Dokumentasjon om lærerkampen finnes hovedsakelig i arkivene etter Kirke- og undervisnings-departementets 2. Skolekontor E, 4. Skolekontor samt Ministerens kontor. Her vil man finne viktige kilder til myndighetenes håndtering av konflikten med lærerne.
Lærersambandet
Skolekonflikten toppet seg våren 1942, da en lov om obligatorisk innmelding for alle lærere i det NS-initierte lærersambandet ble annonsert. Dette skulle være et mellomledd mellom offentlige myndigheter og lærerne og hensikten var åpenbart politisk. Lærerne skulle ”oppdras” til å formidle den nye tids ideer til elevene og på den måten være et redskap for nyordningen. De aller fleste lærere nektet medlemskap i lærersambandet.
Protest og arrestasjoner
Avvisningsbrev strømmet inn til departementet, det samme gjorde rapporter fra skoledirektørene om lærernes innstilling til lærersambandet og angående problemer med å opprettholde undervisningen som følge av konflikten. Mange av disse brevene finnes bevart i KUD/4. Skolekontor/Dc/10. Her vil man også finne andre saksdokumenter knyttet til Lærersambandet, eksempelvis en mappe med lister over utmeldte lærere. Konsekvensene for mange av lærerne som nektet å stå tilsluttet lærersambandet, var dramatiske. Ca 1100 lærere ble arrestert og mange av dem ble sendt til Kirkenes, hvor de satt internert under harde forhold. Disse lærerne vil man finne lister over i KUD/4. Skolekontor/Dc 10. Også i arkivet etter Statspolitiet vil man finne saker knyttet til arrestasjon av lærere.
En fiasko for NS-staten
Lektor ved Oslo Katedralskole og sekretær i Undervisningsrådet, Einar Høigård hadde en sentral rolle i lærerkampen. Han formulerte høsten 1941 grunnlaget for lærerkampen i ”de fire kardinalpunkter” med retningslinjer for hvordan lærere skulle forholdet seg. Her ser vi en utvidet parole hentet fra Høigårds arkiv. Einar Høigård ble arrestert i 1943 under rømningsforsøk til Sverige. Han satt på svært mye sentral informasjon og av frykt for å røpe denne under tortur, tok han livet sitt.
NS-regimets forsøk på å avkreve lærerne lojalitetserklæring gjennom sambandet, for dermed å tvinge lærerne til å arbeide i pakt med nyordningen, virket stikk i strid med sin hensikt. Isteden oppstod en rekke administrative problemer med å holde skolene i gang, som følge av lærermangel og protester fra foreldre og elever. Den fremprovoserte konfrontasjonen med lærerne ble et nederlag for nyordningens talsmenn og styrket den generelle motstanden.
Det var etter krigen uenighet om behandlingen av de lærerne som meldte seg inn i Læresambandet. Dette saksfeltet ble behandlet i KUD, både prinsipielt og med utgangspunkt i enkeltsaker. En rekke NS-tro lærere ble suspendert. Spor etter arbeidet med dette saksfeltet vil man finne i 2. skolekontor(F eske 1 og 2) og 4. Skolekontor.
Erstatningsdirektoratet foretok en økonomisk gjennomgang av ulike NS-organer etter krigen, deriblant lærersambandet. Denne mappen vil man finne i arkivet etter erstatningsdirektoratet.
I arkivet Lærarfronten i Rogaland 1940-1945, vil man finne diverse dokumenter om motstandskampen i dette fylket.
Einar Høigård hadde en ledende rolle i lærerorganisasjonens illegale arbeid. Det finnes etterlatt materiale etter Høigård som vil være av interesse. Likeså inneholder arkivene etter søstrene Helga og Asta Stene mye informasjon i forbindelse med lærerkampen.
Relevante arkiver i Arkivportalen
Kirke og undervisningsdepartementet, 2. Skolekontor E/F (hele serie F dreier seg om forhold under okkupasjonen)
Kirke og undervisningsdepartementet 4. Skolekontor M/Dc/10
Erstatningsdirektoratet/Dg/6/21 Lærersambandet, Norges Lærersamband
Statspolitiet/F/71 mappene Arresterte og avsatte lærere og Læreraksjonene A-Ø .
