PA-1209/Uc/68/4/S 5429


Prestekontoret i Stockholm førte kirkebok som omfattet hele det spredte norske flyktningesamfunnet og alle kirkelige handlinger utført av norske og svenske prester. Borgerlig inngåtte ekteskap mellom konfesjonsløse eller personer fra andre konfesjoner, er også med i kirkeboken. Det samme gjelder udøpte barn. Det vites ikke nøyaktig når kirkebokføringen tok til, men bøkene er ført i ettertid og opplysningene er hentet fra skjemaer, lister og meldinger fra ulikt hold. Dette øker muligheten for informasjonstap. Registreringen av døde og begravde omfatter perioden 1942-1945 og ekteviede 1941-1945.

1800 barnefødsler, 1760 brylluper og 160 begravelser er tallenes tale fra oppsummeringen norske myndigheter gjorde i 1945. Kirkebøkene inneholder innførsler for de langt fleste av disse, og gir en samlet oversikt over døpte, viede og begravde nordmenn i Sverige under krigen. Av de nye ekteskap ble omkring 1000 svenske kvinner gift med norske menn mens nærmere 200 norske kvinner ble gift med utenlandske menn, nesten alle svenske. De lave dødstallene tilskrives god helse og lav alder på den norske bosetningen i Sverige - bare 7% var over 45 år. Mange av de 160 dødsfallene skyldtes ulykker.

Kirkeboken har bl.a. opplysninger om avdødes navn, dødsdato, yrke, begravelsessted, fødselsdato og -sted og bosted i Sverige. Noen av de døde ble stedt til hvile i svensk jord, mens andre ble hjemsendt til fedrelandet. Begravelse eller bisettelse av døde norske borgere var et halvoffentlig norsk ansvar og det ble alltid sørget for en respektfull og verdig avskjed.

Kirkebokens ekteskapsregistrering har opplysninger om dato for vielsen, partenes navn og yrke, fødested, fødselsdato, hvor ekteskapet ble inngått og av hvilken vigselsmyndighet. Ekteskap mellom norske er fortløpende nummerert, mens ekteskap der bare en av partene er norsk står oppført med 0.

Norsk bisettelse i Skövde 1944

Norsk bisettelse i Skövde 1944. RA/S-2091/Ha/1/6

Kirkeboken i original oppbevares i Statsarkivet i Oslo, men finnes nå i skannet versjon på arkivverket.no/digitalarkivet .



.