Ved kongelig resolusjon den 23. september 1910 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en ”almindelig Folketælling” i Norge per 1. desember samme år. Tellingen skulle omfatte hele landet, dvs. alle bosteder i bygd og by. I tillegg ble sjøfolk om bord i norske og utenlandske fartøyer i norske havner eller i norsk farvann ført opp i egne skipslister.

Tellingen var nominativ, dvs. at hver enkelt person skulle føres opp med navn i tellingslistene. Dette var den sjette folketellingen av denne typen som ble gjennomført i Norge (tidligere i 1801, 1865, 1875, 1891 og 1900). Selve tellingsarbeidet ble påbegynt torsdag den 1. desember og ble fullført et par uker senere.