Skriv ut
Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste
Arbeidstjeneste for ungdom, som en frivillig eller obligatorisk samfunnstjeneste, ble prøvd ut i flere land i åra før 2. verdenskrig. Initiativet kunne være offentlig eller privat. I Norge ble det i 1930-åra arrangert frivillige arbeidsleire. Initiativtakerne var personer og organisasjoner på den politiske høyresida.
Sommeren 1940 startet Administrasjonsrådet en frivillig arbeidstjeneste (”Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste”). Deltakerne ble sysselsatt med jord- og skogbruksarbeid, grøftegraving, vegarbeid og lignende. Hvert kull var inne til tjeneste noen få uker. De fleste leirene var for unge menn, men det fantes også noen kvinneleire.
Mannskapene i Norges Arbeidstjeneste var uniformerte og drev eksersis – men med spade i stedet for gevær. Her fra en mønstring på Karl Johan i oktober 1941. Mannen på plattformen er general Carl Frølich Hanssen, øverste sjef for AT. Arkiv: PA-1209 – NTBs krigsarkiv. Arkivstykke Ue-0096
Arbeidstjenesten overtatt av NS
Høsten 1940 ble Arbeidstjenesten tatt over av Nasjonal Samling og omdøpt til ”Norges Arbeidstjeneste”. Til daglig ble den oftest omtalt som ”AT”. Arbeidstjenesten sorterte under ”Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett”. I arkivet etter dette departementet finnes informasjon om Arbeidstjenesten (inkludert Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste).
Obligatorisk tjeneste med militær stil
Våren 1941 ble Arbeidstjenesten gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder. Den utførte fortsatt sivile oppgaver, men organiseringen fulgte militært mønster. Stammen i befalskorpset var befal fra den tidligere norske hæren. Etter at befalet ble pålagt å hilse med oppstrakt hånd – en hilsen som ble assosiert med NS - sluttet mange av dem i AT. Mot slutten av krigen var flertallet av befalet medlemmer av NS.
AT kan bli forvekslet med andre arbeidstiltak under krigen– særlig ”nasjonal arbeidsinnsats” (1943) og ”arbeidsmobiliseringen” (1944). Disse hadde som mål å få kontroll med norsk arbeidskraft for så å kunne dirigere den dit det var behov. Først og fremst gjaldt det å imøtekomme tyske krav. De som ble omfattet av disse tiltakene kunne beordres hvor som helst i landet. AT derimot, skulle arbeide for norske interesser. Leirene ble lagt i områder hvor det fantes viktige samfunnsoppgaver å utføre.
Det synes som det var lite motstand i folkeopinionen mot AT. De fleste ungdommene som ble innkalt til Arbeidstjenesten møtte fram, også etter at organisasjonen var overtatt av NS.
Kvinnelig Arbeidstjeneste hjalp til i jordbruket, ellers foregikk det en god del kursvirksomhet i leirene, f.eks i husstell. Både hos menn og kvinner ble det lagt stor vekt på kulturelle tilbud i tjenesten. Fra 1943 ble også den kvinnelige arbeidstjenesten obligatorisk. Arkiv: PA-1209 – NTBs krigsarkiv. Arkivstykke Ue-0096
Frykt for utskriving til krigstjeneste
I begynnelsen av 1944 fanget Hjemmefronten opp signaler om at NS ville innkalle fem årsklasser av unge menn, for så å sende dem til fronten. Det var frykt for at AT-guttene i så fall ville bli tatt først. Hjemmefronten sendte ut parole om ikke å møte opp verken til Arbeidstjenesten eller den såkalte ”arbeidsmobiliseringen”. Det ble også gjennomført en vellykket sabotasje mot ATs arkiver i Oslo.
ATs egne oversikter viser at flertallet av de innkalte møtte til tjeneste i 1944 på tross av Hjemmefrontens parole. Men frafallet var merkbart større enn før, og ATs omdømme var svekket.
Arkivmaterialet
Noen AT-gutter rømte til Sverige og brakte med seg informasjon som ble notert av de norske myndighetene der. Denne informasjonen finnes i arkivet til Norges Arbeidstjeneste, sammen med oversikter over organisasjonen, kart over leirene og mer.
I arkivet til Riksrevisjonen, 21. kontor finnes mye materiale om AT. Det meste av det er regnskaper, men regnskaper for de enkelte leire kan også gi opplysninger. Ellers inneholder arkivet bl.a. ei håndskrevet leiravis fra 1943 (fra den kvinnelige arbeidstjenesten), som informerer om arbeid, undervisning og fritidsaktiviteter. I Randi Songedals privatarkiv finnes dokumenter og korrespondanse som angår Kvinnelig Arbeidstjeneste. I dette arkivet finnes også noe dokumentasjon av den mannlige arbeidstjenestens virksomhet (særlig i Agder-fylkene). Bjørn Østrings privatarkiv inneholder ved siden av dokumenter mange fotografier fra Arbeidstjenesten og flere nr. av publikasjonen ”A-T Arbeidstjenesten”.
AT var en parallell til den tyske arbeidstjenesten, og okkupasjonsmakta var velvillig innstilt til organisasjonen. Men fra tyske bygge- og anleggsplasser i Norge kom det protester mot at hele årskull ble utkalt til AT. De ansvarlige her mente de trengte arbeidskrafta bedre selv. Arkivet til avdeling for Arbeit und Sozialwesen (under arkivet til Reichskommissariat) har opplysninger om dette.
Relevante arkiver i Arkivportalen
Departementet for arbeidstjeneste og idrett
Reichskommissariat /Hauptabteilung Volkswirtschaft /Abteilung Arbeit und Sozialwesen . Særlig pakke 75