Skriv ut
Det var en norsk offiser som skrev dette på Hvalsmoen ved Hønefoss den 7. september 1943. Noen uker før ble han sammen med mer enn tusen andre norske offiserer satt i tysk krigsfangenskap. Nå ble de sendt til Tyskland der de fleste ble værende internert fram til krigens slutt.
Kartskisse av Schildberg pr. 8.7.1944. Skissen er trolig utarbeidet av en av offiserene. Forlegningene for de norske offiserene er skravert med rødt. Arkiv: RAFA-2017 Forsvarets krigshistoriske avdeling, Yf 203, 2105.5-2
Tysk frykt for norsk offiserer i motstandskamp
Bakgrunnen for interneringen var en tysk frykt for at de norske offiserene kunne engasjere seg i motstand mot okkupantmakten. Etter at de norske soldatene la ned våpnene utover våren og sommeren 1940, skrev de fleste offiserene under på en erklæring om ikke å motarbeide den tyske okkupantmakten. Likevel fryktet tyskerne offiserene, og allerede vinteren 1942 ble drøyt hundre norske offiserer anholdt og sendt til internering i Tyskland.
De øvrige offiserene i Norge framsto fortsatt som en mulig trussel for tyskerne. I 1943 ble det forlangt at de skulle fornye sitt æresord fra 1940. De som nektet ble truet med arrest. I august 1943 fulgte så tyskerne opp med å arrestere ytterligere om lag 1100 offiserer og sende dem til Tyskland.
1100 offiserer internert i leirene Schokken og Schildberg
Offiserene som ble internert i Tyskland, satt lenge i hovedsak i to forskjellige leire. De fleste av de som ble tatt vinteren 1942, ble samlet i en leir i Schokken. Her var det utover året 1942-43 drøyt 100 offiserer. Av dem som ble tatt i august 1943, ble om lag 350 plassert i leir i Grune bei Lissa. På samme tid ble også de som i et drøyt år hadde vært i Schokken, overført dit. De øvrige om lag 600 som ble tatt i august 1943, ble internert i landsbyen Schildberg. Alle disse stedene lå i det nåværende Polen og leirene ble gjerne omtalt med betegnelsen ”Oflag XXI C”. Oppdelingen i to leirer varte fram til desember 1943 da alle ble samlet i Schildberg.
Utover i 1944 var så de aller fleste offiserene samlet i Schildberg, til sammen drøyt 1100. Der ble de aller fleste værende fram til januar 1945. Enkelte ble riktignok sendt hjem pga. sykdom. Samtidig kom det noen nye til. Sommeren 1944 ble for eksempel general Otto Ruge, som hadde sitter i tysk ”æresfangenskap” siden 1940, overført til Schildberg. Da nærmet sovjetiske styrker seg fra øst og tyskerne evakuerte offiserene til leiren Lückenwalde ved Berlin. Der ble de så værende til krigens slutt og de kunne sendes hjem.
Forsiden av ett av mange postkort som general Otto Ruge i løpet av krigen sendte fra sin internering til Peter Anker, den norske representanten ved hovedkvarteret til Røde Kors i Geneve. I dette postkortet takker Ruge for mottatt pakke og for gratulasjoner til sin 60-års dag. Familiene til de internerte offiserene mottok mange slike ”krigsfangekort” i løpet av krigsårene. Arkivref: PA-1468 Norsk offiserer i tysk fangenskap, F-2, brev fra general Otto Ruge.
Forholdsvis gode forhold i leirene
Norske eksilmyndigheter bestrebet seg på å holde oversikt over hvor offiserene befant seg og hvilke forhold de levde under. De fulgte dessuten opp med å organisere forsendelser av pakker etc. I arkivet etter bl.a. den norske legasjonen i Bern kan en nærmest fra uke til uke følge med i tilstanden i leirene for de norske offiserene.
… Det hele er som en blanding av munkekloster, hytteliv, kaserne og så julekveld hver gang det kommer brev eller pakker...
Det var oberst Halvor Hansson som på denne måte beskrev livet som internert i Schokken. De internerte offiserene hadde det i hovedsak bra i leirene. De ble gjennomgående skikkelig behandlet av tyskerne og standarden i leirene var forholdsvis god. De levde selvsagt under en stadig usikkerhet om hva som ville skje med dem. Til tider var også matrasjonene knappe, men de fikk anledning til å motta pakker med både mat og klær utenfra. Forholdene for offiserene var langt bedre enn for dem som ble satt i tyske tukthus og konsentrasjonsleire. De fikk for eksempel tilsendt idrettsutstyr og musikkinstrumenter foruten mange bøker og kunne sysselsette seg med ulike aktiviteter i leirene.
Legasjonen i Bern arbeidet tydelig for å legge planer for at general Otto Ruge skulle kunne flykte fra sitt krigsfangenskap. Arkiv: S-2674 Utenriksstasjonene, Legasjonen i Bern, Sveits, serie D Sakarkiv, boks 68, mappe (gul) uten påskrift.
Strevsom evakuering vinteren 1945
Evakueringen til Lückewalde ved Berlin i januar 1945 var trolig den største påkjenning de norske offiserene var utsatt for mens de var i Tyskland. Reisen foregikk dels til fots og dels i kalde jernbanevogner. Offiserene hadde ikke fått anledning til å ha med seg tilstrekkelig med vintertøy og dessuten var det mangel på både mat og drikke under reisen gjennom et krigsherjet Tyskland.
Den 21. april 1945 forlot tyskerne Lückenwalde som neste dag ble inntatt av sovjetiske styrker. Nå ble det noe strid om hjemsendelsen av de norske offiserene. Sovjet hadde frigjort dem og ønsket selv å stå for hjemsendelsen. De satte opp en reiserute som skulle gå med tog til Murmansk og derfra transport inn i Finnmark som jo også var blitt frigjort av sovjetiske styrker. Offiserene protesterte iherdig og det endte med at de ble sendt korteste vei via Danmark og med båt til Oslo der de fleste ankom tidlig i juni måned.
Siste side av detaljerte rapport fra en offiser om de siste ukene av oppholdet i Tyskland. Her fra avreisen med to fartøyer fra Århus den 26. mai til hjemkomsten til Oslo to dager senere. Arkivreferanse: Rafa-2017 Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling, Yf, 202, mappe 2104.4.
Dette siste kapittelet i offiserenes Tysklandsopphold er inngående dokumentert i bl.a. materiale i arkivet etter Forsvarets krigshistoriske avdeling som oppbevares i Riksarkivet. Når det gjelder informasjon om oppholdet i leirene finnes det, foruten informasjonen i arkivet etter den norske legasjonen i Bern, detaljerte oppgaver over pakkeforsendelser til offiserene i arkivet til Norges Røde Kors. Riksarkivet har også fått avlevert en del private samlinger med brev til og fra offiserene mens de satt internert. Her kan en få inntrykk av hvordan hverdagen artet seg både for offiserene og for deres nærmest hjemme i Norge. Selv om det tilgjengelige arkivmaterialet om de internerte offiserene ikke er særlig omfattende i volum, inneholder det likevel ganske inngående dokumentasjon av flere ulike sider ved interneringen i Tyskland.
Relevante arkiver i Arkivportalen:
Norges Røde Kors/Fc , nr 98
Rikspolitisjefen, Fc Svenskearkivet, 280, sak nr. 406 II
Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling/Yf
nr. 200-203, Norske offiserer i krigsfangenskap
Norske offiserer i tysk fangenskap