Alle intervjuene har blitt lagt opp slik at de kunne gjennomføres i løpet av en dag. Et unntak var intervjuet med Gro Harlem Brundtland, som ble gjennomført over en periode på to dager. Det ble ansett nødvendig for å dekke de emnene som var ønskelig. Varigheten på intervjuene har variert noe, men 5-6 timer har vært normalen. Varigheten avhenger både av omfanget av emner som blir tatt opp og hvor lang tid det har tatt å gå gjennom de temaene man har satt opp.

Intervjuene ble gjennomført i ulike lokaler på Blindern. Vi åpnet også for at intervjuobjektene selv kunne foreslå møtested. Flere deltagere benyttet dette tilbudet av helsemessige og andre årsaker. Det er allikevel vår erfaring at de personene som har deltatt i prosjektet har hatt god erfaring med å takle en intervjusituasjon, og da spiller stedet mindre rolle. Kravene som ble stilt til lokalene, var at de skulle være så godt skjermet som mulig med tanke på støy utenfra.

Valg av tidspunkt ble bestemt etter hva som passet for intervjuobjektene. Enkelte intervjuer startet etter lunsj og gikk utover ettermiddagen, men de fleste startet tidlig på formiddagen og ble gjennomført i to sesjoner, en før og en etter lunsj.

De respondentene som ikke var bosatt i det sentrale Østlandsområdet ankom Oslo kvelden før intervjuet, og ble innlosjert på hotell. Tre intervjuer ble gjennomført utenfor Oslo.
I forbindelse med intervjuet inviterte vi intervjuobjektene og intervjuerne på en felles middag. De intervjuene som startet tidlig på ettermiddagen, ble innledet med felles lunsj før intervjuet tok til. Erfaringene med at intervjuere og intervjuobjekt møtes i en uformell sammenheng i forkant av intervjuet er positive, både med hensyn til tillitsbygging og når det gjelder hvordan intervjuet forløper i praksis. I de intervjuene som startet tidlig på dagen ble det brukt noe tid på uformell samtale, bl.a. om hvordan intervjuet ville forløpe, før opptakene startet. Også dette fungerte godt, men kommunikasjonen i intervjusamtalen fløt lettere jo lenger ut i intervjuet man kom.

Under pilotprosjektet hadde AV-tjenesten ved HF-fakultetet ansvaret for utlån og tilrettelegging av opptaksutstyr. Opptakene ble gjort parallelt på analoge kassetter og på DAT-kassetter. DAT-kassettene ble oppbevart som sikkerhetskopier, de analoge kassettene ble brukseksemplarer i transkriberings- og redigeringsarbeidet. Bakgrunnen for å velge analoge kassetter var først og fremst at dette ville være den enkleste, billigste og sikreste løsningen med utgangspunkt i det opptaks- og transkriberingsutstyr som finnes tilgjengelig ved HF-fakultetet.

Da prosjektet ble videreført, gikk FoSam til innkjøp av digitalt opptaksutstyr. Dette gjorde at filene kunne lagres på en klausulert server. Digitalt opptaksutstyr gjorde også transkriberingsarbeidet enklere. I prosjektets avslutningsfase har AV-tjenesten hjulpet til med digitalisering av de intervjuene som ble tatt opp på analoge kassetter.
Intervjuene er normalt blitt gjennomført av tre forskere. I tre intervjuer har fire forskere deltatt, mens ett intervju ble gjennomført med to forskere. Under pilotprosjektet var to av seniorforskerne ved FoSam med som intervjuere ved hvert intervju. Disse var supplert enten med en tredje person fra staben knyttet til FoSam eller eksterne intervjuere som har arbeidet spesielt med de aktuelle respondentenes tidsperiode eller fagfelt. I videreføring av prosjektet har antall seniorforskere fra FoSam variert noe, ettersom flere forskere deltok på prosjektet. Bakgrunnen for dette er de positive erfaringene med eksterne intervjuere og nødvendigheten av arbeidsfordeling ved utvidelsen av prosjektet.

