Kilder til gårdshistorie

Middelalderbrev, eller diplomer som de kalles, dreier seg ofte om kjøp, salg eller arv av gårder og gårdeparter, og de er derfor en viktig gårdshistorisk kilde. De fleste er trykt i kildeserien Diplomatarium Norvegicum.

Jordebøker var eiendomsbesitternes registre over deres jordeiendommer og inntektene av disse. Der er gårdene listet opp med opplysninger om skyld og kanskje navn på bruker. Kirken var en stor jordeier i middelalderen, og de bevarte jordebøkene gjelder så godt som bare kirkegods. Jordebøkene er utgitt i bokform.

Det finnes også jordebøker fra litt senere tid. I Stattholderarkivet er det en serie jordebøker over kron-, adels- og odelsgods fra 16- og første halvdel av 1700-tallet. Disse er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Det finnes også en del jordebøker i fogderegnskapene, se nedenfor. Det kan også finnes jordebøker eller tilsvarende dokumentasjon om jordegods og inntekter i sogneprestarkivene i statsarkivene.

I Riksarkivet er det tre store regnskapsserier som går fra slutten av 1500-tallet til ca. 1810. De inneholder fogderegnskaper hvor skattemanntall og matrikler ligger som vedlegg. Der kan man finne opplysninger om gårdene og deres eiere eller brukere gjennom nesten hele tidsrommet. I forbindelse med ekstraskatter i 1711 og 1762 ble det ført ekstra innholdsrike manntallslister. 

Skattelistene i forbindelse med den første kontribusjonsskatten er skrevet av og utgitt i serien Skattematrikkelen av 1647. Bokserien er skannet og tilgjengelig som nr. 521-537 i Bokhylla på Digitalarkivet. Der får du opplyst både eier og bruker av den enkelte gård, samt dens skyld og skatt. I listene har gårdsnavnene gammel skrivemåte, men i registeret bakerst i hvert bind er de normalisert.

Manntallslister i forbindelse med Sølvskatten 1816 oppbevares i Norges Bank, men listene er både i skannet og søkbar versjon  på Digitalarkivet. De inneholder gårdsnavn og navn på dem som var pålagt å betale, men det gjaldt ikke alle.

Matrikler er oversikter over eiendommer, deres skyld og skatt. De ble satt opp for å fastsette gårdenes verdi (skyld), slik at man kunne beregne hvor stor skatt hver enkelt gård skulle betale.

I tillegg til de matriklene som av og til ligger som første vedlegg til fogderegnskapene, er det fra 16-1700-tallet bevart tre landsdekkende serier vi gjerne omtaler som matrikler:

• Landkommisjonens jordebok 1661
• Matrikkelen etter reskript av 23. januar 1665
• Matrikkelforarbeidet 1723

Disse var laget for å registrere den enkelte gårds skatteevne, og de kan bl.a. ha opplysninger om utsæd, avling og antall dyr. Alle oppbevares i Riksarkivet, men de er mikrofilmet og skal være tilgjengelige på hvert statsarkiv. Det er utarbeidet et felles gårdsnavnregister til dem, og det er også filmet.

Matrikkelforarbeidet 1723 er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet. Det har mange opplysninger og er mest oversiktlig. Det er ført i to rekker: eksaminasjonsprotokoller (E) og matrikuleringsprotokoller (M). Den første rekken har flest opplysninger om gården, mens den andre rekken inneholder verdisettingen og navnet på brukeren.

Både i statsarkivene og Riksarkivet finnes serier med fogdenes matrikkelkassabøker hvor det er oppgitt navn på gårdbruker, gårdens skyld og hvilke skatter den skulle betale, samt mulig restskyld. Der kan du også finne dato for skylddelinger og informasjon om utmarksrettigheter eller andre særretter.

