Det er bevart lister over gårdeiere tilbake til 1500-tallet i lensregnskapene. Opplysninger om gårdeiere finnes deretter i amts- og fogderegnskap, som er fortsettelsen på lensregnskapene. Fra 1600-tallet finnes et utførlig kildemateriale som kan fortelle om gårdshistorie og gårdeiere; nemlig panteregister/pantebøker, matrikler og fogdens matrikkelkassabøker.

Lens-, amts-, og fogderegnskap

Lensregnskapene

er en av våre eldste kilder som forteller om gårdeiere i Norge. Lensregnskapene begynner ved slutten av 1500-tallet og går frem til ca. 1660. Fra og med 1610 finnes det årlige regnskap, før den tid kun spredt materiale. Lensregnskapene ble sendt inn fra fogden til Rentekammeret. Originalen ligger i Riksarkivet men lensregnskapene før 1570 er trykt i seriene "Norske regnskaber og Jordebøker fra det 16de Aarhundrede" og "Norske lensregnskapsbøker". Statsarkivene har kopi av alle lensregnskapene på mikrokort.

 Amtsregnskapene

Amtsregnskapene er fortsettelsen på lensregnskapene. I Statsarkivene finnes amtsregnskaper på mikrokort for perioden 1662-1686. Originalene ligger i Riksarkivet.

Fogderegnskapene

Fogderegnskapene ligger i Riksarkivet. I Statsarkivene kan det finnes enkelte avskrifter eller vedlegg i amtmannsarkivene.

Panteregistre/pantebøker

Panteregistrene og pantebøkene gir informasjon om hvilke dokumenter som er tinglyst på en gård. Her får man blant annet informasjon om kjøp og salg, og derved kan vi få opplyst hvem som har vært eiere og brukere av selvstendige gårder og gårdsbruk. Panteregistrene begynner på slutten av 1600-tallet og går fram til ca. 1950. I panteregistrene har hvert gård et eget oppslag. Panteregistrene og pantebøkene er derfor utmerkede kilder for den som forsker på en gårds historie.

I tinglyste skjøter  framgår hvem som har kjøpt en gård, og i tinglyste bygselsedler (festekontrakter) kan man finne navnet på brukere av gården. Husmannskontrakter  ble ikke alltid tinglyst. Men om de ble det, skjedde det på den gården som plassen tilhørte. Føderådskontrakter eller kårkontrakter  kan være tinglyst fra slutten av 1600-tallet og fremover. Panteregistrene og pantebøkene inngår i sorenskriverarkivene i statsarkivene og er lagt ut på Digitalarkivet. Les mer om pantebøker/panteregistre her.

Matrikler

Matrikler er oversikter over eiendommer og skyld. Matriklene ble laget for å regne ut gårdenes verdi, slik at man kunne beregne hvor stor skatt hver enkelt gård skulle betale. I matriklene finner man opplysninger om eier og matrikkelnummer som var gårdens ”adresse". Mye av dette mateiralet er mikrofilmet og finnes i statsarkivene og i Riksarkivet. Matrikkelutkastet 1950 ligger på Internett.

Folketellinger og manntall

Hvem utover eieren bodde i husholdningen? Det kan vi ofte finne svar på i folketellinger, matrikler og skattemanntall. Slikt materiale finner du både i Riksarkivet og i statsarkivene. Deler av mateiralet er lagt ut på Digitalarkivet.

Familie på sin gård

Familien på en gard i Randaberg kommune, ca. 1908. Ukjend fotograf. SAS 1985-5RAN45-4