Terminologi

Listen er begrenset til begreper som er benyttet i Arkivhåndboken for offentlig forvaltning. Kursivering  i en definisjon angir at ordet eller begrepet finnes som eget oppslagsord i listen.

Administrasjonssjef Kommunelovens betegnelse på den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon. Vanligvis benyttes tittelen rådmann eller fylkesrådmann. I kommuner med parlamentarisk styreform (p.t. Oslo og Bergen) er administrasjonssjefens ansvar og myndighet tillagt byrådet.

Aktivt arkiv Arkiv (1)  som er i daglig bruk hos arkivskaper . Første fase i arkivmaterialets livssyklus . Se også dagligarkiv .

Arkiv

  1. Dokumenter  som blir til som ledd i en virksomhet, det vil si dokumenter som mottas eller produseres som ledd i virksomheten (1)  hos en arkivskaper  og samles som resultat av denne virksomheten (også kalt enkeltarkiv ). 
  2. Oppbevaringssted for arkiv (1) .
  3. Organisatorisk enhet som utfører oppgaver knyttet til arkiv (1) , også kalt arkivtjeneste .
  4. Det samme som arkivdepot .

Arkiv- og saksbehandlingssystem System for arkivering og saksbehandling. Vanligvis brukt om systemer for elektronisk arkivering og saksbehandling. Se også arkivsystem  og saksbehandlingssystem .

Arkivansvarlig Arkivforskriftens betegnelse (§ 2-1) på den som har det daglige ansvar for arkivarbeidet i et offentlig organ , og som leder organets arkivtjeneste. Vanligvis benyttes tittelen arkivleder .

Arkivbegrensning Å holde utenfor eller fjerne fra arkivet dokumenter som verken er gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon, jf. arkivforskriften § 3-18.

Arkivbestand Den samlede bestand av arkivmateriale  hos en arkivskapende enhet eller et arkivdepot .

Arkivbestandig medium Se arkivholdbart medium .

Arkivdanning Det å danne eller skape arkiv (1) . Også brukt som fellesbetegnelse på de to første fasene i arkivmaterialets livssyklus  (aktivt arkiv  og bortsettingsarkiv ), dvs. de fasene hvor arkivskaper har ansvaret for materialet (arkivdanningsfasen).

Arkivdanningsfunksjoner De funksjoner (hos en arkivskaper ) som er knyttet til arkivdanningen . Se også arkivfunksjoner .

Arkivdel En vilkårlig definert del av et arkiv (1).  Vil ofte være definert identisk med arkivserie , men behøver ikke være det.

Arkivdepot Institusjon eller annen organisatorisk enhet hvor bevaringsverdig arkivmateriale oppbevares permanent. Arkivdepotet avlaster arkivskaperen  for lagring av eldre arkivmateriale  og legger forholdene til rette for betjening av brukere som er interessert i materialet.

Arkivdokument Dokument  som mottas eller produseres som ledd i den virksomhet  et organ utøver, og som ikke er gjenstand for arkivbegrensning.  Se også saksdokument .

Arkiveksemplar Det eksemplar som arkiveres når et dokument  finnes i flere eksemplarer.

Arkivering Det å plassere et dokument  i organets arkiv (1, 2) . For arkivmateriale på papir benyttes også betegnelsen arkivlegging , for elektronisk materiale snakker man vanligvis om lagring.

Arkivformat Standardisert format  for elektronisk arkivering  og langtidslagring av dokumenter . Spesifisert i Riksarkivarens forskrift kapittel VIII. Se også Produksjonsformat .

Arkivfortegnelse Fortegnelse (liste) over arkivmateriale som for eksempel benyttes ved bortsetting . Se også Arkivliste .

Arkivfunksjoner De funksjoner som er knyttet til arkivarbeidet både hos arkivskaper  og i arkivdepot . Arkivfunksjonene omfatter både arkivdanningsfunksjoner  og depotfunksjoner , men benyttes ofte synonymt med arkivdanningsfunksjoner.

Arkivinstruks Instruks for arkivarbeidet hos én eller flere arkivskapere . Før arkivloven med forskrifter trådte i kraft, var det felles instrukser for arkivarbeidet i statsforvaltningen, fastsatt ved kongelig resolusjon. Nå benyttes begrepet først og fremst om interne instrukser i en kommune, en statlig etat eller et enkelt offentlig organ .

Arkivinstitusjon  Se Arkivdepot .

Arkivholdbart medium Medium  for lagring av arkivmateriale som er holdbart over lang tid. For papir kreves det at man oppfyller den internasjonale standarden for permanent papir .

Arkivkatalog Katalog (fortegnelse) over arkivmateriale i et arkivdepot . En tradisjonell arkivkatalog består vanligvis av en innledning med overordnede opplysninger om arkivskaperen  og arkivet (1)  og en arkivliste. Det er gjerne én eller flere slike kataloger for hvert enkeltarkiv . Men det finnes også overordnede kataloger som gir oversikt over arkivskapere og arkiver. I dag produseres arkivkatalogene vanligvis i et elektronisk system, en katalogdatabase , hvor strukturen kan være nokså forskjellig fra de tradisjonelle katalogene.

Arkivkode En kode («verdi») som tildeles den enkelte sak  i sakarkivet  ut fra et ordningsprinsipp  i en arkivnøkkel . Alt etter hvilket ordningsprinsipp som er benyttet, kan arkivkoden enten være en emnekode  eller en objektkode , og den kan bestå av tall, bokstaver og andre tegn eller en blanding av disse. Tildeling og påføring av arkivkode kalles klassering .

Arkivleder Daglig leder for arkivarbeidet og arkivtjenesten  i et organ. Arkivforskriften benytter betegnelsen arkivansvarlig  om denne funksjonen.

Arkivlegging Det å plassere et dokument  i organets arkiv (1,2). Se også Arkivering.

