Portrett av Astrid Gjertsen

Astrid Gjertsen , f. 14. september 1928 i Tyrsted i Horsens, Danmark. Politiker.

Astrid Gjertsen var stortingsrepresentant, sentralstyremedlem, 2. nestleder og statsråd for Høyre. Som forbruks- og admninstrasjonsminister i Willoch-regjeringen var Gjertsen blant annet ansvarlig for liberaliseringen av åpningstidene i butikkene, noe som i ettertiden er blitt stående som et av de sentrale liberaliseringstiltakene under Willoch-regjeringen.

Gjertsen vokste opp på Jylland og fullførte gymnaset i Horsens. Hun flyttet til Norge etter at hun giftet seg med en nordmann. Gjertsen begynte sin politiske karriere i lokalpolitikken i 1967, da hun ble valgt inn i kommunestyret for Høyre i Tvedestrand. [1] Hun var i perioden 1972-1975 leder i Tvedestrand Høyre. I 1969 ble Gjertsen vararepresentant fra Aust-Agder, og i 1973 ble hun valgt inn som stortingsrepresentant. Gjertsen ble medlem av Administrasjonskomiteen, og hun var medlem i Høyres gruppestyre i perioden 1973-1981. I sin andre stortingsperiode satt Gjertsen i Samferdselskomiteen.[2]

På slutten av 1970-tallet og frem til Høyres landsmøte i 1981 preget spørsmålet om selvbestemt abort den politiske debatten i partiet. Gjertsen spilte her en sentral rolle som forsvarer av Høyres standpunkt mot selvbestemt abort. Høyre unngikk en åpen strid om saken på partiets landsmøte i 1981, da det ble vedtatt å fristille alle stortingsrepresentantene i saken. Vedtaket skapte ro i Høyre, men problemer for det borgerlige samarbeidet. Etter valget i 1981 fikk Høyre regjeringsmakten alene, med KrF og Senterpartiet som parlamentariske støttepartier. Astrid Gjertsen ble 14. oktober 1981 statsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, og startet med det samme en grundig gjennomgang av statlige utvalg med sikte på sanering, effektivisering og forenkling.[3] En av Gjertsens første oppgaver var å avvikle pris- og avansereguleringer. Produsent, importør eller grossist skulle gi melding til Prisdirektoratet bare ved avanseforhøyelser i veiledende videresalgspris hvis vedkommende økte sine avanser utover nivået fra 21.12.1981 for samme eller tilsvarende vare. Liberalisering omfattet fra juni 1982 også husleie og takster for innskuddsleiligheter i borettslag. Prisregulering ble etter dette en perifer arbeidsoppgave.[4] Gjertsen tok initiativ, blant annet sammen med tidligere justisminister Inger Louise Valle fra Arbeiderpartiet, til bedre kontakt mellom forvaltningen og publikum med ”Aksjon publikum”. Aksjonen ble satt i gang i 1982 og gikk frem til 1985. Målene var forenkling, oversiktighet og forutsigbarhet i forvaltningens operasjoner og raskere og bedre betjening av publikum. Aksjonen fikk bred mediedekning og ble en vinnersak for statsråden.[5] Men aksjonen måtte også tåle kritikk. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift kalte i 1986 aksjonen blant annet for et PR-opplegg for god vilje, uten å tilføre forvaltningen ressurser i arbeidet.[6]

Arbeidet med nytt forslag til lukkelov stod sentralt i Gjertsens tid som statsråd. Lukkeloven stilte strenge krav til butikkenes åpningstider med lukking på ettermiddags- og kveldstid. Gjertsen la høsten 1984 frem forslaget til ny lov for Stortinget. Gjertsen gikk inn for utvidelse av åpningstidene for dagligvarebutikker. Et av argumentene var at den nye loven skulle være rettet mot kundenes varierte livsmønstre, og at åpningstidene måtte reflektere samfunnsendringene. Fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og sentrumspartiene var skeptiske til den nye loven. Kåre Willoch skriver i Statsminister  at utvidelsen av Willoch-regjeringen i 1983, gjorde arbeidet med loven vanskeligere for Gjertsen.[7]  Loven ble vedtatt i april 1985. Også pressestøtten ble forandret under Gjertsen, og støtten skulle beregnes etter opplag og ikke papirforbruk som før.[8] I april-mai 1985 behandlet Stortinget meldingen ”Arbeidet med regelreform i forvaltningen”. Gjertsen uttalte at dokumentet var det viktigste hun hadde presentert i sin tid som statsråd.[9] Målet var et mer fleksibelt samfunn, med mer desentralisering og et mindre rigid lovverk.

Gjertsens periode som statsråd fikk en rask og lite hyggelig avslutning, da det ble kjent at hun hadde gjort forsøk på å endre beløpene på noen drosjeregninger. Hun måtte søke avskjed og gikk av 18. april 1986. Gjertsen gikk tilbake til Stortinget, og satt frem til 1989 i Sosialkomiteen.[10] Etter dette gikk hun ut av politikken og konsentrerte seg om sin lidenskap for hagearbeid. Hun holdt foredrag om emnet og hadde hagevandringer på sin eiendom.[11]

Erling Lae , f. 16. mars 1947 i Oslo, cand. philol., journalist og politiker.

1993–97 redaktør i Norsk Helse- og Sosialforbund. Politisk rådgiver i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1981–85. Medlem av Oslo bystyre fra 1992. 1997–2000 byråd for eldre og bydelene.

Erling Lae var byrådsleder i Oslo 2000-09. I perioden 2000–03 var byrådet et samarbeid mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fra 2003 mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Byrådet fortsatte etter valget 2007, men har ikke flertall og er avhengig av støtte fra Venstre. Lae var nestleder i Høyre 2008-10.

Erling Lae trakk seg tilbake som byrådsleder høsten 2009. Fra 2010 er han fylkesmann i Vestfold.[12]

______________________________________________________________________________________________________

[1] Store norske leksikon, snl.no, Lars Roar Langslet, 2010-11-12, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Astrid_Gjertsen/utdypning

[2] http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ASGJ

[3] Edgeir Benum, Overflod og fremtidsfrykt 1970-, bind 12 i Aschehougs Norgeshistorie , Oslo 1998, ss. 126.

[4] Frits Hodne og Ola Honningdal Grytten, Norsk økonomi 1900-1990 , Tano, Oslo 1992, ss. 269-270.

[5] Store norske leksikon, snl.no, Lars Roar Langslet, 2010-11-12, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Astrid_Gjertsen/utdypning

[6] ”Aksjon publikum – God vilje, få resultater”, NTB , 15.9.1986.

[7] Kåre Willoch, Statsminister , Schibstedt, Oslo 1990, ss. 123

[8] Hvem, hva, hvor: Aftenpostens aktuelle oppslagsbok, Schibstedt, Oslo, 1985, s. 105.

[9] ”Regelreform i forvaltningen – Visjoner om et bedre samfunn”, Aftenposten , 15.4.1984.

[10] http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ASGJ

[11] Store norske leksikon, snl.no, Lars Roar Langslet, 2010-11-12, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Astrid_Gjertsen/utdypning

[12] Teksten om Erling Lae er i sin helhet sitert fra: Store norske leksikon, snl.no, Redaksjonen for politiske og historiske fag, 2010-11-16, http://www.snl.no/Erling_Lae