På 1800-tallet ble det utgitt to trykte matrikler:

• Matrikkelen 1838
• Matrikkelen 1886

Matrikkelen 1838 er tilgjengelig på Digitalarkivet, mens det på nettsidene til Registreringssentral for historiske data finnes en søkbar versjon av gårdsmatrikkelen for 1886.

Forarbeidene til disse matriklene kan inneholde nærmere opplysninger om gårdene. De oppbevares i Riksarkivet og er ikke tilgjengelige på nettet. Statsarkivene kan også ha en del matrikkelforarbeider i andre arkiver.

Forarbeidet til matrikkelen 1838 ligger i arkivet etter Hovedmatrikkelkommisjonen 1818. Det ble nedsatt distriktskommisjoner for hvert fogderi som vurderte hver eiendom på landet og ga dem nye numre – matrikkel- og løpenumre – og ny matrikkelskyld. I distriktskommisjonenes protokoller vil du kunne finne nærmere beskrivelser av en del gårder. 

Resultatet av dette matrikkelarbeidet var ikke helt vellykket, og allerede i 1863 ble det satt i gang arbeid med å revidere den. I arkivet etter Matrikkelrevisjonen av 1863, serie Fe ligger hovedstammen i forarbeidene, vanligvis kalt herredsbeskrivelsene. Disse inneholder mer detaljerte opplysninger om hvert bruk enn noe tidligere matrikkelforarbeid. Blant annet finnes for første gang arealoppgaver for åker og eng, samt avvirkningsoppgaver for skog.

På dette grunnlaget ble en ny matrikkel satt i kraft i 1886. Denne matrikkelen ble ordnet slik at hver eiendom i landkommunene ble tildelt et gårds- og bruksnummer og fikk ny matrikkelskyld.

Matrikkelutkastet av 1950 er søkbart på nettsidene til Dokumentasjonsprosjektet.

Norsk slektshistorisk forening har en liste over matrikler som er tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Fra midten av 1600-tallet begynte den dansk-norske staten å selge unna store deler av krongodset og kirkens gods for å betale gjeld den hadde pådratt seg i forbindelse med all krigsvirksomheten. Salgene foregikk i stort omfang på 1600-tallet og fortsatte også utover på 1700- og 1800-tallet. I Riksarkivet finnes det skjøter og bøker med avskrifter av skjøter etter dette salget. Der finner du gårdsnavn, skyld og navnet på den nye eier

For å lette bruken er det laget to registre til skjøtematerialet som er tilgjengelig på Digitalarkivet:

• Om registrene til kongeskjøtene
• Eiendomsregister til kongeskjøtene
• Kjøperregister til kongeskjøtene

Det kan også finnes dokumentasjon av salg av krongods i magistratsarkivene i statsarkivene.

Finn eiendomsopplysninger på nett

Panteregistrene gir informasjon om hvilke dokumenter som er tinglyst på en gård, mens ordlyden i dokumentet er gjengitt i pantebøkene Her får du blant annet informasjon om kjøp og salg, og derved kan du få opplyst hvem som har vært eiere og kanskje også brukere av selvstendige gårder og gårdsbruk. Panteregistrene kan begynne på slutten av 1600-tallet og går fram til ca. 1950. I panteregistrene har hver gård en egen side der det henvises videre til panteboken. Panteregistrene og pantebøkene er derfor utmerkede kilder for den som forsker på en gårds historie.

Av tinglyste skjøter går det fram hvem som har kjøpt en gård, og i tinglyste bygselsedler (festekontrakter eller grunnbøker) kan du finne navnet på brukeren av gården. Husmannskontrakter ble ikke alltid tinglyst, men om de ble det, skjedde det på den gården som plassen tilhørte. Føderådskontrakter eller kårkontrakter kan være tinglyst fra slutten av 1600-tallet og fremover. Panteregistrene og pantebøkene inngår i sorenskriverarkivene i statsarkivene og er lagt ut på Digitalarkivet. 

