Hold down the Ctrl-key. Press + to enlarge or - to shrink. MAC users should hold the cmd-key down instead of the Ctrl-key

Den eldste, bevarte tingboka fra Jæren sorenskriveri er 22 cm bred og 34 cm høy. Bøker og protokoller var som regel innbundet ved hjelp av pergament pÃ¥ 1600-tallet. Tingboka er restaurert og bundet inn pÃ¥ ny med pergament. Boka inneholder 33 protokollsider. Sidene eller arkene, er av hÃ¥ndlaget, importert klutepapir. Klutepapiret ble laget av lin og/eller bomull. Dette er bÃ¥de solid og holdbart, selv om overflaten er litt ujevn og porøs. Bokas snitt er ikke beskÃ¥ret. Innføringen i boka er gjort med jevn og fin 1600-talls gotisk hÃ¥ndskrift. Margene er brede,  og en del sider er oppdelt med avsnitt.

Jerngallusblekket med sin karakteristiske brunsvarte tone, har holdt seg godt. Hovedbestanddelene i dette blekket var garvesyre fra gallepler, jernsulfat og gummi arabicum oppløst i en væske. Væsken kunne være regnvann, brennevin, vin eller øl. Gallepler er kuleformede utvekster pÃ¥ undersiden av eikeblader. Gummi arabicum blir skilt ut gjennom barken pÃ¥ akasietrær. I blekk fungerte gummie arabicum som bindemiddel og forhindret at de andre stoffene sank til bunns. Fjærpenn ble brukt til skriveredskap. Denne var laget av en bearbeidet vingefjær,  helst fra gÃ¥s, eller ravn, krÃ¥ke, kalkun eller svane. Skriverne produserte som regel selv bÃ¥de blekket og pennene de brukte.

De eldste, bevarte tingbøkene i arkivet til Jæren og Dalane sorenskriverembete varierer i størrelse. Foto: Anne Karin Jåsund, Statsarkivet i Stavanger.

De eldste, bevarte tingbøkene i arkivet til Jæren og Dalane sorenskriverembete varierer i størrelse. Foto: Anne Karin Jåsund, Statsarkivet i Stavanger.



.