Boniteringslister:  vurdering av jordteiger. Boniteringslitene finner man som vedlegg i jordskiftesaker i statsarkivene.

Gårds- og bruksnummer:  identifiserer den enkelte eiendom. De brukene som har felles gårdsnummer kalles til sammen gård eller matrikkelgård. Matrikkelgården har ett navn, samtidig som hvert bruk også har sitt eget navn. NB! Det er som regel gårdsnavnet som er registrert i innholdsfortegnelsen til panteregistrene – ikke bruksnavnet.

Matrikkelnummer:  ble tatt i bruk fra ca. 1700. I matrikkelforarbeidet av 1723 ble nummer benyttet for å identifisere eiendommene. Nummereringen kunne gå fortløpende gjennom tinglaget eller hele fogderiet. Hvis en gård ble delt i flere bruk, hadde de felles matrikelnummer. Ved matrikuleringen 1818-1838 ble det tatt i bruk nye matrikkelnummer for hver gård og løpenummer for hvert bruk. I matrikkelen 1886 ble det gamle nummersystemet erstattet med gårdsnummer innen hver kommune. Hver gård ble inndelt i bruksnummer som begynte med på 1 innen hver gård. Da matriklene 1838 og 1886 ble trykt, hadde de med de eldre numrene som referanse.

Målebrev: det moderne ordet for grensebeskrivelse. Målebrev finner man tinglyst som skylddelingsforretninger i pantebøkene.

Panteobligasjon: et gjeldsdokument som skrives når man tar opp lån med sikkerhet i eiendommen.

Servitutt:  en samlebetegnelse på avtaler/heftelser osv. som kan være inngått ved kjøp og salg av eiendom. Man finner ikke ordet servitutt i panteregistrene, men det forekommer i de nyere grunnbøkene.

Sæter:  om du søker etter dokumentasjon på grenser og eierskap for en sæter, begynn da med å søke i skylddelinger, utskiftinger og skjøter. Dersom sætra ligger i en allmenning – se etter allmenningsbeskrivelser i fogdens arkiv (egne serier) i statsarkivene. Om du ikke finner noen opplysninger, prøv i matrikuleringsforarbeider i Riksarkivet.

Utskiftningsforretning  (fra 1950 jordskifte) :  en forretning hvor jorden blir omfordelt mellom flere brukere på en gård slik at man skal ha større sammenhengende teiger. Utskiftningsforretninger ble vanlig fra andre halvdel av 1800-tallet. Her finner man i tillegg til grenser opplysninger om en rekke rettigheter og plikter som for eks. veirett, beiterett, gjerdeplikt, fiskerett, jaktrett, rett til naust osv. Utskiftningsforretninger finner du i Utskiftningsvesenet/Jordskifteverkets arkiv i Statsarkivene.