Norges Bank ble etablert i 1816 som et privat aksjeselskap. Grunnfondet skulle være på mellom 2 og 3 millioner speciedaler sølvverdi. Det var ikke mulig å reise denne kapitalen med frivillige innskudd. I stedet kunngjorde kongen 23. desember 1816 at kapitalen skulle drives inn med tvang. Minstesummen 2 millioner speciedaler ble derfor utliknet på landets formuer. Sølvskatten 1816 er det vanlige navnet på dette tvungne aksjeinnskuddet.

Riksarkivet har på oppdrag fra Norges Bank transkribert hele sølvskatten 1816. Lenke til både skannet og transkribert versjon av sølvskatten finner du i Snarvei-menyen til høyre.

Dokumentasjon

Sølvskatten 1816 er transkribert av Riksarkivet på oppdrag fra Norges Bank i tidsrommet oktober 2013 til mai 2014. Unntak er lister for Nordland, Troms og Finnmark som er transkribert av Registreringssentral for historiske data (RHD) ved Universitetet i Tromsø, og bearbeidet av Riksarkivet for å følge prosjektets registreringsinstruks.

Det er gjennomført strukturell kvalitetskontroll på hele materialet.

Feltene for bostedsnavn, fornavn og etternavn er korrekturlest for hele materialet, bortsett fra for følgende fogderier, som vil bli korrekturlest ved leilighet:

  • Fosen fogderi
  • Strinda og Selbu fogderi
  • Orkdal og Gauldal fogderi

I tillegg er det gjennomført fullstendig korrekturlesing (av alle felt) for:

