Riksarkivet begynte arbeidet med å skanne kirkebøker fra mikrofilm i 2004. Statsarkivene fikk i oppgave å indeksere bildene. 8. november 2005 ble brukertjenesten for framvisning av og navigering i skanna kirkebøker lansert. I 2007 var ca. 11 000 kirkebøker med ca. 2,25 millioner bilder lagt ut, og prosjektet med å digitalisere kirkebøker fra mikrofilm var dermed avsluttet. Bare et lite antall kirkebøker måtte holdes tilbake, enten fordi mikrofilmingen var ufullstendig eller på grunn av andre tekniske årsaker.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har statsarkivene fått avlevert mange kirkebøker som ikke har blitt mikrofilmet. Disse må skannes med bokskanner, i likhet med kirkebøkene som viste seg å være ufullstendig mikrofilmet. Riksarkivet og statsarkivene har hatt skanning av nylig avleverte kirkebøker som en prioritet i 2011, og etter hvert som dette materialet blir indeksert, vil brukerne kunne finne praktisk talt alle avleverte kirkebøker på internett. Noe etterslep vil det likevel alltid være i forbindelse med avleveringer. Dessuten vil en del av de nyeste kirkebøkene - særlig klokkerbøker - ikke bli lagt ut av hensyn til personvern.

Høsten 2010 ble det publisert borgerlige vigselsbøker for Bergen byfogd og sorenskriver- og byfogdembetene i Akershus og Østfold. Selv om borgerlige vigselsbøker på ingen måte er kirkebøker, er innholdet svært likt. Av praktiske årsaker er vigselsbøkene derfor publisert sammen med kirkebøkene.

Mange av kirkebøkene blir også transkribert og publisert i Digitalarkivets database slik at det er mulig å søke i informasjonen i kirkebøkene. Selv om de transkriberte dataene utgjør mange millioner poster, er det likevel bare noen få prosent av alle tilgjengelige kirkebøker.

Under transkribering blir alle data fra en liste/handling i en kirkebok tastet etter en standard for kirkebokregistrering, Kyrre. Dataene blir så publisert i Digitalarkivet og er dermed søkbare. Alle data blir samlet i en stor database, så det er mulig å søke gjennom alle transkriberte kilder eller å foreta et utvalg som det skal søkes i. Det er også mulig å søke i dataene utfra kirkeboksliste eller handling (dåp, vielse, gravferd osv.). Les mer om det under transkriberte kirkebøker.

Arbeidet med transkriberingen av kirkebøker gjøres dels i Arkivverket, men mesteparten av arbeidet foregår hos privatpersoner, foreninger og ikke minst DIS-Norge. Disse transkriberer kirkebøker på eget initiativ og leverer det til Digitalarkivet for publisering. Privatpersoner og foreninger er selv ansvarlig for dataene sine og får gjesterom i Digitalpensjonatet, mens DIS-Norge har en samarbeidsavtale med Riksarkivaren og overlater dataene til Arkivverket.