Asta Anderson tilbrakte hele yrkeskarrieren sin som telefonistinne ved Drammen stasjon.
Hun begynte i opplæring i 1898, første oktober. Fra 01.01.1899 jobber hun i halv post som telefonistinne ved Drammen telefonselskap. Ofte fikk kvinnene opplæring på stedet, men hadde også mulighet til å ta kurs (høyere kurs fra 1913). Kurs vanligvis kjønnsdelte, inntil 1898 var varighet og pensum det samme for menn og kvinner. Men det var i realiteten kjønnsdelt undervisning, som ikke var til fordel for kvinnene. Tre år etterpå blir Asta ansatt i hel stilling, og ifølge folkeregisteret bodde hun en perioden 01.01.1914 til 25.10.1916 i Toldbodgata 84, første etage. Dette blir opplyst å være ved Drammen telefonanlegg. 1 juli 1917 blir Asta bestyrerinne II. For øvrig var adgang til å konkurrere om de høyere stillingene fastslått i 1916. Likelønn ble fastslått i 1920, men førte til større kjønnssegregering i arbeidsoppgavene.
Personalkort fra arkivet etter Drammen teledistrikt – personalmapper Pa 6.
I januar 1935 når Asta alderen for pensjon, og yrkeskarrieren ved Drammen telefonanlegg er over før de store automatiseringene tar til i Drammen på slutten av 1930-tallet. Hun har forsørget sin pleiemor og søster, og var av telegrafistene som forble ugift. Arbeidsmulighetene ved telegraf og telefon ga kvinnene flere muligheter til å forsørge seg selv. Dersom telefonistinnene ikke hadde sluttet i tjenesten etter de første fem årene, ble det gjerne til at de forble i tjenesten fram til pensjonsalderen. Asta døde ti år etter at hun pensjonerte seg, rett etter frigjøringsdagene i mai 1945, den 30. mai 1945.
Print