Mange pantebøker fra Finnmark gikk tapt under 2. verdenskrig. Derfor har oppmålingsprotokollene fått stor betydning for dokumentasjon av eiendomsgrenser og -rettigheter i fylket.

Oppmålingsprotokollene inneholder oppmålingsforretninger – eller skyldsetnings- og skylddelingsforretninger – for eiendommer. Man finner grensebeskrivelser for eiendommene og også skyldansettelse, foruten navn på eiere m.m. Forretningene danner grunnlag for de tinglyste skylddelingene (deling av privat grunn), og for de såkalte amtsskjøtene (også kalt kongeskjøter og fylkesskjøter). De sistnevnte er eiendommer utskilt fra statsgrunn. Oppmålingsprotokollene er autorisert for lensmennene, og det var disse - eller noen på deres vegne - som foretok forretningene.

Protokollene kan være autorisert som eksempelvis skylddelingsprotokoll, protokoll for jordoppmålinger, jordutmålingsprotokoll eller oppmålings- og skyldsetningsprotokoll. Med et samlebegrep kaller vi dem oppmålingsprotokoller.

Fra 1896 ble amtsskjøtene innført i amt-/fylkesmannens kopibøker, så når det gjelder eiendommer utskilt fra statsgrunn fins det også andre alternativer. Det er i tillegg bevart oppmålingsprotokoller i andre arkiv enn lensmennenes, bl.a. i kommisjonsarkiv. Se oversikt over oppmålingsprotokoller i Finnmark i arkivkatalog nr. 505.

Følgende oppmålingsprotokoller er tilgjengelige: