Bombefaren

Et såret barn på sykehuset i Namsos etter tysk bombardement av byen. PA-1209, NTBs krigsarkiv, Ue, L0099, Livet i Norge under okkupasjonen

Krigens terroreffekt på sivilbefolkningen hadde mange aspekter. Flyangrep med bombing var særlig skremmende. Bombing foregikk både fra tysk og alliert side og rammet i utstrakt grad sivile mål. Selve opplevelsen av den overhengende bombefaren og bekymringen og uroen for hvem som ble rammet neste gang var en psykisk påkjenning som ble en del av det daglige livet. Hvordan det egentlig er å leve med en reell trussel om bombing, å være i nattlig beredskap, med lommelykten på nattbordet, klar for å måtte løpe til nærmeste tilfluktsrom ved alarm, er vanskelig å forestille seg for den som ikke har opplevd det. Skrekken ved lyden av flyalarm satt i for de som opplevde det mange år etter krigens slutt.

Saker knyttet til bombing i Norge finnes i ulike arkiver. Blant annet vil man i arkivet etter Justisdepartementet, Kontoret for sivilt luftvern finne rapporter om bombing i ulike deler av landet. I Reichskommisariat finnes en mappe med avisutklipp om bombeangrep på Norge i krigens siste år. I NS hjelpeorganisasjon finnes en mappe med rapporter om bombeangrep, med lister over omkomne i angrepet på Oslo nyttårssaften 1944. En rekke barn beskriver opplevelser av bombeangrep i en serie skolestiler innlevert til en konkurranse rett etter krigen. Disse finnes bevart i totalavholdsselskapets arkiv. Fotografisk dokumentasjon av bombeherjede områder finnes det særlig mye av i NTBs krigsarkiv. Men også i forsvarets krigshistoriske avdeling og i rapportene i kontoret for sivilt luftvern som allerede nevnt ovenfor, finnes fotomateriale.

Okkupasjonsmaktens nærvær

Det å ha en okkupasjonsmakt i landet som tok seg til rette, rekvirerte leiligheter, skoler og andre bygninger og bredte om seg med sine forhatte bannere og symboler skapte generell utrygghet. Selv om de tyske soldatene hadde ordre om å opptre ordentlig ovenfor sivilbefolkningen i Norge, hadde de kontrollmyndighet og rett til å anholde folk de mente var mistenkelige. Stadig nye forordninger, lover, regler og krav gjorde at man kunne havne på kant med de lovgivende myndigheter og stå i fare for arrestasjon for bagateller. For dem som i større eller mindre skala var engasjert i illegalt arbeid, var faren for arrestasjon overhengende og det var en påkjenning for hele familien å leve i frykt for nattlig hamring på døren. Det gjorde ikke saken bedre at det kom forordninger hvor strafferammen eksempelvis radiolytting og det å lese illegale aviser var dødsstraff. Plutselige aksjoner fra okkupasjonsmaktens side, som gisseltakinger og represalier gjerne som hevnaksjoner for sabotasjevirksomhet var ikke uvanlig og skapte generell utrygghet ikke bare for de involverte, men for samfunnet omkring. Statspolitiets arkiver er rikholdig kilde til alt som har med anmeldelser, arrestasjoner, etterforskning, politiaksjoner og kontroller å gjøre.

Rykter og angiveri

Det hørte også til hverdagen å vokte sine ord og handlinger i det offentlige rom. Angiveri var ikke uvanlig og hentydninger til illegal aktivitet eller en fiendtlig uttalelse mot okkupasjonsmakten på bussen eller i butikken, kunne snappes opp av noen med motsatt syn, eller en som ikke ville deg vel. Det kunne føre til anmeldelse, pågripelse og forhør og eventuelt opphold i fengsel eller fangeleir. Slike saker vil man finne i Statspolitiets arkiv og i Landssvikarkivet. I sistnevnte arkiv finnes de anmeldelsessakene som førte til angiveranklage etter krigen.

Relevante arkiver i Arkivportalen

NTBs krigsarkiv/U/Ud/L0080/L0081 

Reichskommissariat/Ed/63/2 Bomben und terrorangriffe auf Norwegen

NS FO 2 Stor-Oslo, Hjelpeorganisasjonen/Fa/3/9  Bombeangrepet, rapporter etc.

Statspolitiet  

Forsvarets krigshistoriske avdeling/Ec/126/11  Fotografier av britiske bombeangrep på Bergen 10.5.1940