Arkivliste Liste over innholdet i et arkiv (1) . Arkivlisten beskriver vanligvis innholdet i de enkelte arkivstykker , mapper  og/eller dokumenter.

Arkivlokale Rom der man oppbevarer arkivmateriale over lengre tid, jf. arkivforskriften § 4-1.

Arkivmappe Mappe der man samler arkivdokumenter  som hører sammen. Vanligvis benyttes en mappe (eller flere) til å samle saker  som har felles arkivkode. Den enkelte sak ligger da i et eget (saks)omslag .

Arkivmateriale Generell og kollektiv betegnelse på arkivdokumenter . Arkivloven benytter begrepet arkiv i samme generelle betydning.

Arkivmyndighet Myndighet til å gi bestemmelser og pålegg om arkivarbeid og arkivfunksjoner. I håndboken brukes begrepet i bestemt form, dvs. arkivmyndigheten, for å angi den myndighet Riksarkivaren  har overfor offentlige organer etter arkivloven og arkivforskriften.

Arkivnøkkel System for ordning av sakarkiv ,  basert på ett eller flere ordningsprinsipper . Arkivnøkkelen beskriver inndelingsprinsipp(er)  og rekkeordningssystem(er)  og gir en systematisk fortegnelse over de verdier (arkivkoder ) som benyttes i rekkeordningen . Arkivnøkler benytter vanligvis et ordningsprinsipp basert på inndeling etter emne . Det er derfor arkivforskriften i § 2-3 omtaler arkivnøkkelen som et klassifikasjonssystem og krever at den skal omfatte alle de saksområder organet steller med.

Arkivordning
1•Måten et arkiv (1)  er ordnet på, dvs. hvilket eller hvilke ordningsprinsipper  som er brukt.
2•Ordninger for arkivfunksjonene  i et eller flere organer, kommuner, statlige etater osv.

Arkivorganisering, Organisering av arkivfunksjonene  i et eller flere organer,

arkivorganisasjon kommuner, statlige etater osv.

Arkivperiode Tidsperiode for inndeling av arkiv (1)  i forbindelse med blant annet bortsetting.

Arkivplan Samlet oversikt over arkiv (1)  og arkivfunksjoner  i et organ. Ifølge arkivforskriften § 2-2 skal arkivplanen vise hva arkivet omfatter og hvordan det er organisert. Dessuten skal den vise hvilke instrukser, regler og planer som gjelder for arkivarbeidet.

Arkivserie Del av et arkiv (1) , ordnet etter ett og samme prinsipp.

Arkivskapende organ Organ som skaper arkiv (1) . Et arkivskapende organ kan bestå av én eller flere arkivskapere .

Arkivskaper En organisatorisk enhet eller en person som skaper arkiv (1) som ledd i sin virksomhet. En arkivskaper kan være et offentlig organ, en bedrift, en organisasjon, en institusjon, en stiftelse og liknende eller en del av en slik enhet.

Arkivstykke Fellesbetegnelse på fysiske enheter i et arkiv (1).  Betegnelsen benyttes først og fremst i forbindelse med bortsettings - og depotarkiver . De tradisjonelle arkivstykkene er esker, pakker og protokoller. Nyere typer er mikrofilmruller, magnetbånd, cd-plater osv.

Arkivsystem System (vanligvis elektronisk ) som benyttes til å registrere, administrere, oppbevare og gjenfinne dokumentene  som inngår i et arkiv (1) , så vel elektronisk som manuelt arkiv. Et arkivsystem inneholder en samling dokumenter, dokumentbeskrivelser og funksjoner for (dokument)vedlikehold, administrasjon, utlån, søking, rapportutskrifter, statistikk mv.

Arkivtjeneste  Se Arkiv (3).

Arkivverket Statlig etat som p.t. består av Riksarkivet , 8 statsarkiver  og Samisk arkiv og ledes av Riksarkivaren . Jf. arkivloven § 4.

Arkivversjon  Den samlede leveransen av data og medfølgende dokumentasjon som skal mottas av Arkivverket  ved avlevering  eller deponering , jf. Riksarkivarens forskrift § 8-2.

Autentisitet (autentisk dokument) Ekthet eller opprinnelighet.  Et autentisk dokument  er et dokument som er hva det gir seg ut for å være..

Avgradering Oppheving av gradering .

Avhending av arkiv Overlate arkivmateriale til en instans utenfor eget organ.

Avlevering Overføring av eldre  og avsluttet arkiv  til arkivdepot , jf. arkivforskriften § 5-1 og Riksarkivarens forskrift § 8-2.

Avleveringsliste Arkivliste  over materiale som avleveres til arkivdepot .

Avleveringsplikt Offentlige organers  plikt til å avlevere sine arkiver (1)  til arkivdepot .

Avleveringsregler Bestemmelser som regulerer avlevering  av arkivmateriale.

Avskrift Avskrift av innholdet i et dokument  som foretas fordi originalen er vanskelig å lese for vanlige brukere, for eksempel pga. gotisk skrift, utydelig skrift eller lignende.

Avskrivning Registrering av opplysninger i journalen  om når og hvordan behandlingen av et inngående dokument  er blitt avsluttet.

Avsluttet arkiv Arkiv (1)  etter en arkivskaper  som har opphørt å eksistere.

Bevaring Å ta vare på arkivmateriale over tid. I arkivforskriften betyr bevaring at materialet oppbevares for framtiden og avleveres til arkivdepot , jf. § 3-18.

Bibliotekmateriale Dokumenter  som er allment tilgjengelige og kommer inn under pliktavleveringslovens bestemmelser.

Bilegging Ved papirbasert saksbehandling:  Å legge ved tidligere dokumenter i saken  når et mottatt dokument går til saksbehandling .

Bortsetting At arkivmateriale etter en tid (vanligvis etter et bestemt antall år, jf. Arkivperiode ) tas ut av aktivt arkiv  og settes bort på et dertil egnet sted. Se også Bortsettingsarkiv .

