Arkivverket i Tromsø

tomSamisk arkiv

Kautokeino med kirka i bakgrunnen norsk språkversjonsamisk språkversjon
  Kautokeino-opprøret - 1852 ›› Vekkelsen i Kautokeino

 

Vekkelsen i Kautokeino

Interiør Kautokeino kirke
Interiør Kautokeino kirke (?)
Foto: Norges Samemisjon

I 1846 fikk man i Kautokeino for første gang høre om den svenske presten Læstadius' vekkelse. Det gikk rykter om at folk var blitt "tullinger" og "vakte". I 1847 var Lars Jacobsen Hætta i Karesuando sammen med faren til Anders Pedersen Bær, og onkelen, kirkevergen Mathis Mathisen Hætta.

Vinteren 1847/48 sendte Læstadius seks predikanter og sin egen datter til Kautokeino med noen av sine samiskspråklige prekener. Allerede samme vinteren erklærte noen av innbyggerne i Kautokeino at de var "gjenfødt". En av de som etter dette kutta ut alkoholen var Mathis Jacobsen Hætta, gift med Elen Aslaksdatter Skum.

Rundt påsketider 1848 besøkte Anders Pedersen Bær Karesuando, sammen med to kvinner. Senere besøkte stadig flere Karesuando, og flere som ble "vakt" ble omvendt og "født på ny". Anders Pedersen Bær fungerte etter dette som "åndelig lekprest" i Kautokeino. Neste vinter kom predikantene fra Karesuando på besøk igjen. De som ble "gjenfødt" og "åndelig" kjente en dyp glede, som fikk kroppslige utslag i sang, dans og hopping. På denne måte fikk folk i Kautokeino kjennskap til rørelsen.

Forståelsen av Læstadius' lære

Noen av de "vakte" betraktet seg selv som syndfrie. Dermed kunne de av egen kraft bli hellige og fullkomne Guds barn. Prestene rapporterte at de drev med tungetale, og at de leste Bibelen og de religiøse skrifter de hadde tilgjengelig flittig. Det kom til konfrontasjoner med prestene, der prestene ble konfrontert med om de var "åndelige", og at de måtte omvende seg. De "vakte" skilte skarpt mellom den menneskelige og guddommelige lov, den guddommelige lov kunne ikke betjene den menneskelige. Ifølge deres lære krevde ikke skriften at mennesket skulle rette seg etter de borgerlige lover. Noen av de gjenfødte sa om seg selv at de sto over Guds sønn og Gud; de eide nøkkelen til himmel og helvete, og kunne dømme og fordømme menneskene på jorden.

Omvendelse og uro i kirkene

Det ble rapportert om økende uro i kirka i Kautokeino våren 1851, og uroen spredde seg til kirka i Skjervøy om sommeren, der noen flyttsamer fra Kautokeino forstyrret konfirmasjonen og prøvde å omvende presten. Åtte av opprørerne ble anmeldt, blant dem Mathis Jacobsen Hætta, Elen Aslaksdatter Skum, Rasmus Rasmussen Spein, Aslak Pedersen Rist, Ole Aslaksen Somby og Aslak Jacobsen Hætta. Med unntak av Elen Aslaksdatter Skum ble alle arrestert, og i november 1852 satt fortsatt Mathis Jacobsen Hætta og Rasmus Rasmussen Spein i fengsel i Tromsø.

Urolighetene i kirka i Kautokeino tiltok høsten og vinteren 1851/52. I oktober kom presten Stockfleth til Kautokeino. Han hadde oversatt Det nye testamentet og andre religiøse skrifter til samisk og var respektert av samene, så norske myndigheter trodde dette ville roe ned situasjonen. Da Stockfleth benektet at han delte de åndeliges tro, ble han erklært å høre djevelen til, og han ble utskjelt hånet av lederne for de "vakte".

Selv om urostifterne fra Skjervøy var i arresten, kom det nye urostiftere til. I februar 1852 var det rettssak. I tillegg til tiltalen mot urostifterne fra Skjervøy, ble 16 nye personer tiltalt for liknende lovbrudd. 22 av de tiltalte ble dømt, den strengeste dommen var to års straffearbeid. Biskop Juell kom til Kautokeino i februar 1852. Han sendte et brev til Læstadius der han ba Læstadius om en erklæring om at han ikke støttet de "vaktes" ideer. I sitt svar la Læstadius skylda på den manglende kristendomsundervisningen i Kautokeino.

I april kom presten Hvoslef, og Stockfleth forlot da Kautokeino. Fram til november 1852 var det etter forholdene rolig i Kautokeino og Skjervøy, så angrepet den 8. november kom overraskende på det norske samfunnet.