Til innhold

Sysselsetting og arbeidsformidling

I mellomkrigstida hadde det vært perioder med svært stor arbeidsløshet, og etter 9. april fryktet mange at dette ville gjenta seg – kanskje i et enda større omfang. Men det var det motsatte av ledighet som kom til å prege arbeidsmarkedet: Arbeidsformidlingen hadde gjennom hele krigen stor pågang fra bedrifter og etater som trengte arbeidskraft.

Tysk pågang etter arbeidskraft fra første stund

Alt i april 1940 kom tyskerne med krav til Administrasjonsrådet om flere tusen nordmenn til militære arbeider. De fikk som svar at landet ikke hadde tvungen arbeidstjeneste, og ble henvist til arbeidskontorene.

Imidlertid ble tyskernes pågang etter arbeidskraft stadig sterkere. De forlangte at arbeidsmarkedet skulle styres av myndighetene (som i Tyskland). Myndighetene skulle kunne holde arbeiderne fast i visse yrker eller dirigere dem over til andre. Som et middel til å oppnå dette skulle det innføres meldeplikt for arbeidsløse, tvungen arbeidsformidling og kartotekføring.

Registrering og beordring av arbeidskraft

Administrasjonsrådet ga til slutt etter for de tyske kravene. De nye bestemmelsene om arbeidsformidling skulle gjelde fra 23. september 1940, men de var ennå ikke gjort kjent da Administrasjonsrådet ble fjernet 25. september. Det var derfor den nye NS-dominerte regjeringen som kom til å innføre den nye ordningen, kalt Forordning om arbeidsformidling av 8. oktober 1940.

Arbeidsmarkedet slik en kjente det fra før, med frivillige avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, opphørte nå å eksistere og ble erstattet av beordring. I hver kommune skulle det være et kontor eller en ombudsmann for arbeidsformidling. Alle arbeidsløse ble pålagt å melde seg til arbeidsformidlingen, som bestemte hvor og for hvem de skulle arbeide. De som ikke fulgte påleggene kunne straffes med bøter eller fengsel.

Dette bildet er publisert av de norske myndighetene i London i 1943 som Norwegian Official Photo No. L.7645. Teksten bak på bildet lyder: ”På tysk tvangsarbeide. Dette bilde er tatt av norske fanger som er hentet ut fra konsentrasjonsleirene for å utføre veiarbeide for tyskerne i Nord-Norge. En ser folk og redskaper bli bragt med båt til arbeidsplassen. ” PA 1209 – NTBs krigsarkiv. Arkivstykke Ue-98

Lov om nasjonal arbeidsinnsats

Den enorme tyske bygge- og anleggsvirksomheten fortsatte gjennom hele okkupasjonstida. Det var kronisk mangel på arbeidskraft ved de forskjellige prosjektene, og det kom en rekke forordninger som skulle bøte på dette problemet. Våren 1943 ble det etter press fra tyskerne satt i verk tiltak for å mobilisere all tilgjengelig arbeidskraft. Dette hadde også sammenheng med utviklingen i krigen. Lov om alminnelig nasjonal arbeidsinnsats av 22. februar 1943 kom i kjølvannet av det tyske nederlaget ved Stalingrad. I innledningen til loven heter det at det norske folk må ”sette alle krefter inn i den kamp på liv og død som Europa fører mot bolsjevismen”. Sosialdepartementet fikk fullmakt til å utskrive ”all arbeidskraft som ikke er fullt utnyttet eller som brukes til arbeid som no ikke er nødvendig”. Menn i alderen 18 til 55 år og kvinner mellom 21 og 40 år pliktet å melde seg til registrering hos arbeidsformidlingen. De fleste som ble innkalt ble sendt til Organisation Todts anlegg.

Opplysninger om ”nasjonal arbeidsinnsats” finnes i flere arkiver, med Direktoratet for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd som det mest sentrale. I Sosialministerens arkiv ligger for eksempel et dokument som kritiserer forholdene for norske arbeidere ved tyske anlegg. I arkivet til Reichskommissariats avdeling Arbeit und Sozialwesen finnes et stort materiale om norsk arbeidskraft i tysk tjeneste. Til slutt kan vises til arkivet til Legasjonen/Ambassaden i Stockholm. Her finnes en rekke dokumenter som belyser utskrivingen til tyske arbeidsplasser og arbeids- og leveforhold der. Forholdene var slett ikke bra, men når noen prøvde å unndra seg, ble de hentet av politiet og sendt tilbake til arbeidsstedet.

Tvangsutskrevne nordmenn på gårdsplassen på Gründerløkken skole, Oslo

Dette bildet er også publisert av de norske myndighetene i London i 1943, som Norwegian Official Photo No. S.1247A. Teksten bak på bildet lyder: Tvangsutskrivningen av norsk arbeidskraft. Dette bilde er tatt inne på gårdsplasssen på Grünerløkken skole i Oslo som er samlingsstedet for tvangsutskrevne nordmenn. Nordmennene sees her sammen med krigsfanger som arbeider for organisasjonen Todt.” PA 1209 – NTBs krigsarkiv. Arkivstykke Ue-98

Nedlegging av ikke krigsviktige bedrifter

Etter loven om nasjonal arbeidsinnsats kunne myndighetene også legge ned bedrifter som ikke ble ansett å være viktige, og overføre arbeidsstokken til andre oppgaver. I Handelsdepartementets arkiv finnes for eksempel lister over firmaer som ble nedlagt, og innvendinger fra bransjeorganisasjonene.

Arbeidsmobiliseringen 1944 - frykt for tvangsutskriving av norsk ungdom til østfronten

Tidlig i 1944 ble det kjent at justisminister Sverre Riisnæs hadde laget et notat der han gikk inn for at fem årsklasser unge menn skulle ”arbeidsmobiliseres” og deretter sendes til østfronten på krigstjeneste. Både NS og tyskerne dementerte at det var planer om noe slikt. I mai kom så beskjed om at de tre årsklassene 1921-23 skulle skrives ut til nasjonal arbeidsinnsats. Sammen med de som ble utkalt til ordinær Arbeidstjeneste (AT) ville NS og tyskerne kontrollere titusener av våpenføre unge menn. Nå reagerte Hjemmefronten kraftig og oppfordret til streik både mot arbeidsmobiliseringen og Arbeidstjenesten. Det ble også utført sabotasje mot Arbeidstjenestens kontor. Flere tusen unge menn gikk i skjul for å unngå arbeidsmobiliseringen. Dette ble opphav til uttrykket ”gutta på skauen”. Arbeidsmobiliseringen ble en fiasko fra tyskernes og NS’ ståsted, mens de fleste AT-leirene ble avviklet som planlagt. Opplysninger om dette finner en bl.a. i arkivet til Legasjonen/Ambassaden i Stockholm (rapporter fra Norge, intervju med flyktninger, kopi av NS-dokumenter).

Utenlandske arbeidere og krigsfanger som arbeidskraft. Nordmenn i Tyskland

Tyskerne dekket også behovet for arbeidskraft gjennom å sette inn arbeidere og krigsfanger av mange nasjonaliteter. Noen av disse arbeidet og levde under forferdelige forhold. Arkivet til avdeling Arbeit und Sozialwesen inneholder opplysninger om denne ”Arbeitseinsatz”

En del nordmenn – menn og kvinner – tok seg arbeid i Tyskland. Dette foregikk frivillig. I arkivet etter Direktoratet for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd finnes opplysninger om flere puljer av norske arbeidere som reiste til Tyskland fra desember 1940 til høsten 1941.