Folketellinger

I de landsomfattende folketellingene for 1865 og 1875 er det gitt opplysninger om avling og dyr. Da befolkningen ble telt, oppga man disse årene også hvor mange dyr man hadde og hva man dyrket. Dette er også registrert i de digitale versjonene av folketellingene på Digitalarkivet. For 1900 finnes ikke jordbruksopplysninger ettersom jordbrukstellingen gikk tapt i en brann i Statistisk sentralbyrå.

Matrikkelforarbeider

Matrikkelforarbeidene inneholder vurderinger av eiendommer. Her har gårdbrukerne oppgitt hvor stor avling de normalt har. Ettersom opplysningene skulle brukes til å fastsette skyld, er det som regel minimumstall man finner her. Matrikkelforarbeidene finner du i statsarkivene.

Jordskifte

I Utskriftninsvesenets/Jordskifteverkets arkiver, i saksvedleggene til en jordskiftesak, finner man ofte boniteringslister. De er vurderinger av jordteigene. Her finner man altså opplysninger om jordens kvalitet. Utskiftningsvesenets/Jordsikteverkets arkiver avleveres til statsarkivene.

 Gårdsarkiv

Riksarkivet og statsarkivene har mottatt en del gårdsarkiv (privatarkiv), som kan inneholde regnskap, korrespondanse, tegninger osv. vedrørende gårders drift. Her kan man få vite mye om avling og dyr. Gårdsarkivene kan ofte også fortelle mye om de som bodde på gården. Gårdsarkivene blir registrert i Samkatalogen over privatarkiv og Felleskatalogen.

Skifter

I skifter finner man ofte lister over buskap - dyrene kan til og med være navngitt! For 1700-tallet finnes et kortregister over skifter, laget på gårdsnavn i statsarkivene. Ellers finnes navneregister til skifteprotokollene, enten i separat bind eller først i skifteprotokollen. Skiftematerialet ligger i Statsarkivene og er også lagt ut på Digitalarkivet.

Griseflokk på Jæren

Griseflokk på Jæren, ca. 1920. Fotograf: Hakon Johannessen. SAS-1982-06-157