Provsbrev

I Arkivverket finnes en rekke brev av rettslig karakter, så godt som alle i Riksarkivet. Brevet på bildet er utstedt i forbindelse med en drapssak. Det gjelder bevisopptak i saken mot Vigleik Olvesson. Brevet er et provsbrev stilet til kong Erik av Pommern lørdag før jonsok (21. juni) 1432. Det er utstedt av Herlaug Petersson, fogd for høvedsmannen på Akershus.

Brevet er en edfestet vitneforklaring om hva som skjedde da Vigleik uten overlegg kom til å ta livet av Nikulas Kjetilsson i et julegilde på Melfall i Solum. Vigleik tok på seg drapet og stilte økonomisk garanti for bot og erstatning han måtte bli ilagt. At noe skjedde uoverlagt, er en del av det faste formularet i provsbrev.

Under julegildet fikk Nikulas Kjetilsson anvist soveplass i senga der Vigleik Arnesson alt lå. Kort etter klaget Nikulas over at Vigleik luktet møkk. Vigleik stod opp og hevdet han ikke var skitnere enn sengekameraten. Derpå gikk han ut. Nikulas fulgte etter, og Vigleik kom til å stikke ham i brystet slik at han døde.

Provsbrev 1432

Provsbrev. NRA dipl. Deichman nr. 66.


Gridsbrev og landstvistbrev

Det første en drapsmann måtte gjøre for å unngå anklage om mord, var å påta seg ansvaret for drapet. En morder var fredløs. En drapsmann kunne bøte for gjerningen. Drapsmannen ble så av sysselmannen sendt til konge eller kansler for å få gridsbrev. Gridsbrev ga midlertidig garanti for drapsmannens personlige sikkerhet inntil sysselmannen hadde foretatt en rettslig undersøkelse med bevisopptak. Dette ble nedfelt i et provsbrev.

Med sysselmannens provsbrev kunne så gjerningsmannen dra tilbake til kongen og få landsvistbrev på at han hadde rett til å oppholde seg i landet mot å betale bøter til kongen og erstatning til den dødes slektninger.


Forliks-, doms- og kvitteringsbrev

Erstatningen til den dreptes etterlatte ble fastsatt i nærvær av sysselmannen og kunne nedfelles i forliksbrev,  eller i domsbrev, dersom partene ikke ble enige. Da ble bøtene fastsatt av en 6 eller 12 manns domskommisjon oppnevnt av sysselmannen. Bøtene til kongen, det vil si tegngilde (bot for kongens tap av undersått) og fredkjøp (bot for få leve fritt i landet) ble gjerne fastsatt i landsvistbrevet.

Til slutt ble det så utstedt en eller flere kvitteringer for at bøtene var betalt. Ideelt sett skulle det altså finnes fem brev eller brevkategorier i en drapssak: gridsbrev, provsbrev, landsvistbrev, doms- eller forliksbrev og kvitteringsbrev.

Siden bot og erstatning oftest ble betalt med jord, fikk forliks- og domsbrevene verdi som hjemmelsbrev  og ble tatt vare på. Fordi alle brevene i en sak ofte ble heftet sammen, er også flere av de øvrige brevene som gjelder rettssaker, blitt bevart for ettertiden.



Fragmenter av middelalderens lover

Lovparagrafene om straff for drap og mord fantes i mannhelgebolken i de gamle landskapslovene og fra 1274 i Magnus Lagabøtes landslov.

I Riksarkivets samling av norrøne membranfragmenter finnes det fragmenter fra middelalderens lovverk. Fragmentene ble til da man på 1500- og 1600-tallet kuttet opp middelaldermanuskripter i mindre biter som så ble brukt til innbinding av regnskaper m.v. Omtrent 30 av fragmentene er fra den eldre Frostatingsloven.

Bildet viser to fragmenter av Frostatingsloven. De er fra et lovmanuskript som ble skrevet ca. 1260. Teksten er fra første og andre kapitel i mannhelgebolken. Disse kapitlene omhandler drap, nidingsdrap og mord. Innledningsvis slås det fast at enhver landsmann skal være fredhellig innenlands og utenlands. Så følger bestemmelsene om at den som dreper en fredløs person skal lyse drapet på seg samme dag, samt at det er nidingsdrap å drepe en person som har rettsbeskyttelse eller som har fått grid.

Frostatingsloven. NRA Norrøne membranfragmenter, 1 C II a.

Frostatingsloven. NRA Norrøne membranfragmenter, 1 C II a.