Som gjenytelse skal Gunvor ha eget rom i bispegården. Hun skal ha mat og drikke slik kannikene får, bl.a. 1 bolle (2,7 liter) øl til maten hver dag. Hun skal delta i alle fester hos biskopen på lik linje med de fornemste i bispegården. På visse høytidsdager skal hun få holde privat tjenestekone for biskopens regning.

Private pensjonsordninger

Brevet er et proventbrev, dvs. en pensjonskontrakt, der vilkårene for Gunvors opphold og underhold i bispegården er skriftfestet.

Proventbrev

NRA AM fasc. 31 nr. 4. Trykt i DN II nr. 115.

Brevet er utstedt som kirograf og beseglet med biskopens segl og seglet til kannikene i Stavanger domkirke. Siden brevet inneholder opplysninger om eiendomsrett, fungerte det for ettertiden som hjemmelsbrev .

Private pensjonsordninger var i sin alminnelighet forbeholdt dem som hadde jordeiendom. Pensjon skulle helst bli betalt med jord . De som hadde eiendom, hadde også andre måter enn provent å sikre seg underhold og pleie på. Den vanligste pensjons-ordningen var føderåd/kår.

Forsorg

De eiendomsløse var henvist til ulike forsorgsordninger. Etter loven var ætta forpliktet til å underholde fattige slektninger. De som var uten slektninger, var det lokalsamfunnets plikt å sørge for. Til dette skulle sognefolket ha en fjerdedel av årstienden folket betalte til kirken – den såkalte fattigtienden eller bondeluten.

Almisser

Almisser (milde gaver) var likevel det viktigste grunnlaget for sosialomsorg i middelalderen. Kirkelige institusjoner mottok gaver til de fattige, til syndsforlatelse og sjelefrelse for giveren eller andre giveren mente hadde behov for slikt. Det var altså hensynet til giveren som var hovedsaken. En god del brev med slikt innhold er bevart.