Les mer om grenser og rettigheter

I manntallene og folketellingene vil du kunne se hvem som bodde på en gård. Det eldste manntallet er tatt opp i tidsrommet 1664-66 og omfattet alt mannkjønn, først over 12 år, deretter over ett år. I 1701 ble det foretatt en ny telling, også da bare av menn, men listene er dessverre gått tapt for store deler av landet. Den første egentlige folketellingen, som talte alle – også kvinner – er fra 1769, men da ble det ikke oppgitt navn på personene. 

I 1801 kom den aller første fullstendige tellingen med navn. Utover 1800- og 1900-tallet ble det gjennomført jevnlige tellinger. 

Mange av folketellingene er tilgjengelige på Digitalarkivet, enten i søkbar form eller som skannede bilder. 

Det er 100 års sperregrense på de statlige folketellingene, men i kommunearkiver kan det oppbevares yngre tellinger som er tilgjengelige. I andre arkiver, som amtsarkivene, kan det også finnes spredte, eldre tellinger.

Les mer om folketellinger

Som nevnt ovenfor i avsnittet om matrikler, kan du finne opplysninger om utsæd, avling og dyrehold i matriklene og forarbeidene til dem, men det er også mulig å finne opplysninger i en del andre kilde

I lensregnskapene, som er skannet, ligger det skattelister i forbindelse med kvegskatten 1657. Disse inneholder opplysninger om hvor mange hester, kyr, sauer, geiter og svin det fantes på den enkelte gård.

I arkivet etter Regjeringskommisjonen 1807-1810, 1. kontor i Riksarkivet, finnes det statistiske oversikter over jordbrukets totale yteevne på prestegjeldsnivå, mens de spesifiserte oppgavene over husdyr og fôr er bevart på gårdsnivå.

I de landsomfattende folketellingene for 1865 og 1875 er det også gitt opplysninger om avling og dyrehold. Dette er registrert i de digitale versjonene av folketellingene på Digitalarkivet. Du finner opplysningene ved å trykke seg videre inn via det blå tallet ved gårdsrubrikken.

I Riksarkivet oppbevares jordbrukstellinger for hvert tiende år fra og med 1929. De er registrert i Arkivportalen hvor de er nærmere omtalt sammen med skogbrukstellinger fra samme periode. Det er bare materiale eldre enn 60 år som er fritt tilgjengelig.

I Utskiftningsvesenets/Jordskifteverkets arkiver, i saksvedleggene til en jordskiftesak, finner vi ofte boniteringslister. Det er vurderinger av jordteigene, så her finner du opplysninger om jordens kvalitet. Utskiftningsvesenets/Jordskifteverkets arkiver avleveres til statsarkivene.

I skifteprotokollene i sorenskriverarkivene finner du ofte lister over buskap. Dyrene kan til og med være navngitt. I statsarkivene kan det finnes kortregistre over skifter, laget på gårdsnavn, fra 1700-tallet. Ellers finnes det navneregistre til skifteprotokollene, enten i separate bind eller først i skifteprotokollen. Skiftematerialet ligger i statsarkivene og er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

I privatarkiv i en del statsarkiv kan det ligge innholdsrike gårdsarkiv med bl.a. regnskap og korrespondanse i forbindelse med gårdens drift. Her kan du få vite mye om avling og dyr, og de kan også ofte fortelle mye om dem som bodde på gården. Et eksempel på dette er Åker gårds arkiv, som er en del av Norges dokumentarv, og som oppbevares i Statsarkivet i Hamar. 

Før du selv begynner å forske på gårdens historie, kan det være lurt å undersøke om noen andre har gjort det før. For de fleste områder er det skrevet bygdebøker, og en del av dem har svært grundige gårdshistorier. Norsk slektshistorisk forening har en liste over bygdebøker som er tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettsid

Gårdsnavn

I bokserien Norske Gaardnavne av Oluf Rygh er det en meget kort omtale av alle matrikulerte gårder. Der står tidligere tiders skrivemåter av navnet med henvisninger til kilder som kan gå helt tilbake til middelalderen. Bokserien kan også være et fint hjelpemiddel for å finne gårds- og bruksnummer, samt herred, rundt 1900. Verket er søkbart på Dokumentasjonsprosjektet (med skrivemåte fra ca. 1900). Fylkesbindene er også skannet og kan leses på nett hos Nasjonalbiblioteket. Det er navneregister bakerst i hvert bind, mens siste bind er et fellesregister.