Bortsettingsarkiv
1 Materiale som er satt bort etter de prinsipper som er beskrevet under bortsetting . Andre fase i arkivmaterialets livssyklus .
2 Oppbevaringssted for bortsettingsarkiv (1) .

Bortsettingsliste Arkivliste  over materiale som overføres til bortsettingsarkiv .

Byarkiv Arkivdepot  for en bykommune.

Dagligarkiv Arkiv (1)  som er i daglig bruk hos arkivskaper . Se også Aktivt arkiv .

Database Strukturert samling av søkbar informasjon, lagret på elektroniske medier.

Datastruktur Utformingen av de enkelte dataelementene i et system og forholdet mellom dem.

Datatilsynet Et uavhengig forvaltningsorgan  administrativt underlagt Kongen og Justisdepartementet. Datatilsynet har bl.a. tilsynsoppgaver knyttet til personvern  og behandling av personopplysninger . Oppgavene er spesifisert i personopplysningsloven § 42.

Datauttrekk  Det datainnhold som skal hentes ut av et system og inngå som arkivversjonens  hoveddel, jf. Riksarkivarens forskrift § 8-2.

Delarkiv Enkeltarkiv  skapt av en arkivskaper  som er del av en større enhet, for eksempel en eller flere avdelinger i et offentlig organ .

Deponering  En fysisk overføring av arkivmateriale uten at råderetten over det overføres, jf. Riksarkivarens forskrift § 8-2.

Depotansvar Ansvar for å etablere og drive arkivdepoter . I staten er depotansvaret tillagt Riksarkivaren , mens det i kommunal sektor er tillagt den enkelte kommune og fylkeskommune.

Depotansvarlig I kommunal sektor: en instans som etableres for å ivareta kommunens eller fylkeskommunens løpende depotansvar , jf. arkivforskriften § 5-1.

Depotarkiv Eldre eller avsluttet arkiv . Siste fase i arkivmaterialets livssyklus . Depotarkiv skal normalt avleveres til arkivdepot .

Depotfunksjoner De funksjoner som er knyttet til virksomheten i et arkivdepot .

Depotinstans Det samme som arkivdepot .

Depotinstitusjon Det samme som arkivdepot .

Depotordning I kommunal sektor: en ordning med arkivdepot(er)  for den enkelte kommune og fylkeskommune, jf. arkivforskriften § 5-1. Se også Interkommunal depotordning.

Desentralisert arkivordning Arkivordning (2)  hvor et organ har flere arkivskapere  med hvert sitt arkiv (1) , jf. også Delarkiv .

Digital lagring Lagring av informasjon i digital form, dvs. ved digital representasjon , på et elektronisk medium . I håndboken benyttes begrepet elektronisk lagring .

Digital representasjon Representasjonsform hvor all informasjon representeres ved kombinasjoner av to alternative verdier som vanligvis betegnes 0 og 1. Digital representasjon kan benyttes på alle typer informasjon – tekst, lyd, bilder osv. Digital representasjon benyttes i datamaskiner og på elektroniske medier.

Digital signatur Elektronisk verktøy (en form for kodesystem) som benyttes til å identifisere utstederen av et dokument . Dette gjør det mulig å verifisere om et elektronisk dokument  er autentisk  og uforandret.

Digitalisering Det å overføre et dokument  fra papir, mikrofilm, lydbånd, film mv. til digital representasjon  og elektronisk lagring . Overføring av tekst og lignende skjer enten ved skanning  av dokumentsider eller ved registrering av teksten i et datasystem.

Digitalt medium Det samme som elektronisk medium .

Dokument  Etter arkivloven § 2: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framvisning eller overføring. Tilnærmet samme, men en noe utvidet definisjon er benyttet i forvaltningsloven og offentlighetsloven: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende. Se også Arkivdokument  og Saksdokument .

Dokumentasjon Dokument(er)  som stadfester eller beviser, dvs. dokumenterer, at bestemte handlinger har funnet sted.

Dokumentasjonsverdi Den verdi et arkivmateriale (et eller flere dokumenter) har som dokumentasjon . I arkivlovens formålsparagraf er dokumentasjonsverdi et viktig kriterium for å ta vare på arkiver (1)  (selv om ikke begrepet er eksplisitt benyttet der). Dessuten benyttes det som kriterium for journalføringsplikt  (arkivforskriften § 2-6) og for arkivbegrensnin g (arkivforskriften § 3-18).

Dokumentflyt Dokumentenes  «flyt» eller «gang» fra ledd til ledd i en behandlingsprosess. Se også Saksgang .

Dokumentnummer Se Saks- og dokumentnummer.

Egenforvaltning Aktiviteter som omfatter forvaltning av eget organ, dvs. egen administrasjon, egen økonomiforvaltning og egen personalforvaltning. Egenforvaltningssaker er saker  knyttet til egenforvaltningen. Se også Fagsaker .

Egenprodusert dokument Dokument  produsert i eget organ, dvs. utgående dokumenter  og interne dokumenter.

Ekspedisjonsdato Dato som angir når et dokument  er sendt (ekspedert).

Eksternt dokument Dokument  som inngår i korrespondanse med instanser utenfor organet, dvs. inngående eller utgående dokument .

Eldre arkiv Arkiv (1)  som ikke lenger er i bruk for administrative formål, jf. arkivforskriften § 5-1. Se også Depotarkiv .

Elektronisk … Det at informasjon, oppgaver, behandlingsformer eller fysiske medier er tilrettelagt for behandling med elektroniske systemer (IT-systemer) på en datamaskin. Begrepet brukes i en rekke sammensetninger som elektronisk arkiv, elektronisk saksbehandling, elektroniske medier osv. Sammensetninger som krever egen beskrivelse, står som oppslagsord i listen – se nedenfor.

Elektronisk arkiv Arkiv (1)  som består av elektroniske dokumenter .

