Tinglysingsmaterialet i statsarkivene/Digitalarkivet

Tinglysingsmaterialet før 1950 - pantebøker og panteregistre - er avlevert fra sorenskrivere og byfogder/byretter/byskrivere. Dette er statlige institusjoner som har hatt ansvaret for tinglysing. Tinglysingmaterialet som er nyere enn 1950 ligger hos Statens Kartverk.

Før ca. 1830 ble grenseforretninger ikke innført i pantebøkene, men i tingbøkene (som også kalles for justisprotokoller). Disse ligger også i statsarkivene, og de eldste tingbøkene er også lagt ut på Internett. Statsarkivene har laget kortregistre over eiendomssakene i tingbøkene, så kalte "Åstedsregistre". De er lagt opp på gårdsnavn, og de kan du få tilgang til ved besøk i Statsarkivet.

Hva er tinglyst?

Skylddelingsforretninger - grensebeskrivelser

Grensebeskrivelser finner man i tinglyste skylddelingsforretninger. En skylddelingsforretning beskriver en fast eiendoms "opprinnelse", d.v.s. hvordan den er skilt ut fra en eldre eiendom ("hovedbruket"). Grensene beskrives med ord - det er ikke vedlagt tegninger. Det kan også være tatt med bestemmelser om rettigheter og eventuelle heftelser i en skylddelingsforretning. Her kan man for eksempel finne opplysninger om rett til naust, laksefiske, vedhogst og molteplukking, plikt til å vedlikeholde gjerde etc

NB! Gårder som har bruksnummer 1, og gårder som har et helt løpenummer i 1838-matrikkelen er vanligvis hovedbruket, og for dem finnes det ikke skylddelingsforretning. Skylddelinger er temmelig sjeldne før ca. 1820.

Det kan finnes grensebeskrivelser også i festebrev - se nedenfor.

Kart over eiendomsgrenser kan finnes i Jordskiftedomstolene .

Skjøter

Ved salg av fast eiendom ble det ofte først laget en kjøpekontrakt, men dette dokumentet ble sjelden tinglyst. Som regel ble handelen sluttført med utstedelse av skjøte, og det var dette som ble tinglyst. Skjøter og kjøpekontrakter inneholder som regel ikke opplysninger om grenser, men kan ha med vilkår som går på rettigheter og heftelser.

Festebrev

Festebrev (bygselbrev, grunnsedler) er leiekontrakter for fast eiendom - gjerne hustomter - som ikke er skyldsatt med eget bruksnummer. Slike dokumenter inneholder ofte grensebeskrivelser.

Husmannskontrakter og avtaler

Andre kontrakter og avtaler kan også være tinglyst, f.eks. husmannskontrakter og avtaler om føderåd eller kår.

Utskiftningsforretninger

Utskiftningsforretninger (jordskifte) er omfattende reguleringer av eiendomsforhold på en gård med flere bruk. Utskiftningsforretninger kan omfatte innmark, utmark eller begge deler. En utskiftning kunne ankes til overskjønn. De endelige bestemmelsene som ble fattet om grenselinjer og rettigheter ("utskiftningskontrakten") er gjerne tinglyst. Utskiftningsforretninger ble et vanlig fenomen etter utskiftningsloven av 1821 og særlig etter utskiftningsloven av 1857. Les mer om utskiftninger her.

Pantobligasjoner

Pantobligasjoner og andre lån med sikkerhet i fast eiendom er gjerne tinglyst.

Skjønnsforretninger

I forbindelse med bl.a. ekspropriasjon av grunn til vei, jernbane, elektriske linjeanlegg o.l. kan det finnes tinglyste skjønn, men de er ikke alltid innført i panteboka.