Emnelisten og forslag til spørsmål fra dokumentasjonsmappene har ligget til grunn for intervjuene, men den enkelte intervjuer har selv hatt ansvar for å utforme konkrete spørsmål. Intervjuene har vært lagt opp slik at de skal fungere mest mulig som en samtale, en mye brukt metafor har vært at de skal ha "seminarform", der intervjuobjektet har en lærerrolle, med intervjuerne som interesserte og godt forberedte studenter. Det har også vært høy bevissthet om betydningen av å stille åpne spørsmål, dvs. å formulere spørsmålene slik at intervjuobjektet får anledning til å svare relativt omfattende og utfyllende, og ikke blir ledet i retning av å svare kort enten bekreftende eller avvisende til påstander fra intervjuerne. Oppfølgingsspørsmål har kunnet være relativt lukkede og detaljorienterte, men utgangspunktet og hovedspørsmålene har vært åpne og inviterende. Intervjuene har i praksis fungert etter intensjonen, formen har blitt godt mottatt av respondentene, og har etter FoSams oppfatning bidratt til å gi intervjuene god kvalitet som fremtidige kilder. Intervjuerne har vært lojale mot den formen man fra prosjektets side har ønsket å gi intervjuene, resultatet av dette er at man har oppnådd at intervjuene har fått et samtalepreg.

Intervjuene har vært lagt opp slik at intervjuerne og respondenten(e) har kunnet konsentrere seg utelukkende om samtalen. Prosjektkoordinator har vært til stede under intervjuene, og har hatt ansvar for alle praktiske spørsmål, først og fremst å sikre at opptaksutstyret fungerer slik det skal. Bruken av analoge kassetter i prosjektets første fase hadde som konsekvens at det ble en kort pause hvert 45 minutt. Dette førte noen ganger til at man måtte avbryte respondenten midt i et resonnement, en situasjon man ideelt sett burde ha unngått. Slike avbrudd hadde likevel ikke merkbare negative konsekvenser. En arbeidsrytme med 45 minutters intervju fulgt av en kort pause viste seg å fungere bra. Intervjusituasjonen er konsentrasjonskrevende for alle involverte, og korte avbrekk med jevne mellomrom har spilt en positiv rolle. Da prosjektet gikk over til digitalt opptaksutstyr, forsvant denne problematikken, noe som ga anledning til lengre sesjoner uten avbrudd. Det ga også anledning til å ta pauser der det føltes naturlig. Både intervjuere og intervjuobjektet ble da gjort oppmerksom på at de selv måtte ta initiativ til pauser.

Under intervjuene har assistentene som deltok i produksjonen av dokumentasjonsmappen deltatt som bisittere. Deres arbeidsoppgaver har vært å ta notater og skrive opp egenavn som kommer opp under intervjuet. Disse notatene ble brukt i etterarbeidet med intervjuene. Konkret noterte bisitterne initialene til den som snakket hver gang ordet skiftet fra en person til en annen, for at man skal kunne identifisere dette dersom det er utydelig på opptaket, eller dersom etterarbeidet skulle utføres av en person som ikke var tilstede under intervjuet. I tillegg ble de første ordene, eventuelt stikkord fra det hver person sa, notert.

Dessuten har det vært intensjonen at bisitterne også skal notere ned alle navn og forkortelser som blir nevnt, og sjekke med koordinator eller en av de andre deltakerne i en pause at dette er riktig. Noteringen av navn har sammen med opptakene dannet grunnlag for et navneregister for hele intervjuprosjektet. Alle som deltok under et intervju (og i etterarbeidet) måtte undertegne taushetserklæringer.

Involvering av studenter

Arbeidet med dokumentasjonsmappene til hvert enkelt intervju har gitt oss muligheten til å involvere masterstudenter og nyutdannede historikere i prosjektet. Studentene har, med veiledning fra stipendiater og professorer, utarbeidet dokumentasjonsmappene. De har også vært med som assistenter på intervjuene og mange har også transkribert. Det at studenter har tatt aktiv del i prosjektet har vært en positiv erfaring. For studentene har det vært en mulighet til å ha en relevant deltidsjobb. For fagmiljøet har prosjektet ført til nærmere kontakt mellom forskere og studenter. Arbeidet med dokumentasjonsmappene har for mange studenter vært en anledning til faglig utvikling, spesielt i arbeidet med innsamling og bearbeiding av kilder. Utarbeidelsen av dokumentasjonsmappene har også gitt mange studenter nyttig erfaring med prosjektarbeid.