  • Jæren og Dalane fogderi
  • Molde kjøpstad
  • Nordmøre fogderi

Generelt for transkriberingen

  • Hvis et nummer er ført på forsiden av legget (omslaget), er det registrert i feltet ”Legg”.
  • Anmerkninger på forsiden av legget eller i innledningen som inneholder opplysninger om selve kilden (når sendt til bankdireksjonen i Trondheim osv), er ikke registrert.
  • Opplysninger kan være ført i andre kolonner (felt) enn der vi vanligvis forventer å finne dem. Dette særlig hvis skjemaet har færre kolonner enn vanlig. Opplysningene er da ført der hvor de hører hjemme i forhold til datafeltene. Dette kan gjelde opplysninger om aksjebrevnummer , om banken har kjøpt brevet, og at stillingstittelen ikke har egen kolonne, men for eksempel ført foran fornavnet. Det at en opplysning står i et annet felt enn forventet er ikke nødvendigvis kommentert av registrator (egen kommentar, symbol ”E:” eller [ ]).
  • Ord og tegn som viser til gjentakelse, for eksempel ibidem, ditto, do., ligesaa og tilsvarende forkortelser (gjentagelsestegn og klammeparenteser) eller der det går fram implisitt gjennom bruk av kolonner at ett/flere ord gjelder for flere personer, er dette/disse erstattet med det eller de ordene det hevnviser til. Slike erstatninger er ikke markert med spesialsymbol (for eksempel *).
  • I feltet ”Nr” er både matrikkelnummer, husnummer eller andre lokale nummereringer være registrert.
  • Det forekommer, spesielt i byene, at manntallene er satt opp etter matrikulerte eiendommer. Hvis en eiendom er ubebodd og ingen person knyttes til eiendommen, skal eiendommens navn registreres som ”Bosted”, mens fornavnsfeltet er utfylt med ”!!”. Et eksempel er ”Schaffteløkken” der ”Schaffteløkken” registreres som bosted, men ”Schafftes Løkke” er registrert med bosted ”Løkke” og Etternavn ”Schaffte”.
  • Det er flere enker som forekommer i materialet og som ikke er registrert under eget navn, som ”Gustav Aalstrøms enke”. Under fornavn er da registrert ”!!”. Hvis tidligere mann hadde et slektsnavn eller gårdsnavn, er dette registrert også for enken etterfulgt av ”*”. Hvis mannen kun er oppgitt med sen-navn blir dette ikke registrert på enken.
  • Forkortelser for -sen eller -datter og lignende, er transkribert kildetro slik de står med forkortelsestegn, som er ett punktum. Andre forkortelsestegn (for eksempel ”:”) er erstattet med punktum.
  • Etternavnsfeltet inneholder farsnavn og eventuelle slektsnavn, eller navn på husmannsplasser og lignendesom følger etter personnavnet. Hvis det ikke er oppgitt noe etternavn, står feltet tomt.Initialer er oppført i fornavnsfeltet hvis man ikke med sikkerhet vet at det viser til et farsnavn eller slektsnavn.
  • Det forekommer at firmaer og andre virksomheter er innskytere. Slike firmanavnet er registrert i fornavnsfeltet selv om det ikke kan knyttes til et personnavn (”Christiania Spiegelværk & Compagnie”).
  • Hvis innskyters navn er et eiendomsnavn (”Rådmannens Gaard”), er dette registrert både i fornavns- og bostedsfeltet.
  • Hvis kjønn ikke er mulig å bestemme (flere arvinger, et dødsbo eller selskap), er feltet tomt.Betegnelsen ”Madame” er registrert under stilling siden dette også kan antyde også en sosial posisjon og ikke bare sivil status.
  • Hvis det er flere innskytere til samme sum på samme gård, er summen oppført kun for den første personen med henvisning om ”Felles innskudd” eller lignende. For de andre innskyterne er gitt henvisning til den første. Hvis den man deler innskudd med ikke er oppført under samme gård (eller et annet bruk), oppføres både navn og gård som referanse, som ”Felles innskudd med Hans Larsen på Woxen” (eller i byer med henvisning til eiendomsnummer).
  • Summene (”Transport” og ”Lateris”) er ikke registrert.
  • Brøker er registrert som flere tegn (”1 1/2” og ”3/4”), og ikke ett symbol (ett tegn), som for eksempel ”1 ½” og ”¾”.Hvis innskuddssummen er oppgitt med en brøk, er hele summen oppført i feltet for spesidaler  ”16 2/3”.
  • I summer markerer gjentagelsestegn (”) at feltet er tomt. Tegnet er erstattet med tallet ”0”.
  • Hvis aksjebrev deler eiere, er dette registrert på samme måte som over, som ”Felles aksje med <navn> >evnt. <bosted>”.
  • I anmerkningsfeltet er alt registrert  som ikke passer inn i feltene – tillegg med forskjellige skrift fra forskjellig tid: ”Actbr No 8486”, ”til Chr. A. Lorik & Sønner p 2050 Sp”), ”Kiøbt af Banken” eller ”JNo 861/2
  • Anmerkningsfeltet inneholder også en sammenhengende, bokstavrett avskrift av for eksempel innskyters navn når dette er splittet opp på flere felt eller at konteksten må klargjøres, for eksempel ” Madame Anne, Sal. Berthelsens Enke”, ”Niels Helgesens Arvinger”, ”Birger Hansøn Tonsens Boe”, ”Herlof Herlofsens Enkes Arvinger”, ”Olle Nielsen Baches Søn”, ”Hans og Bent Olssønner ” eller ”Johannes Børn”.

Spesialsymboler

Symbol Eksempel Forklaring
*

”Jacob Edisen… hans Søn Edis”

registreres som:

Edis Jacobsen*

 

Larsen* !Larssønner

Brukes for å markere (manglende) ord og navn som er konstruert og tilføyd av registrator ut fra konteksten. Dette gjøres ved å sette ”*” rett etter navnet eller ordet.

Stjerne må brukes etter hvert ord som er konstruert, som ”Gudbrandsdalen* fogderi*”.

Hvis det går implisitt fram av kilden at en søskenflokk har samme farsnavn som det først oppførte barnet (for eksempel med gjentagelsestegn), kan farsnavnet kopieres til neste barn uten at det markeres med spesialsymbol.

Hvis det ikke er innført gjentagelsestegn, utføres transkriberingen som i første eksempel, også for søskenflokker som er innført under hverandre.

