Tyskerne hadde enorme planer for utbygging av lettmetallindustrien og tilhørende vannkraft i Norge. De ville syvdoble den norske aluminiumsproduksjonen til 250.000 tonn årlig og bygge ut et tyvetalls nye kraftverk. Det er blitt hevdet at tyskernes planer for den kraftkrevende industrien i Norge var deres største sivile prosjekt under hele andre verdenskrig innenfor det tyskkontrollerte området.
Et tidlig og hemmeligstemplet tysk plandokument for utbygging av aluminiumsindustri i Norge. Her fremgår det at produksjonen skulle økes fra 35.000 tonn til 150.000 tonn årlig innen 1943. Bare noen måneder senere ble planene utvidet med ytterligere 100.000 tonn. Referanse: RAFA-2192 A/S Nordag Da 8
Bakgrunnen for den ambisiøse satsingen var den tyske rustningsindustriens skrikende behov for aluminium, magnesium og andre lettmetaller for å bygge nye militærfly. I Norge fantes det store mengder billig og tilgjengelig vannkraft og en etablert lettmetallindustri som ikke var direkte motvillige mot å samarbeide om nye prosjekter med tyskerne. Det største selskapet, Norsk Hydro, opprettet et nytt selskap i Nordisk Lettmetall sammen med tyske interesser. Direktøren for Norsk Aluminium Company (Naco), spilte en viktig rolle for opprettelsen av A/S Nordag, som var tenkt å bli det største selskapet i Norge noensinne.
De tyske utbyggingplanene ble tatt alvorlig av norske og allierte myndigheter. Den nye fabrikken på Herøya ble bombet i 1943, mens dette bildet er tatt etter sabotasjeaksjonen mot Glomfjord kraftverk i 1942. Referanse: RAFA-2192 A/S Nordag Da 8
Mye av dokumentasjonen om dette samarbeidet med okkupasjonsmaten befinner seg i Landssvikarkivet. Her befinner alle rettssakene mot NS-statsrådene som forhandlet med tyske representanter, men ikke minst sakene om økonomisk landssvik som ble reist mot Norsk Hydro og Naco inneholder spennende ting.. Begge sakene ble for øvrig henlagt.
I arkivet etter Reichskommissariat vil noe av den tyske dokumentasjonen ligge, supplert av en samling kalt ”Documents Section” som ble beslaglagt av allierte myndigheter etter krigen. I det nazifiserte Arbeidsdepartemnetet ble de tyske og norske konsesjonsbehandlinger om utbygging behandlet. Disse sakene befinner seg nå i arkivet etter Industridepartementets vassdragsavdeling.
I Riksarkivet finnes restene etter arkivene til de to store firmaene som ble opprettet i Norge. A/S Nordags arkiv er relativt lite og fragmentarisk, men er likevel den mest sentrale kilden for studier om temaet. Organisation Todt var det utøvende byggeselskapet for Wehrmacht, Nordag og andre, og de sysselsatte flere hundre tusen arbeidere i Norge under krigen. Dette arkivet er på nesten 500 hyllemeter og inneholder mye informasjon og de enkelte byggeprosjekter og de tilhørende arbeiderne.
