Ved kongelig resolusjon den 8. august 1900 ble det bestemt å holde en folketelling i Norge natt til mandag 3. desember 1900. Tellingen skulle omfatte alle i landet og man skulle registreres der de var på tellingstidspunktet. På landet var tellingen administrert av soknepresten, sammen med lensmann og ordfører. Selve tellingen ble utført av skolelærere eller andre utvalgte personer.

Hoveddelen av originalmaterialet fra 1900-tellingen, som ble avlevert fra Statistisk Sentralbyrå i 1950, er fordelt på de respektive statsarkivene. Pakker med listene fra ekstrahusholdningene og skipslistene for hele landet oppbevares fortsatt hos Riksarkivet. 

Digitaliseringen av folketellingen

Digitaliseringen av tellingen er gjort i samarbeid mellom Digitalarkivet og Registreringssentralen for historiske data  (RHD). Dataene har ikke gjennomgått en god korrektur eller datakontroller. Vi er derfor kjent med at det forekommer både feil i avskrift og rene datafeil som utelatelser og duplikater.

Ekstrahusholdninger

De såkalte "ekstrahusholdningene" er lister over personer som natten til den 3. desember 1900 befant seg på ulike typer institusjoner. Dette var hoteller, pensjonater, internatskoler, fattighus, barnehjem, aldershjem, sykehus, fengsler, militære kaserner, arbeiderboliger osv. For slike institusjoner ble det ved folketellingen ført ordinære personlister både i byene og på landet, og listene var opprinnelig nummerert og plassert sammen med tilsvarende lister for private boliger (leiligheter, hus, gårder, bruk og plasser). Under bearbeidingen av tellingsmaterialet i årene etter 1900 har imidlertid Det statistiske Centralbyraa fjernet disse institusjonslistene fra resten av materialet for særskilt bruk. Originallistene er siden aldri blitt lagt tilbake på plass, men dette er nå gjort i den databehandlede utgaven, der de etterregistrerte dataene for ekstrahusholdningene er flettet inn på rett plass i de kommunevise datafilene. Ekstrahusholdningene inneholder til sammen 16.609 personinnførsler , fordelt på 159 av de 482 kommunene (31 byer og 128 herreder) som ble dataregistrert av Teleslekt i 1993-98.

Skipslister

Skipslistene tilhørende folketellingen 1900 er lister med opplysninger om mannskaper og skip som natten til 3. desember 1900 lå i havn i Norge, i havn i utlandet eller befant seg i åpen sjø mellom to havner. Opplysninger om skipene i havn i de norske byene, i utlandet eller i åpen sjø er ført i spesielt utformede skjemaer for skip og skipsmannskaper. Dette er de virkelige skipslistene. De inneholder 25.865 personinnførsler  fordelt på 2628 fartøyer. 

Det ble også ført lister med opplysninger om skip og mannskaper i havn i de norske herredene , både langs kysten og ved de store sjøene i innlandet. I fiskehavna Flaavær i Herø herred på Sønnmøre er det f.eks. ført opp hele 71 fartøyer. Disse skips- og mannskapsopplysningene ble ført i ordinære personlister, og listene var opprinnelig nummerert og plassert sammen med tilsvarende lister for ordinære bosteder (gårder, bruk og plasser). Under bearbeidingen av tellingsmaterialet ble også disse "skipslistene" fra herredene fjernet fra resten av materialet for å behandles sammen med de øvrige skipslistene, og de ble aldri lagt tilbake på plass. Dette er imidlertid gjort i den databehandlede utgaven, der de etterregistrerte "skipslistene" er flettet inn på rett plass i datafilene for herredene. Disse listene inneholder 1337 personinnførsler , fordelt 291 fartøyer i 88 kommuner. 

Bearbeiding av data i 2013-utgaven

I 2013 flyttet vi dataene fra gamle søkesider. I den forbindelse har dataene gjennomgått noe vasking, men det er fremdeles en god del korrektur og opprydding i dataene som gjenstår. 

Nytt i 2013-utgaven av den digitale 1900-tellingen:

  • Norske skip som lå til havn ved norske havner på tellingstidspunktet er nå alle lagt inn i kommunen for den aktuelle havnen. Noen av disse vil også forekomme i den rene skipslisten (se neste punkt) og i slike tilfeller vil det være duplikate skipslister.
  • Norske skip som lå i utenlandske havner eller mellom to havner på tellingstidspunktet og noen av skipene ved norske havner ligger samlet i en egen skipsliste
  • Duplikate huslister som har oppstått ved en feil i dataene da de lå på de gamle søkesidene for Digitalarkivet er fjernet.

Kjente mangler i både den originale og transkriberte utgaven av folketellingen fra 1900

Originalmaterialet til folketellingen 1900 er dessverre langt fra komplett. Personlistene for én hel kommune og deler av andre må ha kommet bort hos Det statistiske Centralbyraa før materialet ble avlevert til Arkivverket. Pr i dag er følgende større, permanente mangler kjent:

  • Bærum herred i Akershus (Vestre Bærum prestegjeld, 3219 hjemmehørende personer)
  • Risør kjøpstad i Aust-Agder (2 av 3 tellingskretser, 2249 hjemmehørende personer)
  • Siredalen herred i Vest-Agder (hele, 1644 hjemmehørende personer)
  • Skien kjøpstad i Telemark (93 huslister fra krets 1-29 + hele krets 30-35, ca 3000 hjemmehørende personer)
  • Tysnes herred i Hordaland (Tellingskrets 3, 589 hjemmehørende personer)

I tillegg mangler et stort antall enkeltstående huslister (byene) og personlister (herredene) fra hele landet. F.eks. mangler ca. 70 huslister fra Bergen og ca. 50 fra Trondheim. En nøyaktig oversikt over manglende tellingslister vil bli utarbeidet og publisert etter hvert.

I den delen (ca. 20%) av 1900-tellingen som er registrert eller disponeres av RHD , mangler ekstrahusholdninger tilhørende 23 landkommuner, og skipslister tilhørende 24 landkommuner. Materialet vil bli komplettert i Digitalarkivet når tilleggene er ferdig registrert og plassert i kommunefilene av RHD.