Etter 9. april frykta både fagfolk og folk flest ei alvorleg økonomisk krise. Noreg som var svært avhengig av eksport og import, var nå stengt ute frå dei viktigaste marknadene. Tyngslene tyskarane påførte norsk økonomi var større enn for dei fleste andre okkuperte land, målt i forhold til innbyggjartal. Men det blei inga økonomisk krise. Okkupanten sine enorme anleggsarbeid skapte stor etterspørsel etter arbeidskraft, varer og tenester. I staden for arbeidsløyse blei det mangel på arbeidskraft. Arbeidsmarknaden blei stengt og regulert og arbeidskrafta blei tvangsdirigert. Norsk næringsliv tilpassa seg tilhøva. På det økonomiske området var det få friksjonar mellom okkupert og okkupant.

Okkupasjonen tappa landet for ressursar og etterlet det med nedslitne produksjonsmidlar. Men norsk næringsliv kom ut av krigen både ordna og organisert og mykje av infrastrukturen tyskarane hadde bygd opp kom til nytte i fredstid.

Mange kjente produkter forsvant eller ble rasjonert. En måtte da finne alternativer, og nye produkter så dagens lys. For eksempel skapte bensinmangelen et marked for tregassgeneratoren (knott) til motorkjøretøyer. Bildet viser fabrikasjon av slike generatorer ved Strømmens Værksted. RAFA-3309/43a/4/54.

 Tyske anlegg og ”tyskerarbeid”.  Tyskarane dreiv stor bygge- og anleggsverksemd. Mange norske bedrifter og arbeidarar var sysselsette på desse arbeidsplassane.

Okkupanten og norsk næringsliv . På norsk side var det til å begynne med stor uro for at næringslivet skulle gå i stå, men det skjedde ikkje. Ei viktig årsak var at norske styresmakter og firma valde samarbeid, ikkje konfrontasjon.

Lettmetallindustrien . Tyskarane sine planar for utbyggjing av lettmetallindustri og vasskraft i Noreg var truleg det største sivile prosjektet innanfor tyskkontrollerte område i løpet av andre verdenskrig.

Bankvesen, kroner og ”Reichskreditkassenscheine”.  Tyskarane betalte utgiftene sine med pengar som blei trekte frå konto i Norges bank, til saman nesten tolv milliard kroner.  Etter at krigen var slutt måtte heile pengevesenet sanerast og nye setlar trykkjast/utgis.

Utenrikshandel og forsyninger.  Det meste av utanrikshandelen var såkalt clearing-handel og føregjekk berre mellom  Tyskkland og statar godkjende av Tyskland.

Sysselsetting og arbeidsformidling . Det var stor uro for massearbeidsløyse, men det blei mangel på arbeidskraft. Styresmaktene avskaffa det den frie arbeidsmarknaden og kom med tvangsutskriving og tvangsdirigering i staden.

Arbeidstjenesten (AT).  Arbeidstenesta var opphaveleg ei frivilleg ordning men den blei overtatt av NS-styresmaktene og gjort obligatorisk.