Markeringen med ”*” brukes også i kombinasjon med spesialsymbolet ”!...!”, se under.

??

Folchvard??

??

”3??”

”JNo 360/????

Doble spørsmålstegn i slutten av et ord betyr at hele ordet er utydelig og tolkningen usikker.

To spørsmålstegn alene i et tekstfelt betyr at ordet er uleselig.

Doble spørsmålstegn kan også representere ett siffer. Disse eksemplene kan eksempelvis tilsvare ”35” eller ”JNo 360/23”.

Hvis et ord, navn eller tall mangler fullstendig og konteksten tilsier at det burde vært innført, skal ”!!” benyttes.

Doble spørsmålstegn på slutten av eksemplet kan tilføres for å angi at korrekturlesing er nødvendig.

!!

Ole Gundersdatter!!

!!

To utropstegn i slutten av et ord markerer at denne opplysningen opplagt må være feil. Bør følges av registrators merknad (se ”E:”).

Skal også benyttes dersom en (forventet) opplysning mangler helt i originalkilden, men bare i felt som normalt skal fylles ut, for eksempel gårdsnavn, fornavn (minimumskrav for identifisering) og en innskuddssum.

%%

Jensen %Hansen%

%anf: i Gen: Qv: med 25 s%

%12%

%%

Skal benyttes til å markere at tekst er overstrøket.  Ett ord eller en setning som er overstrøket skal markeres med ”%” før og etter det som er strøket over. Hvis opplysningen er korrigert, skal det registreres rett foran det som er strøket over med ett mellomrom (blankt tegn) foran første ”%”.

Hvis en hel innførsel er overstrøket skal alle opplysningene registreres, men ”%” skal ikke settes inn i hvert enkelt felt. I stedet settes ”%” foran og bak tallet i feltet ”Nr.”. Hvis nummer mangler, registreres kun ”%%” i feltet.

!

Mogens* !Mogems!

Rasmus !Rasmas!

Larsen* !Larssønner!

Hvis et ord er forkortet og forkortelsen skal løses opp eller ved behov for å rette opp en opplysning, kan dette markeres ved at ett eller flere ord markeres med utropstegn ”!” før og etter ordet/ordene som skal korrigeres.

Den foreslåtte korrigeringen skal registreres foran det som står i originalen med et mellomrom (blankt tegn) før første ”!”. I tillegg tilføres en ”*” bak det tilførte ordet for å vise at opplysningen er konstruert.

Dette er særskilt nyttig når fornavn opplagt er feilstavet, eller når en søskenflokk er gitt samme farskapsbetegnelse og personene skal registreres på individnivå. Denne metoden må ikke benyttes for å normalisere navn, og kun benyttes ved grove, opplagte feil basert på den aktuelle kontekst, for eksempel ved sammenligning av prestens vanlige skrivemåte.

@ Even@Sven Brukes som skilletegn mellom to alternative opplysninger dersom det ikke er mulig å avgjøre hvilken av de to som er den korrekte. 
[ ] eller E: E : I kilden står det ”hans Søn”

Tekst satt innenfor hakeparentes eller som følger ”E:” markerer at merknaden er lagd av registrator..

De to spesialsymbolene skal kun benyttes i feltet Anmerkninger. Hvis opplysninger finnes i andre kolonner i originalen enn forventet, er det likevel ikke nødvendig med en egenkommentar. Opplysningene registreres i riktig datafelt uten ytterligere kommentar.

Originalens merknad registreres i utgangspunktet slik de står (kildetro) uten bruk av anførselstegn.

Hvis det derimot siteres fra originalen i registrators merknad, må teksten plasseres mellom doble anførselstegn (”…”).

Egenmerknad kan bestå av  en variasjon mellom ”E:” og ”[ ]”. Det kan være en fordel å benytte ”[ ]” for egenkommentar siden disse merknadene da kan plasseres inn i setninger for bedre å forklare hva/hvem originalens merknad gjelder. Det vil også være enklere å identifisere hvilket felt i posten merknaden tilhører dersom feltnavnet skrives i hakeparentes rett før originalens merknad.