Det er bevart lister over gårdeiere tilbake til 1500-tallet i lensregnskapene. Opplysninger om gårdeiere finnes deretter i amts- og fogderegnskap, som er fortsettelsen på lensregnskapene. Fra 1600-tallet finnes et utførlig kildemateriale som kan fortelle om gårdshistorie og gårdeiere; nemlig panteregister/pantebøker, matrikler og fogdens matrikkelkassabøker.

Lens-, amts-, og fogderegnskap

Lensregnskapene

En av våre eldste kilder som forteller om gårdeiere i Norge. Lensregnskapene begynner ved slutten av 1500-tallet og går frem til ca. 1660. Fra og med 1610 finnes det årlige regnskap, før den tid kun spredt materiale. Lensregnskapene ble sendt inn fra fogden til Rentekammeret. Originalen ligger i Riksarkivet men lensregnskapene før 1570 er trykt i seriene "Norske regnskaber og Jordebøker fra det 16de Aarhundrede" og "Norske lensregnskapsbøker". Du finner kopi av lensregnskapene i både original og trykt utgaveDigitalarkivet.

Amtsregnskapene

Amtsregnskapene (stiftamtstueregnskap) er fortsettelsen på lensregnskapene. Du finner stiftamtstueregnskapDigitalarkivet.

Fogderegnskapene

Fogderegnskapene ligger i Riksarkivet. Fogderegnskapene er skannet og publisert på Digitalarkivet til og med 1695. I tillegg er deler av materialet som omhandler ekstraskatten 1762 lagt ut.

Krongods og kongeskjøter

Den dansk-norske staten begynte å selge unna store deler av krongodset og kirkens gods for å betale gjelden den hadde pådratt seg under krigene midt på 1600-tallet. Salgene fortsatte i stort omfang på 1600-tallet, og de fortsatte også utover på 1700- og 1800-tallet. I Riksarkivet finnes mye arkivmateriale som dokumenterer salgene. En viktig del av materialet er skjøter og kopibøker med avskrifter av skjøter. Vi kaller det med fellesbetegnelsen kongeskjøter,

For å lette fremfinningen er det laget to registre til skjøtematerialet fra 1600-tallet. En nærmere forklaring til registrene og selve registrene finner du i menyen til høyre.

Panteregistre og pantebøker

Panteregistrene og pantebøkene gir informasjon om hvilke dokumenter som er tinglyst på en gård. Her får man blant annet informasjon om kjøp og salg, og derved kan vi få opplyst hvem som har vært eiere og brukere av selvstendige gårder og gårdsbruk. Panteregistrene begynner på slutten av 1600-tallet og går fram til ca. 1950. I panteregistrene har hvert gård et eget oppslag. Panteregistrene og pantebøkene er derfor utmerkede kilder for den som forsker på en gårds historie.

I tinglyste skjøter framgår hvem som har kjøpt en gård, og i tinglyste bygselsedler (festekontrakter) kan man finne navnet på brukere av gården. Husmannskontrakter ble ikke alltid tinglyst. Men om de ble det, skjedde det på den gården som plassen tilhørte. Føderådskontrakter eller kårkontrakter kan være tinglyst fra slutten av 1600-tallet og fremover. Panteregistrene og pantebøkene kan du selv finne på Digitalarkivet.

Matrikler

Matrikler er oversikter over eiendommer og skyld. Matriklene ble laget for å regne ut gårdenes verdi, slik at man kunne beregne hvor stor skatt hver enkelt gård skulle betale. I matriklene finner man opplysninger om eier og matrikkelnummer som var gårdens ”adresse". Du finner en rekke matrikler og jordebøker på Digitalarkivet, deriblant matrikkelen fra 1838Matrikkelutkastet fra 1950 ligger også på nett.

Folketellinger og manntall

Hvem utover eieren bodde i husholdningen? Det kan vi ofte finne svar på i folketellinger, matrikler og skattemanntall. Slikt materiale finner du både i Riksarkivet og i statsarkivene. Deler av materialet er lagt ut på Digitalarkivet.

Familie på sin gård

Familien på en gard i Randaberg kommune, ca. 1908. Ukjend fotograf. SAS 1985-5RAN45-4