Kom i gang: Statsborgerskap
Her kan du få tips til hvordan du selv kan finne opplysninger om statsborgerskap.
1 - Hva vil du finne ut?
Henvend deg først til Utlendingsdirektoratet. Hvis de ikke kan hjelpe deg kan du kontakte Arkivverket kontakte Arkivverket her.
Les om hvordan du selv kan bruke arkivene for å finne opplysninger om statsborgerskap i punkt 2-5 nedenfor.
Les om hvordan du selv kan bruke arkivene for å finne opplysninger om statsborgerskap i punkt 2-5 nedenfor.
2 - Hva vet du fra før?
- Har du navn og fødselsdato på den aktuelle personen?
- Vet du når og hvor personen flyttet inn til Norge?
3 - Hva finnes av informasjon?
Utlendinger i Norge på 1600- og 1700-tallet
Skal du finne utlendinger i Norge kan du lete i kilder som omhandler offiserer, berg- og glassverk, borgerbrev, geistlige eller sorenskrivere. Mange utlendinger giftet seg og fikk familie og etterkommere, og da kan du lete i kirkebøker og skifter. Se i Håndbok for Riksarkivet.
Håndbok for brukere av statsarkivene har også mye informasjon om kilder som gjelder utlendinger i Norge på 1600- og 1700-tallet.
Innfødsrett og naturalisasjon 1776–1888
I 1776 kom forordningen om innfødsrett. Her het det at statlige embeter var forbeholdt innfødte. De som ikke ble regnet som innfødte, kunne søke om å bli det, og få et naturalisasjonsbrev (statsborgerrett) av Kongen. Grunnloven av 1814 krevde også innfødsrett for et embete. Stortinget kunne også naturalisere borgere.
Statsborgerskap etter 1888
Statsborgerloven bestemmer hvordan personer kan bli norske statsborgere, og hvordan man kan miste statsborgerskapet. Den første loven kom i 1888. Her står det blant annet at en person kunne bli norsk statsborger ved kongelig bevilling hvis man hadde bodd fast i landet i sammenhengende tre år. Barn født i og utenfor ekteskap fikk norsk borgerrett hvis en av foreldrene var norsk statsborger. Etter 1888-loven har det kommet nye lover med endringer. Nåværende lov er fra 2005. Du kan lese mer om statsborgerlovene på www.nb.no og på Lovdata.
En statsborgersak inneholder:
- Søkerens navn og fødselsdato
- Opplysninger om slekt og annen bakgrunn
- Kort livshistorie og opplysninger om tidligere jobber
- Attester og forskjellig annen dokumentasjon
Riksarkivet har saker for personer som har søkt om norsk statsborgerskap til og med 1984.
Fra 1889 har søknader fra utlendinger om norsk statsborgerskap vært behandlet av ulike kontorer i Justisdepartementet. Unntaket er årene 1940–1945. Da sakene lå under Innenriksdepartementet.
Her er en oversikt over hvor du kan finne statsborgersaker i arkivet etter Justisdepartementet:
- RA-S-1040, Justisdepartementet, 2. sivilkontor C, serie Ma, Statsborgersaker, 1890–1913
- RA-S-1045, Justisdepartementet, Kommunalkontorene K og Kommunalavdelingen, serie Ma, Statsborgersaker, 1914–1924
- RA-S-2220, Justisdepartementet, Politikontoret P, serie Ma, Statsborgersaker 1925 1930
- RA-S-1041, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Ma, Statsborgersaker 1934–1946
Hvis du trenger innsyn i statsborgersaker som er yngre enn 60 år og som går fram til 1984 kan du kan du kontakte Arkivverket her.
I arkivene etter fogd, magistrat og fylkesmann kan det finnes naturalisasjonsbrev 1776–1887 og statsborgerbrev fra 1888 og framover. Søknadene ble avgjort av Kongen/departementet. Fylkesmannen mottok meldinger om ervervet statsborgerskap for personer fra Norden fra 1951.
I arkivene til sorenskriverne og byfogdene kan du finne avlagt ed innført i tingbøkene. Fra 1860-tallet finnes det egne edsprotokoller.
4 - Hvordan finne frem?
Her finner du søkbart register over statsborgerbevillinger i 1888–1922 i Departementstidende.
Journaler over statsborgersaker fra Justisdepartementet 1891– 1946, finner du her:
Hvis du finner personen du leter etter, husk å notere deg nummeret på statsborgersak helt ute til venstre i journalen. Dette nummeret bruker du når du skal søke etter selve saken.
Selve sakene som gjelder statsborgerskap, er ikke digitalisert. I noen tilfeller kan det hende at du selv må foreta arkivundersøkelsene på en av lesesalene våre. På Arkivportalen finner du oversikter over hva som er tilgjengelig, og her kan du også bestille materiale og planlegge ditt besøk på lesesalen.
Her finner du praktisk informasjon om våre lesesaler .
Merk deg at statsborgersaker har en sperrefrist på 60 år. Les om sperrefrister og innsyn i taushetsbelagte opplysninger her
Slik søker du for å finne fram til en statsborgersak: Hvordan søker jeg etter arkiv?
5 - Fant du det du lette etter?
- Hvis du ikke finner personen du leter etter i registeret eller journalene i Digitalarkivet i årene 1888–1945, kan det bety at personen ikke har blitt norsk statsborger i denne perioden, eller at personen kan ha blitt det seinere. Hvis du tror det siste en mulighet, kan du sende en henvendelse til Arkivverket ved å bruke skjema for statsborgerskap
- Les mer om statsborgersaker i Håndbok for Riksarkivet og Håndbok for brukere av statsarkivene.
- Slik søker du etter arkiv