Elektronisk dokument Et dokument lagret på elektronisk medium  og tilrettelagt for gjenfinning, prosessering og kommunikasjon ved hjelp av en datamaskin.

Elektronisk fagsystem Elektronisk  støttesystem som er spesialisert for saksbehandlingen  i et organ, ofte tilrettelagt for håndtering av et stort antall saker  som krever likeartet behandling.

Elektronisk journal Journal  i elektronisk  form. Det samme som elektronisk journalsystem . Elektronisk journal er en nødvendig del av et elektronisk arkivsystem eller et arkiv- og saksbehandlingssystem i den offentlige forvaltning.

Elektronisk lagring Lagring av dokumenter  og annen arkivrelatert informasjon, for eksempel journalopplysninger , på et elektronisk medium .

Elektronisk medium Medium  som lagrer informasjon i elektronisk  form, dvs. ved bruk av digital representasjon . Informasjon på elektroniske medier behandles ved hjelp av datamaskiner.

Elektronisk registermateriale Registre i elektronisk  form, vanligvis databaser .

Elektronisk saksbehandling Saksbehandling  basert på elektronisk dokumentflyt, saksgang og annen IT-støtte i behandlingsprosessen.

Elektronisk saksgang Det at saksgangen  styres, kontrolleres og dokumenteres i et elektronisk  system. Inngår i elektronisk saksbehandling .

Emnekode Arkivkode  etter et ordningsprinsipp  basert på inndeling etter emne . En emnekode er vanligvis en hierarkisk ordnet tallkode (dvs. at første siffer er overordnet andre siffer osv.) eller en kombinasjon av bokstaver og tall. Se også Arkivnøkkel .

Emneinndeling Se inndeling etter emne.

Emneord Ord som registreres (for eksempel i et journal-  og/eller arkivsystem ) for å beskrive et dokuments innhold. Emneord skal være forhåndsdefinert (kontrollerte emneord) og samlet i en emneordliste eller tesaurus. Se også Stikkord .

Emneordnet arkiv(del) Arkiv (1) eller arkivdel  som er ordnet etter emne. Se også Inndelingsprinsipp.

Emneordnet arkivnøkkel Arkivnøkkel  hvor det primære ordningsprinsippet  er basert på inndeling etter emne.

Enkeltarkiv De dokumenter  som er mottatt og produsert av en enkelt arkivskaper  og samlet som resultat av dennes virksomhet (1) . Se også Arkiv (1).

Enstypeserie Arkivserie  som består av en større mengde ensartede enkeltsaker. Begrepet er først og fremst benyttet i statlige instrukser for arkivbegrensning og kassasjon (kgl.res. 04.11.1961 og 18.12.1987).

E-postmottak Elektronisk  «postkasse» for å ta imot meldinger og dokumenter  sendt via e-post. Organer som benytter e-post, skal ha et sentralt e-postmottak som er knyttet til organets arkivtjeneste , jf. arkivforskriften § 3-2.

Fagsaker Saker  som ligger innenfor et organs ansvarsområde – til forskjell fra saker som gjelder organets egenforvaltning .

Fagsystem Se Elektronisk fagsystem.

Fast periodeinndeling Periodeinndeling  som innebærer at alle avsluttede saker i perioden settes bort samtidig.

Folkevalgt organ Kollegialt organ  som er sammensatt gjennom demokratiske valg. Et folkevalgt organ er ikke et offentlig organ  i arkivlovens forstand.

Forfall(sdato) Frist for behandling av et mottatt dokument .

Format
1•Fysisk utforming av et dokument  (vanligvis på papir).
2•Organisering og koding av tegn, struktur og layout i et elektronisk dokument

Forskningsarkiv Arkiv (1)  som skapes gjennom forskningsvirksomhet.

Forvaltningsorgan I håndboken brukt synonymt med offentlig organ .

Fylkesarkiv Arkivdepot  for en fylkeskommune.

Fylkeskommunalt arkiv Arkiv (1)  skapt av et fylkeskommunalt organ.

Fysisk kontroll Oversikt over den fysiske plassering av elementer i et arkiv, dvs. oppstillingen.

Gradering Påføring av kode etter sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen for å skjerme dokumenter  mot uautorisert innsyn .

Hjelperegister Tabell (register) som er ordnet etter et annet prinsipp enn hovedregistret, som regel for å gi ekstra søkeinnganger til et materiale. Eksempel på et tradisjonelt hjelperegister er et journalregister  ordnet etter avsender og mottaker. Elektroniske systemer benytter interne hjelperegistre for en rekke formål.

Inndeling etter emne Inndelingsprinsipp  hvor inndelingen skjer etter emne.

Inndeling etter objekt Inndelingsprinsipp  hvor inndelingen skjer etter objekt .

Inndelingsprinsipp Del av et ordningsprinsipp  for arkivmateriale. Inndelingsprinsippet bestemmer hva materialet skal inndeles etter, for eksempel kronologi, emne eller objekt . Inndeling etter objekt må spesifiseres nærmere ved å angi objekttype , for eksempel personer, eiendommer, administrative enheter osv.

Når man benytter inndeling etter emne, heter det i vanlig språkbruk at materialet er ordnet etter emne. Tilsvarende gjelder for andre inndelingsprinsipper. Denne språkbruken benyttes i håndboken. Se også emneordnet arkiv(del)  og objektordnet arkiv(del).

Inngående dokument Dokument  som et organ mottar fra en annen instans. Se også Eksternt dokument.

Innsyn Det å gjøre seg kjent med opplysninger eller hele innholdet i et eller flere dokumenter .

Intellektuell kontroll Oversikt over hva arkivmaterialet omfatter, hvilken (logisk) struktur det har og hvilken indre sammenheng det er mellom ulike elementer i arkivet.

Interkommunal depotordning Depotordning  som er felles for flere kommuner og/eller fylkeskommuner.

