Under de dramatiske begivenhetene i 1814 var hele den nordlige landsdelen på konstant etterskudd, med hensyn til informasjon om hva som foregikk i det politiske Norge. De lange avstandene og en besværlig postgang gjorde at man fikk viktige nyheter først uker, eller måneder, etter selve hendelsene. Da det skulle holdes valg over hele landet til en grunnlovgivende forsamling, fikk avstanden avgjørende betydning for Nord-Norge. Kunngjøringene nådde fram til Nordland, Troms og Finnmark for sent til at noen herfra kunne delta på Eidsvoll.

Valgene i Nord-Norge

Nasjonale valg på rekordtid

Ved Kielfreden 14. januar 1814 ble Norge avhendet som krigspant til Sverige, som del av oppgjøret etter Napoleonskrigene. Men Norge nektet å godta danskekongens handling som gyldig i følge folkeretten, og prins og tronarving Christian Frederik stilte seg i spissen for en norsk selvstendighetsreisning. Sammen med framstående menn besluttet han den 16. februar å skrive ut landsdekkende valg til en grunnlovgivende forsamling. Det hele måtte skje raskt, før den svenske tronarvingen gjorde krav på byttet sitt. Riksforsamlingens åpning ble fastsatt til 10. april.

Kunngjøringer og instrukser om selvstendighet og valg gikk ut fra Kristiania tre dager senere. Første valgrunde skulle skje i kirkene, ved en høytidelighet kalt bededagsgudstjeneste, og med prestene som valgledere. Hver menighet skulle velge to valgmenn. I neste runde skulle alle valgmenn innen samme amt (fylke) møtes for å velge tre representanter til Eidsvoll seg i mellom. Befalinger og framgangsmåte for valgmannsvalgene ble sendt biskopene, som skulle informere sogneprestene i sitt stift. Befaling om representantvalget gikk til amtmennene, som skulle fastsette tid og sted for dette valget og kalle valgmennene sammen.

Meddelelsene ble raskt spredt over store deler av Østlandet. Alt 25. februar holdt prester i en rekke kirker her bededagsgudstjenester, og deretter ser vi en ”bølge” av valg spre seg over resten av Sør-Norge. Jo lenger vekk fra Kristiania, jo senere valg - slik er bildet som danner seg. Nordre Bergenhus (dagens Sogn og Fjordane) og Romsdal amt holdt representantvalg så sent som 30. mars, bare ti dager før forhandlingene startet på Eidsvoll. Det var likevel tidsnok til at de som var valgt, rakk fram i tide. Annerledes ble historien for Nord-Norge.

Lange avstander, og menn opptatt på fiske

Flere forhold gjorde at valgene i Nord-Norge fikk et annet forløp enn valgene i sør. De lange avstandene og storm på kysten gjorde at posten som fraktet befaling og instruks om valg, først nådde fram til Nordland den 20. mars. Samme postrute var framme hos amtmannen i Finmarken (dagens Troms og Finnmark) 14. april. Her skulle man altså gå i gang med å planlegge valg fire dager etter at Riksforsamlingen var trådt sammen!

Men selv om befalingene omsider kom fram, var det noe ganske annet å avvikle valg i Nord-Norge på vårparten, enn det hadde vært i sør. I nord var mennene opptatt på Lofotfisket. Dermed var de langt vekk hjemmefra, og siden lokalvalgene måtte skje i kirken der man hørte til, kunne ikke valg holdes før mennene var hjemme igjen fra fisket.

Orientering til Christian Frederik, og til prostene i nord

Biskopen for Nord-Norge, Matthias Bonsach Krogh, befant seg sør i Trondheim da prinsens kunngjøringer kom, og mottok dem der alt 8. mars. Ut fra sin kjennskap til landsdelen - han var selv oppvokst i Vesterålen og Lofoten - skrev Krogh straks til Christian Frederik at valg i nord måtte vente, på grunn av vinterfisket. Mennene ville ikke være tilbake før sist i april, og først deretter kunne kirkevalg avvikles. Biskopen tvilte derfor på at man ville rekke fram til Eidsvoll 10. april. 

Prinsen fikk denne beskjeden 14. mars. Men Riksforsamlingens møte var fastsatt, og meddelelsen om at Nord-Norge nok ikke ville nå fram, fikk ham ikke til å endre på planene.

Befalingene om valg var like fullt de samme for nord som for sør. Biskop Krogh underrettet derfor sine proster om at sogneprestene skulle kalle inn til bededagsgudstjenester.

Nordlands amt: ikke representantvalg

Da amtmann Elster i Nordland fikk prinsens instruks om representantvalg sist i mars, skrev også han et brev til Christian Frederik, med samme konklusjon som biskopen: representanter fra nord vil neppe kunne nå Eidsvoll i tide. Selv kunne Elster heller ikke kalle inn til representantvalg foreløpig, skrev han, for ingen valgmenn var valgt, og amtmannen visste ikke når kirkevalg kunne holdes. Biskopen var i Trondheim, og informasjonen til prestene var ikke kommet fram til dem.

Selv om biskopens skriv til prostene brukte tid på å nå ut, kom de lokale valgene etter hvert i gang også i Nord-Norge. Men tidsforskyvningen i forhold til Sør-Norge er slående: første bededagsgudstjeneste i Nordlands amt fant sted 29. april i Bodø, Saltdal og Skjerstad menigheter. Siste gudstjeneste med valgmannsvalg i Nordland ble holdt 1. juli 1814, i Ofoten.

Amtmann Elster kalte aldri valgmennene inn til representantvalg. Før han kom så langt, nådde informasjon fram til ham om at Riksforsamlingen var avsluttet og Grunnloven vedtatt.  Nordland amt ble dermed det eneste amtet som ikke valgte representanter til Eidsvoll i 1814.

Finmarkens amt: representantvalg - til Norges første storting

Amtmann Fredrik Wedel Jarlsberg i Alta grep sakene annerledes an, enn kollegaen i Bodø. Til tross for samme omstendigheter som i Nordland, og enda senere utgangspunkt, gikk Wedel Jarlsberg straks i gang med å planlegge valget av representanter fra sitt amt. Kirkevalg var ikke holdt her heller da befalingen om å velge representanter kom, men amtmannen må ha tenkt at ingen kunne vite hvor lenge forhandlingene på Eidsvoll ville vare.

14. mai sendte Wedel Jarlsberg brev både til prins Christian Frederik og til prestene i amtet. Valgmenn fra samtlige menigheter skulle møtes i ”Tromsøe Kjøpstad” fra 24. juli til 1. august, og valget av representanter skulle foregå 1. august.

Kirkevalgene i Finmarkens amt kom i gang senere enn i Nordland, og første bededagsgudstjeneste her ble holdt 13. mai 1814, i Vadsø. Siste valg skjedde så sent som 17. juli, i Bjarkøy. Før valgmennene nådde fram til amtsvalget i Tromsø, hadde amtmannen mottatt prinsens kunngjøringer om at Grunnloven var vedtatt, og at første storting skulle holdes våren 1815. Han besluttet derfor at i stedet for å velge representanter til Eidsvoll, skulle de frammøtte valgmennene velge representanter til Norges første storting.

De tre mennene som ble valgt, var sogneprest i Hammerfest Niels Drejer, distriktssjef for kystvernet og handelsmann Lorenz Peter Jessen fra Tranøy i Senja, og gårdbruker Henrich Larsen Schjerret (Skjæret) fra Balsfjord i Troms.