Mange og gamle brev

Olav Engelbregtssons segl

Erkebiskop Olav Engelbregtssons segl på et brev 1532. NRA dipl. München perg. nr. 100.

Det eldste fragmentet i Riksarkivet er fra andre halvdel av 800-tallet. Det eldste diplomet er et pavebrev fra 1189. Det eldste brevet som er skrevet i Norge, er fra rundt 1210. Fra før 1280-årene er det bare bevart en håndfull brev. Brevmengden øker deretter. Like etter svartedauden 1350 går tallet ned, men tiltar igjen i de siste tiårene av1300-tallet. Etter midten av 1400-tallet går brevmengden igjen noe tilbake. Den store økningen i bevart brevmengde får en i tiden 1520-1535 med erkebiskop Olav Engelbrektssons arkiv.

Fra arkiv til arkiv

Mye av materialet stammer fra arkivene etter biskoper, domkapitler og lokale prester. Det er også diplomer fra mange små gårdsarkiver og et fåtall godsarkiver. Det er få dokumenter etter kongene og deres administrasjon, og nesten ingen fra tiden før unionen med Danmark 1380.

Nesten alle dokumentene er kommet til Riksarkivet etter 1814. Riksarkivet har overtatt betydelige samlinger fra Selskapet for Norges Vel og Universitetet i Oslo. I tillegg kommer en del mindre samlinger. En stor mengde dokumenter ble tidlig ført ut av landet på ulikt vis, og er senere tilbakeført fra Danmark og Tyskland. En del diplomer har blitt avlevert fra embetskontorer i Norge, særlig fra lokale prestearkiver og bispearkivet og magistraten i Kristiania. Dokumenter fra gårdsarkiver har kommet som gave eller er blitt kjøpt.

Skrivemateriale og språk

De eldste diplomene i Riksarkivet er skrevet på pergament. Dette er bearbeidet skinn, særlig kalveskinn. Pavebrev kan være skrevet på eselskinn. Pergamentbrevene utgjør mer enn 70 prosent av diplomene fram til 1570. De eldste papirbrevene er fra 1300-årene. Før 1500 utgjør papirbrevene mindre enn en tyvendedel av alle brev. På 1500-tallet er det mer enn halvannen ganger så mange papirbrev som pergamentbrev.

Brevene er skrevet med penn og blekk. Fjærpennen var helst laget av gåsefjær. Jerngallusblekket inneholdt blant annet jernsulfat og gallepler fra eikeblader. Gallepler er svulster etter larver av gallveps. Dette blekket festet seg meget godt til skriveunderlaget, og ble ikke løst opp av vann.

Brev og dokumenter til bruk innenlands er så godt som alltid skrevet på norsk. Bruken av morsmålet sto mye sterkere i Norge enn i nabolandene. Kirkens og kongenes utenrikskorrespondanse er på latin. Etter svartedauden, og da særlig ut gjennom 1400-tallet, får brevene på norsk stadig sterkere islett av svensk, dansk og nedertysk. På 1500-tallet overtar dansk som skriftspråk i Norge.