Interkommunalt arkiv (IKA) Arkivinstitusjon  som drives av flere kommuner og/eller fylkeskommuner i fellesskap. Interkommunale arkiver finnes i dag i de fleste fylker og fungerer vanligvis som arkivdepot  for medlemskommunene.

Internt dokument Etter offentlighetsloven § 14: Dokument  som er utarbeidet for et forvaltningsorgans interne saksforberedelse, enten av organet selv eller av et underliggende organ, av særlige rådgivere eller sakkyndige eller av et departement til bruk i et annet departement. Se også Organinternt dokument .

Journal Register over saksdokumenter  som behandles i et organ. Se også Journalføring . (I helsesektoren benyttes begrepet «journal» vanligvis om pasientjournaler .)

Journal- og arkivsystem System (vanligvis elektronisk) som kombinerer funksjonene i et journalsystem  og et arkivsystem .

Journalfunksjoner De funksjoner som er knyttet til journalføring . Vanligvis brukt om funksjonene for journalføring i et elektronisk journal- og arkivsystem  eller arkiv- og saksbehandlingssystem.

Journalførende enhet En organisatorisk enhet som fører journal . En journalførende enhet kan være hele arkivtjenesten  i et organ eller del av denne.

Journalføring Systematisk og fortløpende registrering av opplysninger i en journal . Etter arkivforskriften § 2-6 skal man registrere alle inngående og utgående saksdokumenter som er gjenstand for saksbehandling  og har verdi som dokumentasjon . Organinterne  dokumenter registreres i den grad man finner det hensiktsmessig.

Journalnummer Fortløpende nummer på registrerte dokumenter i en journal . Fortløpende journalnummer er først og fremst benyttet i manuelle journaler. I systemer basert på Noark -standarden, benyttes saks- og dokumentnummer .

Journalopplysninger De opplysninger som inngår i en journal , jf. arkivforskriften § 2-7.

Journalperiode Tidsperiode for inndeling av journalen  i forbindelse med bl.a. bortsetting . Det skal være samsvar mellom periodeinndelingen i journalen og sakarkivet (journalperioder og arkivperioder ), men en periode i en elektronisk journal kan omfatte flere perioder i sakarkivet, jf. arkivforskriften § 3-12.

Journalpost En enkelt registrering (innførsel) i en journal , dvs. opplysningene om et saksdokument  med eventuelle vedlegg. I elektroniske journaler  skal en journalpost alltid være knyttet til en sak , jf. Noark -standarden.

Journalregister Hjelperegister  til en manuell journal . Journalregistret er ordnet etter et annet prinsipp enn journalen, for eksempel etter avsender/mottaker, og gir dermed en ekstra søkeinngang til arkivmaterialet.

Journalsystem System for journalføring , vanligvis elektronisk. Et elektronisk journalsystem omtales også som elektronisk journal .

K-kodesystemet Arkivnøkkel  som benyttes i kommunal sektor.

Kassasjon Det å kassere, dvs. at arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling eller hatt verdi som dokumentasjon, blir tatt ut av arkivet og tilintetgjort. Jf. arkivforskriften § 3-18.

Kassasjonsliste Oversikt over hvilket materiale som skal kasseres eller som er kassert.

Katalog Se arkivkatalog.

Katalogdatabase Database  med opplysninger som inngår i arkivkataloger . Katalogdatabaser har vanligvis en annen struktur enn tradisjonelle arkivkataloger, og de inneholder som regel også mer informasjon.

Katalogisering Registrering av arkivmateriale i en arkivkatalog .

Kildepublikasjon, Arkivmateriale som er skrevet av for publisering, tradisjonelt

kildeutgave  i trykt form, men elektronisk publisering benyttes også. Formålet er å gjøre materialet lettere tilgjengelig.

Klagesak Sak som gjelder klage på et forvaltningsvedtak. En part i en sak eller andre med rettslig interesse i saken har en generell rett til å bringe saken inn for et høyere organ enn det som har fattet vedtaket. Den generelle klageadgangen er hjemlet i forvaltningsloven.

Klassering Påføre et saksdokument  én eller flere arkivkoder  etter en arkivnøkkel.

Kollegialt organ Organ som er sammensatt som et kollegium, dvs. av et antall medlemmer som har lik stemmerett når avgjørelser skal tas (eventuelt med lederens dobbeltstemme). Et kollegialt organ i forvaltningen er ikke et offentlig organ etter arkivloven med forskrifter, men et offentlig utvalg etter arkivforskriften § 1-2.

Kommunalt arkiv Arkiv (1)  skapt av et kommunalt organ.

Kommunearkiv Arkivdepot  for en kommune.

Konkurranseutsetting Det at offentlige oppgaver blir satt bort til en privat virksomhet (2)  etter anbud.

Konsept Dokument utkast.

Konsesjon Tillatelse. Her brukt om konsesjon fra Datatilsynet  til å opprette personregistre etter personopplysningsloven.

Konvertering Omforme et elektronisk informasjon fra et format  til et annet, slik at informasjonen kan leses og bearbeides med annen programvare enn den som ble brukt til å framstille den. Brukes også om omforming av informasjon mellom maskinlesbare formater og formater som kan leses av mennesker.

Kopibok Systematisk, vanligvis kronologisk, oppstilling av kopier av alle utgående dokumenter  i et organ. Kopiboken kan også inneholde egenproduserte vedlegg til dokumentene.

Lagringsformat Format  for lagring av elektroniske data, herunder elektronisk arkivmateriale.. Se også Arkivformat  og Produksjonsformat .

Lagringsmedium Medium  for lagring av informasjon.

Lenking Henvisninger som knytter sammen dokumenter  som tilhører samme sak . Lenking benyttes i manuelle journaler.