Ordforklaringer

Når du bruker eldre kilder til gårdshistorie, møter man ofte ord og uttrykk som kan være vanskelige å forstå. Vi har samlet noen av dem her:

Boniteringslister: Vurdering av jordteiger. Boniteringslistene finner du som vedlegg i jordskiftesaker i statsarkivene.

Gårds- og bruksnummer: Identifiserer den enkelte eiendom. De brukene som har felles gårdsnummer kalles til sammen gård eller matrikkelgård. Matrikkelgården har ett navn, samtidig som hvert bruk også har sitt eget navn. NB! Det er som regel gårdsnavnet som er registrert i innholdsfortegnelsen til panteregistrene – ikke bruksnavnet.

Matrikkelnummer: Ble tatt i bruk rundt 1700. I matrikkelforarbeidet av 1723 ble det brukt numre for å identifisere eiendommene. Nummereringen kunne gå fortløpende gjennom tinglaget eller hele fogderiet. Hvis en gård ble delt i flere bruk, hadde de felles matrikkelnummer. I matrikkelen 1838 ble hver hovedgård gitt et nytt matrikkelnummer og hvert bruk et løpenummer. Ved senere delinger av gården ble det føyd en bokstav til løpenummeret, og ved ytterligere delinger kunne det etter hvert stå en rekke bokstaver etter løpenummeret. I matrikkelen 1886 ble dette systemet erstattet av at hver hovedgård innen en kommune fikk et gårdsnummer og alle bruk under hovedgården fikk et bruksnummer i tillegg. Hovedgården fikk bruksnummer 1 og utskilte eiendommer fikk første ledige bruksnummer. Da matriklene 1838 og 1886 ble trykt, hadde de med de eldre numrene som referanse.

Målebrev: Det moderne ordet for grensebeskrivelse. Målebrev finner man tinglyst som skylddelingsforretninger i pantebøkene.

Pantobligasjon: Et gjeldsdokument som skrives når du tar opp lån med sikkerhet i eiendommen.

Servitutt: En samlebetegnelse på avtaler/heftelser o.l. som kan være inngått ved kjøp og salg av eiendom. Du finner ikke ordet servitutt i panteregistrene, men det forekommer i de nyere grunnbøkene.

Seter: Om du søker etter dokumentasjon på grenser og eierskap for en seter, begynn da med å søke i skylddelinger, utskiftinger og skjøter. Dersom setra ligger i en allmenning – se etter allmenningsbeskrivelser i fogdens arkiv (egne serier) i statsarkivene. I magistratsarkivene kan det være informasjon om byens felles utmark/bymark.

I Riksarkivet kan det ligge opplysninger om setre i forarbeidene til matriklene 1838 og 1886. I eksaminasjonsprotokollene fra matrikkelen av 1723 Lenke kan det også være nevnt om det hører seter til gården.

Utskiftningsforretning (fra 1950 jordskifte): En forretning hvor jorden blir omfordelt mellom flere brukere på en gård slik at man fikk større sammenhengende teiger. Utskiftningsforretninger ble vanlig fra andre halvdel av 1800-tallet. Her finner du i tillegg til grenser opplysninger om en rekke rettigheter og plikter, som for eksempel veirett, beiterett, gjerdeplikt, fiskerett, jaktrett, rett til naust osv. Utskiftningsforretninger finner du i Utskiftningsvesenet/Jordskifteverkets arkiv i statsarkivene. Se også jordskifterettenes digitale saksarkiv.