Retningslinjer for transkriberingsarbeidet

Når det kommer til selve transkriberingsarbeidet, skal det utføres på samme måte som tidligere – etter standarden Kyrre  – og helst med DIS-Norges Windowsbaserte spesialprogram, Augustus . Dette vil du få mer informasjon om gjennom transkriberingsprosjektet i DIS-Norge . Når det gjelder korrekturlesing av datamaterialet mot originalen, er Arkivverket av den oppfatning at dette bør prioriteres, men DNF1814 vil også benytte transkripsjoner som ikke er korrekturlest. Enkeltstående transkripsjonsfeil der bokstaver er feillest eller stokket om ved inntasting kan ofte lukes bort ved å kjøre ut frekvenslister, som er mulig i Augustus. Verre er det selvfølgelig hvis personer eller handlinger rett og slett blir oversett og uteglemt fra registreringen, da er det kun korrekturlesing som duger – i det minste gjennom en opptelling mot originalkilden.

Når arbeidet er sluttført, oversendes datamaterialet til Arkivverket der det tilgjengeliggjøres så fort som mulig i Digitalarkivet med full kreditering av registrator(er). I tillegg blir det lastet inn i wikien for DNF1814.


Mulig å registrere et utvalg

På Digitalarkivet har det vært tradisjon for kun å legge ut transkriberte filer for «hele» kirkebøker – de enkelte listene er skrevet av for hele tidsspennet kirkeboka går over. Med andre ord har det vært vanlig for en kirkebok fra årene 1787–1814 å transkribere alle  viede for hele denne tidsperioden og ikke kun et utvalg. Denne framgangsmåten vil fremdeles være å foretrekke, men det vil nå også være mulig å transkribere kun perioden 1801–1814 med tanke på DNF1814-prosjektet.

I tillegg man må kanskje «skjøte på» listene fra den påfølgende kirkeboka for året 1815. På denne måten vil det være mulig å transkribere alt kirkeboksmateriale fra perioden 1801–1815 innen sommeren 2013. Det eneste vi krever er altså at transkriberingen må være fullstendig innenfor tidsspennet, slik at dataene enkelt kan slås sammen med en senere oppdatering av de gjenstående årene.


Viede først, deretter døpte og begravede

En annen kjøreregel som kan virke som en spissfindighet, men som absolutt har sin logiske forklaring, er at listene over viede  bør registreres først og sendes inn til Arkivverket fortløpende. Dette henger sammen med lenkingsarbeidet som skal gjøres mot datamaterialet. Kort fortalt er det mest effektive i et lenkingsarbeid at det i databasen allerede er registrert viede par når et dåpsbarn skal lenkes, slik at relasjonen mot riktig foreldrepar enkelt kan opprettes. Hvis ekteparet også er registrert som gifte i folketellingen 1801, er relasjonen dem imellom lagt inn på grunnlag av dette, og eksisterende barn i folketellingen og yngre barn kan dermed lenkes sammen til én familie.