Livssyklus Den utvikling et arkivdokument  gjennomgår fra det oppstår og til det er lagret for framtiden i et arkivdepot (eller eventuelt blir kassert). Det er vanlig å operere med tre faser i arkivdokumentenes livssyklus: aktivt arkiv , bortsettingsarkiv  og depotarkiv . De to første inngår i arkivdanningen .

Manuell journal Tradisjonell journal  som føres på papir.

Magnetisk medium Elektronisk  (digitalt) medium  hvor informasjonen lagres ved hjelp av magnetiserte felter. Eksempler på slike medier er magnetiske plater («harddisk» og disketter) og magnetiske bånd (bånd på åpne ruller og kassetter).

Mappe Se arkivmappe .

Medium Fysisk enhet som bl.a. kan benyttes til å lagre informasjon. Eksempler på slike medier er papir, mikrofilm, videobånd, cd-plater, disketter.

Meroffentlighet Prinsipp som sier at et forvaltningsorgan skal vurdere om et dokument kan gjøres kjent, helt eller delvis, selv om det etter offentlighetslovens bestemmelser er adgang til å unnta det fra offentlighet. Jf. offentlighetsloven § 11.

Møtebok Kommunelovens betegnelse på protokoller fra møter i folkevalgte organer  i kommuner og fylkeskommuner. Se også møteprotokoll .

Møteprotokoll Referat (protokoll) fra et bestemt møte i et utvalg. Omfatter opplysninger om tid, sted, frammøte og liknende samt referat fra behandlingen av de saker  som var oppe. Jf. også Møtebok .

Nedgradering Å sette en lavere gradering  enn det som har vært på et dokument tidligere.

Noark Standard for elektroniske journal- og arkivsystemer , se Riksarkivaren (1999 og 2008). Etter arkivforskriften er Noark obligatorisk for elektronisk journalføring  i offentlig forvaltning.

Normalinstruks Etter arkivforskriften § 5-12 skal Riksarkivaren utarbeidet en normalinstruks for krav til materiale som skal avleveres  til kommunal og fylkeskommunale arkivdepoter  og for tilbakelån  fra slike arkivdepoter. Normalinstruksen vil være retningsgivende for de regler som kommuner og fylkeskommuner selv skal fastsette, men det antas at det vil være et visst slingringsmonn i den detaljerte utforming av kravene.

Notat Internt dokument  som utarbeides i organet som ledd i en saksforberedelse. Adressat kan være både en administrativ enhet eller (for kommuner og fylkeskommuner) et folkevalgt organ . Se også Internt dokument.

Nøkkel (I arkiv): Se Arkivnøkkel .

Objekt Fysiske eller logiske enheter som arkivmateriale kan omhandle, og som materialet dermed kan ordnes etter, for eksempel personer, eiendommer, bygninger, gjenstander, administrative enheter etc. Se også Inndelingsprinsipp og objekttype .

Objektkode Arkivkode  etter et ordningsprinsipp  basert på inndeling etter objekt. Eksempler på objektkoder er fødselsnummer, gårds- og bruksnummer, kommunenummer osv. Se også Arkivnøkkel.

Objektordnet arkiv(del) Arkiv (1), arkivdel  eller arkivserie  som er ordnet etter objekter .

eller serie  Se også Inndelingsprinsipp .

Objekttype Spesifikasjon av et inndelingsprinsipp . Dersom et materiale er ordnet etter objekter , angir objekttypen hvilken type objekter som benyttes, for eksempel personer, eiendommer, administrative enheter osv.

Offentlig arkiv Arkiv (1)  som er skapt av et offentlig organ.

Offentlig arkivskaper Arkivskaper  i et offentlig organ.

Offentlig journal En kopi av journalen  som legges fram allmennheten. Opplysninger som er unntatt fra offentlighet, er strøket ut.

Offentlig organ Etter arkivloven § 2 er et offentlig organ en statlig, fylkeskommunal eller kommunal institusjon eller enhet.

Offentlig utvalg Statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt råd, utvalg, nemnd, komité eller lignende, jf. arkivforskriften § 1-2.

Offentlig versjon av dokument En versjon av et dokument  som er unntatt fra offentlighet, hvor alle sensitive opplysninger er avskjermet/strøket slik at dokumentet kan offentliggjøres.

Offentlighet Det at et dokument  er tilgjengelig for allmennheten, dvs. åpent for innsyn , etter hovedregelen i offentlighetsloven, jf. § 2. Når et dokument unntas fra denne hovedregelen, benyttes begrepet «unntatt fra offentlighet».

Offentlighetsprinsippet Prinsippet om at allmennheten skal ha rett til innsyn i beslutningsprosessene hos den offentlige forvaltning. Offentlighetsprinsippet omfatter dokumentoffentlighet  og møteoffentlighet . Se stortingsmelding nr. 32 (1997–98).

Optisk medium Elektronisk (digitalt) medium hvor informasjonen lagres «optisk», for eksempel ved hjelp av hull i en metallplate eller ved ulike farger og strukturer i et fargestoff. Informasjonen lagres («brennes») og avleses med en laser. De vanligste slike medier er cd-plater.

Ordningsprinsipp Prinsipp for ordning av arkivmateriale. Det består av to hovedelementer – et inndelingsprinsipp  og et rekkeordningssystem . Ordningsprinsippene for et sakarkiv  er vanligvis beskrevet i en arkivnøkkel .

Organ I håndboken for det meste bruk i betydningen offentlig organ , jf. arkivloven § 2. Merk også begrepene folkevalgt organ , kollegialt organ  og politisk organ . Disse er ikke offentlige organer i arkivlovens forstand, men offentlige utvalg  etter arkivforskriften § 1-2.

Organinternt dokument Dokument som et offentlig organ  har utarbeidet for sin interne saksforberedelse. Se også Internt dokument .

Overføring av arkiv Overføring av arkiv (1)  fra et offentlig organ til et annet, eller til virksomheter (2)  utenfor for forvaltningen. Overføring til arkivdepot  kalles avlevering .

