Pavebrev

Det øverste bildet viser det eldste brevet i Riksarkivet, et pavebrev fra 1189 fra Clemens III til den norske geistlighet. Paven forbyr geistlige, under trussel om straff, å dra i krig med våpen i hånd. De skal bare virke som feltprester, dvs. gi hjelp og trøst til syke og sårede og gi dem sakramentene. En slik formaning må forstås i sin historiske sammenheng. Brevet er skrevet midt i borgerkrigen mellom kong Sverre på den ene siden og baglerpartiet støttet av kirken på den andre.

Vennskaps- og forbundstraktat

Det nederste bildet viser en vennskaps- og forbundstraktat inngått 1295 mellom kong Eirik Magnusson, representert av baronen Audun Hugleiksson, og den franske kongen Filip IV den smukke. I traktaten er det vist til en kontrakt, som nå befinner seg i Paris. Her forplikter Norges konge seg til å støtte Frankrike i krigen mot England og dets allierte med en flåte på 300 skip (hele den norske leidangsflåten) og 50 000 mann fire måneder i året. Til gjengjeld skal Frankrike betale 30 000 pund sterlinger (10 tonn rent sølv) per år. Beløpet ville tilsvart fire års normalinntekter for norskekongen.

Hva er bevart?

I Riksarkivet er det bevart noen få brev fra utenlandske fyrster. De fleste er pavebrev. Noen andre brev befinner seg i utenlandske arkiver, de fleste er gått tapt. Brev fra den norske kongen til utlandet befinner seg naturlig nok i utenlandske arkiver.



Pavebrev fra Clemens III, 1189.

Pavebrev fra Clemens III, 1189. NRA AM fasc. 3 nr. 1.


Vennskaps- og forbundstraktat 1295

Vennskaps- og forbundstraktat. NRA dipl. D 9 No. Nr. 1a.


Kopier og avskrifter

Riksarkivet har et tusentall kopier og avskrifter av middelaldermateriale i fremmede arkiver. Størstedelen av kopiene gjelder originalbrev fra Norge. Storparten av avskriftene er gjennom mer enn 150 år tatt fra kopibøker i Vatikanarkivet. Avskriftene er av pavestolens utgående brev i saker som har noe med Norge å gjøre.

Også det fotograferte og avskrevne materialet er trykt i Diplomatarium Norvegicum og tatt med i Regesta Norvegica.