Arkivverket i Tromsø

tomSamisk arkiv

Kautokeino med kirka i bakgrunnen norsk språkversjonsamisk språkversjon
  Kautokeino-opprøret - 1852
 

 

KAUTOKEINO-OPPRØRET 1852

Utsnitt av Hvoslefs brev
Utsnitt: Hvoslefs brev
Arkiv: Sorenskriveren i Alta, saksdokumenter offentlige saker

Hr. Fogd Lie!

Frygtelige Begivenheter bringe mig i Nat til at skrive Dem til for at begjære herop snarest muligt Mandskab der staaer i et passende Forhold til hvad der er skeet. I morges stod jeg og talede med min Kone i Kjøkkenet, saa komme pludselig Mad Ruth og Pigen Anna løbende ind, skrigende, at de dræbe Ruth.
Les hele brevet

Det som skjedde 8. november 1852 er senere blitt kalt Kautokeino-opprøret, og avsnittet over utgjør de første setningene i sogneprest Hvoslefs brev til fogden i Alta om hva som skjedde denne dagen. Dette er den første av mange beskrivelser.

Opprøret som var ledet av Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby ble slått ned samme ettermiddag av folk fra bygda Ávžži og andre som hadde kommet seg unna. Handelsmann Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept. Øvrige personer som oppholdt seg i Kautokeino, og som ikke hadde kommet seg unna, ble samlet i prestegården hvor de fleste ble pisket og slått.

Slåsskampen mellom opprørerne og folket fra Ávžži var hard, og mange ble skadet. Marith Rasmusdatter Spein, en av de kvinnelige deltakerne på opprørerne side, ble såpass skadet at hun døde to dager senere. Broren til Mons, Ole Aslaksen Somby, døde noen dager etter ankomsten til arresten i Alta. I Alta ble vitner avhørt, de tiltalte ble forhørt og den første dommen avsagt. Saken ble endelig avgjort i dom i Høyesterett 7. august 1854. Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby ble halshugget 14. oktober 1854, mens de andre opprørerne fikk fra livstidsstraff til noen få dagers fengselsstraff.

Ved Statsarkivet i Tromsø har vi mange kilder som belyser hva som skjedde, hvorfor det skjedde og hva som skjedde etterpå. Vi har kopiboka etter presten, med kopi av hans utgående brev, og originalen bevart sammen med andre dokumenter og avhørsprotokoll fra den påfølgende rettergangen. Kirkebøker og folketellinger forteller oss om enkeltpersonene, deres familier og slektstilhørighet. Samisk arkivs kildetilfang springer spesielt ut fra samiske privatarkiver, men også kopi av arkiv, for eksempel mikrofilm av offentlige arkiver fra Justisdepartementet, Kriminalkontoret A om "Urolighedene i Kautokeino nov 1852". Statsarkivet i Tromsø og Samisk arkiv ønsker med denne utstillingen å synliggjøre disse kildene.