Overføringsliste Arkivliste  over materiale som er overført fra et offentlig organ til et annet, jf. pålegg etter arkivforskriften § 3-22. Se også Avleveringsliste.

Overlappingsperiode Overgangsfase mellom gammel og ny arkivperiode , oftest de to første årene av hver ny arkivperiode.

Part Person eller virksomhet (2)  som berøres av avgjørelsen i en sak.

Partsinnsyn Det at den som er part i en sak , får gjøre seg kjent med innholdet i sakens dokumenter . Retten til partsinnsyn er regulert i forvaltningsloven § 18.

Pasientjournal Helseinstitusjoners og primærlegers dokumentasjon  av behandlingen av den enkelte pasient. En pasientjournal består både av registrerte opplysninger og dokumenter . I helsesektoren brukes gjerne begrepet journal om pasientjournaler, mens det i forvaltningen for øvrig, og i denne håndboken, brukes om postjournaler.

Periodisering Sette et kontrollert tidsskille i arkivet med jevne eller ujevne mellomrom. Dette innebærer at alle saker med dokumenter som har vært registrert innenfor et fast tidsrom (en arkivperiode ) settes bort samtidig, og utgjør en egen enhet i bortsettingsarkivet . I elektroniske journal- og arkivsystemer  (Noark ) foretas periodisering ved at alle registreringer innenfor en eller flere arkivperioder tas ut av den aktive Noark-basen og legges i en historisk base og/eller bevares i form av utskrift på papir eller mikrofilm.

Periodiske oppgaver, aktiviteter Oppgaver som utføres med mer eller mindre faste mellomrom som et fast innslag i arkivarbeidet. De vanligste slike oppgaver er periodisering  og bortsetting  av arkivet (1) , samt avlevering  til arkivdepot .

Permanent papir Internasjonal standard (ISO 9706) for papir som skal tåle lang tidsoppbevaring.

Personopplysning Etter personopplysningsloven § 2: Opplysning og vurdering som kan knyttes til en enkeltperson.

Personregister Etter personopplysningsloven § 2: Register, fortegnelse mv. der personopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen.

Personvern Å sikre at personopplysninger  behandles på en slik måte at de ikke skader personens interesser.

Politisk organ I utgangspunktet det samme som et folkevalgt organ . Men styrer, råd og utvalg som er oppnevnt av et folkevalgt organ, vil også i en del tilfeller bli betraktet som politiske organer. Et politisk organ er ikke et offentlig organ  i arkivlovens forstand.

Postjournal  Se Journal .

Postliste En liste over journalførte saksdokumenter  som er mottatt i et bestemt tidsrom.

Presedens Prinsipielt viktig avgjørelse som er regeldannende for behandling av likeartede saker.

Privat arkiv Arkiv (1)  som ikke er offentlig arkiv  etter arkivloven.

Privat arkivskaper Arkivskaper  som ikke er et offentlig organ  eller del av et slikt.

Produksjonsformat Format som et elektronisk dokument  er produsert i, dvs. vanligvis det lagringsformatet  som benyttes av et tekstbehandlingssystem.

Protokoll
1•Innbundet dokument (bok) med blanke ark som benyttes til føring av møtereferater, registre osv. Protokoller kan også produseres i ettertid ved innbinding av arkivmateriale på løse ark, for eksempel manuelle journaler  og kopibøker .
2•Referat fra møte, se Møteprotokoll .

Proveniens Arkivmaterialets opphav, dvs. hvem som er arkivskaperen .

Register Systematisk oppstilling av opplysninger. Oppstillingen er vanligvis i tabellform, slik at de ulike typer opplysninger står i hver sin kolonne, mens de enheter opplysningene gjelder står på hver sin linje.

Registermateriale Materiale som består av ett eller flere registre. Elektronisk registermateriale  er vanligvis det samme som databaser .

Rekkeordning Den ordning av arkivmateriale som følger av et gitt rekkeordningssystem.

Rekkeordningssystem Del av et ordningsprinsipp  for arkivmateriale. Rekkeordningssystemet bestemmer hvilke kriterier som skal brukes til å holde de forskjellige enhetene (dokumenter, saker, mapper, objekter, arkivstykker mv.) fra hverandre, og hvordan rekkefølgen på dem skal være. Eksempler kan være rekkeordning  etter dato i stigende rekkefølge, navn i alfabetisk rekkefølge osv.

Relasjonsdatabase Database  som består av flere tabeller (registre), og hvor forholdet (relasjonen) mellom poster i tabellene er angitt ved henvisninger til postenes identifikasjonsnummer eller lignende.

Rensing Fjerning av binders, plast mv. fra arkivmappene .

Restanse Mottatt dokument  som ikke er avskrevet .

Restansekontroll Oversikt over og kontroll med restanser .

Restanseliste Liste over restanser .

Riksarkivaren Leder for Arkivverket  og Riksarkivet . Etter arkivloven og arkivforskriften har Riksarkivaren omfattende ansvar og myndighet overfor den offentlige forvaltning i arkivspørsmål. Se også Arkivmyndighet .

Riksarkivet Arkivdepot  for den sentrale statsforvaltning. Del av Arkivverket .

Sak
1•Abstrakt: Et spørsmål som er til behandling på grunnlag av en henvendelse utenfra eller på initiativ fra organet selv (jf. forvaltningsloven og offentlighetsloven). Begrepet benyttes også om selve behandlingsforløpet.
2•Konkret: En sak omfatter de saksdokumenter, registreringer, påskrifter og liknende som oppstår og/eller inngår i behandlingsforløpet.
3•I elektroniske journal- og arkivsystemer  (Noark ): En sak består av én eller flere journalposter  med tilhørende dokumenter , som er knyttet sammen under en felles identitet (saksnummer ).

Sakarkiv Den delen av arkivet som består av saksdokumenter . Merk at begrepet saksdokument i noen tilfeller også benyttes om dokumenter  som ligger utenfor det man normalt vil betrakte som sakarkivet.

Saks- og dokumentnummer Identifikasjonsnummer for registrerte dokumenter  i et elektronisk journal- og arkivsystem  basert på Noark -standarden. Nummeret tildeles den enkelte journalpost  når den opprettes. Saksnummeret  er et felles identifikasjonsnummer for hele saken (3) , mens dokumentnummeret er et løpenummer for registrerte dokumenter (journalposter) innenfor saken.

Saksbehandler Den person i organet som står for behandlingen av en sak  eller enkeltdokumenter i en sak.

Saksbehandling Vurdering av informasjon knyttet til en intern eller ekstern problemstilling og utarbeidelse av det nødvendige grunnlag for en beslutning eller et vedtak.

Saksbehandlingssystem System for elektronisk saksbehandling .

Saksdokument Etter offentlighetsloven er forvaltningens saksdokumenter dokumenter  som er utferdiget av et forvaltningsorgan , og dokumenter som er kommet inn til eller lagt fram for et slikt organ. I arkivsammenheng brukes begrepet i hovedsak på samme måte, men litt mer avgrenset, jf. kapitlene 6.1.1 og 9.1.1. Et saksdokument er alltid et arkivdokument , men ikke alle arkivdokumenter er saksdokumenter.

Saksframlegg I kommunal/fylkeskommunal forvaltning: Saksframlegget inneholder administrasjonens utredning og eventuell innstilling i saker  som skal behandles i politiske organer .

Saksgang «Gangen» i behandlingen av en sak , dvs. selve behandlingsprosessen. Omfatter de trinn eller faser som en sak følger fra den oppstår til den er avsluttet.

Sakjournal Journal  hvor journalpostene  alltid er knyttet til en sak  og ordnet etter saker.

Saksnummer Unikt identifikasjonsnummer for den enkelte sak . Se også saks- og dokumentnummer.

Saksomslag Omslag der man samler dokumentene  i en sak. Se også Arkivmappe .

Saksoppfølging Det å følge opp behandlingen av en sak, for eksempel kontroll av behandlingen i forhold til forfall , restansekontroll  mv.

Sakstittel Tittel på en sak  i arkivet (1) . Sakstittel registreres i journalen  og føres på saksomslaget .

Sletting Tilintetgjøring av opplysninger eller dokumenter. Begrepet benyttes bl.a. i personregisterloven og personopplysningsloven.

Sentralisert arkivordning Arkivordning (2)  hvor et organ har kun én arkivskaper og ett arkiv (1)  som er plassert ett sted.

Skanning Omforming (konvertering) av et papirdokument til et digitalt (elektronisk) bildeformat.

Skarpt periodeskille Absolutt periodeskille  i arkiv (1)  og journal , hvor utskilling og bortsetting  foretas straks en periode er avsluttet.

Spesialrom for arkiv Rom for oppbevaring av depotarkiv  og bortsettingsarkiv . Det stilles strengere krav til spesialrom enn til andre typer arkivlokaler .

Statens fellesnøkkel Felles arkivnøkkel for statsforvaltningen. Riksarkivaren (1988).

Statlig arkiv Arkiv (1)  skapt av et statlig organ .

Statsarkiv Arkivdepot  for den regionale og lokale statlige forvaltning. Del av Arkivverket .

Statsforetak Statlig virksomhet (2)  som reguleres av en egen lov om statsforetak. Privat arkivskaper  etter arkivloven.

Stikkord Ord som registreres (for eksempel i et journal-  og/eller arkivsystem ) for å beskrive et dokuments innhold. Stikkord velges fritt ved registrering. Se også Emneord .

System Sammensatt helhet av opptil flere komponenter/moduler/enheter som setter en bruker i stand til å utføre bestemte oppgaver.

Systemdokumentasjon Beskrivelse av hvordan et system  er bygd opp og fungerer. Begrepet brukes først og fremst i forbindelse med elektroniske  systemer.

Tabelluttrekk Datauttrekk fra databasetabeller, eventuelt andre uttrekk bestående av strukturerte data som kan presenteres i tabellform, jf. Riksarkivarens forskrift § 8-2.

Taushetserklæring Erklæring som en forsker må avgi når vedkommende får adgang til materiale som er undergitt taushetsplikt .

Taushetsplikt Etter forvaltningsloven § 13 og bestemmelser i en rekke særlover: Plikt til å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til bestemte typer opplysninger.

Tilbakelån Det at et arkivskapende organ  får lånt tilbake arkivmateriale som vedkommende organ har avlevert  til et arkivdepot .

Tilegning (tilegne seg arkiv) Overta arkivmateriale som er skapt av en annen instans.

Utgående dokument Dokument  som et organ sender til en annen instans. Se også Eksternt dokument.

Utlånskort Kort som plasseres i arkivet, for eksempel i en arkivmappe , for å markere at materiale (vanligvis en sak  eller deler av en sak) er utlånt.

Utskrift
1•Avskrift av utdrag fra et dokument , for eksempel karakterer fra en eksamensprotokoll.
2•Papirutskrift av elektroniske dokumenter  eller opplysninger.

Utvalg Fellesbetegnelse på kollegiale organer  som styrer, råd, komiteer, utvalg og liknende. Offentlige utvalg er ikke offentlige organer  i arkivlovens forstand, men de er underlagt deler av bestemmelsene i arkivforskriften, jf. arkivforskriften § 1-2.

Utvalgsarkiv Arkiv (1)  skapt av et (offentlig) utvalg . Merk at ikke alle offentlige utvalg danner eget arkiv, jf. kapitlene 4.2.4 og 5.2.4.

Virksomhet
1•Aktiviteter i et offentlig organ , en organisasjon, bedrift, institusjon og liknende eller hos en person.
2•Et offentlig organ , en organisasjon, bedrift, institusjon eller liknende, eller en del av en slik enhet.