Kildetips og oppgaver for studenter
Arkivverket samarbeider med flere universiteter og høyskoler, og vi bidrar i ulike sammenhenger med undervisningsopplegg, oppgaver og tips til å bruke kilder.
Kildetips fra Statsarkivet i Kristiansand
På jakt etter tema og kilder til bachelor- eller masteroppgave i historie? På denne siden presenterer vi noen temaområder som det finnes godt kildemateriale om i Statsarkivet i Kristiansand.
På jakt etter tema og kilder til bachelor- eller masteroppgave i historie? På denne siden presenterer vi noen temaområder som det finnes godt kildemateriale om i Statsarkivet i Kristiansand.
Lærerstudenter og kildebruk i undervisningen
Arkivene er fulle av fortellinger som bare venter på å bli fortalt. Fortellinger fester seg bedre i hukommelsen enn tørre fakta, så hvorfor ikke bruke dem i undervisningen? La deg inspirere og lån gjerne fortellingene under til eget bruk.
Arkivene er fulle av fortellinger som bare venter på å bli fortalt. Fortellinger fester seg bedre i hukommelsen enn tørre fakta, så hvorfor ikke bruke dem i undervisningen? La deg inspirere og lån gjerne fortellingene under til eget bruk.
Skolehverdag på 1800-tallet – Dovne elever og dugelige lærere?
Kongsgård skole eller Stavanger lærde skole som den opprinnelig het, ble opprettet i Stavanger i 1824. To år senere var den i drift og ble etter hvert en kombinert lærd og Borgerskole. Etter en reorganisering og utvidelse på 1850-tallet ble det offisielle navnet Stavanger lærde og Realskole. På 1860-tallet var den en av landets største offentlige skoler med rundt 300 elever. Hva kan arkivet fortelle om skolehverdagen på 1800-tallet? Hvem var elevene og lærerne? Hvilken kjennskap får vi til undervisningen og til innholdet i de ulike fagene?
Kongsgård skole eller Stavanger lærde skole som den opprinnelig het, ble opprettet i Stavanger i 1824. To år senere var den i drift og ble etter hvert en kombinert lærd og Borgerskole. Etter en reorganisering og utvidelse på 1850-tallet ble det offisielle navnet Stavanger lærde og Realskole. På 1860-tallet var den en av landets største offentlige skoler med rundt 300 elever. Hva kan arkivet fortelle om skolehverdagen på 1800-tallet? Hvem var elevene og lærerne? Hvilken kjennskap får vi til undervisningen og til innholdet i de ulike fagene?
Utfordrende oppvekst
Hvordan var det å vokse opp tidlig på 1900-tallet i hermetikkbyen Stavanger? I denne nettutstillingen har vi valgt å følge Karsten Tostrup Rødder. Han ble født i Stavanger i 1901 og forlot byen fjorten år senere. Hvilke spor finner vi i ulike arkiver som kan gi et bilde av hvilke livsvilkår han vokste opp under og hvem han var, både i andres og egne øyne? Hva kan vi finne ut om hans familie? Hvilke personer har spilt en rolle i hans liv? Hvilke svar kan arkivene gi på hvorfor han valgte å forlate fødebyen og familien og bosette seg på andre siden av Atlanterhavet? Hvordan samsvarer det bildet han gir av oppvekst og opphold på skolehjem i romanen "Knus ikke en elendig i porten" (1937) med den informasjonen vi finner i ulike arkivkilder?
Hvordan var det å vokse opp tidlig på 1900-tallet i hermetikkbyen Stavanger? I denne nettutstillingen har vi valgt å følge Karsten Tostrup Rødder. Han ble født i Stavanger i 1901 og forlot byen fjorten år senere. Hvilke spor finner vi i ulike arkiver som kan gi et bilde av hvilke livsvilkår han vokste opp under og hvem han var, både i andres og egne øyne? Hva kan vi finne ut om hans familie? Hvilke personer har spilt en rolle i hans liv? Hvilke svar kan arkivene gi på hvorfor han valgte å forlate fødebyen og familien og bosette seg på andre siden av Atlanterhavet? Hvordan samsvarer det bildet han gir av oppvekst og opphold på skolehjem i romanen "Knus ikke en elendig i porten" (1937) med den informasjonen vi finner i ulike arkivkilder?
Lovlaust liv
Siste delen av 1800-talet var prega av store endringar i levekåra for mange menneske i Noreg, som elles i Europa. Eit typisk trekk var at folketalet i byane auka kraftig. Ikkje minst handelsverksemd gav nye sjansar til dei som ikkje lenger fann livsgrunnlag på bygdene. I denne nettutstillinga skal vi følgja dei spora vi kan finna i ulike offentlege arkiv etter ei kvinne som blei fødd i Haugesund i 1858. Vi skal sjå at sjølv om den nye tida gav grunnlag for vinst og vekst, var fallhøgda stor både for verksemder, familiar og einskildmenneske. Sjukdomsbøra var framleis ganske tung og det var smått med hjelpeordningar. Storfamiliane som vi kjenner frå bygdene, ser vi ikkje så tydeleg i byane. Theodora som vi skal følgja her, fekk eit langt liv. Men ho kom skeivt ut av ungdomsåra. Det skulle prega livet hennar.
Siste delen av 1800-talet var prega av store endringar i levekåra for mange menneske i Noreg, som elles i Europa. Eit typisk trekk var at folketalet i byane auka kraftig. Ikkje minst handelsverksemd gav nye sjansar til dei som ikkje lenger fann livsgrunnlag på bygdene. I denne nettutstillinga skal vi følgja dei spora vi kan finna i ulike offentlege arkiv etter ei kvinne som blei fødd i Haugesund i 1858. Vi skal sjå at sjølv om den nye tida gav grunnlag for vinst og vekst, var fallhøgda stor både for verksemder, familiar og einskildmenneske. Sjukdomsbøra var framleis ganske tung og det var smått med hjelpeordningar. Storfamiliane som vi kjenner frå bygdene, ser vi ikkje så tydeleg i byane. Theodora som vi skal følgja her, fekk eit langt liv. Men ho kom skeivt ut av ungdomsåra. Det skulle prega livet hennar.
Jødeauksjoner
Hva kan auksjoner over eiendeler fortelle om levde liv? Hvilke kilder har vi til å si noe om de personene som eide dem? I mars og april 1943 ble det holdt tre auksjoner over eiendelene til seks jødiske familier i Stavanger.
Hva kan auksjoner over eiendeler fortelle om levde liv? Hvilke kilder har vi til å si noe om de personene som eide dem? I mars og april 1943 ble det holdt tre auksjoner over eiendelene til seks jødiske familier i Stavanger.
Migrasjon
I løpet av livet gjør mennesker mange valg. Noen ganger er disse bevisste og velreflekterte, andre ganger mer spontane og situasjonsbestemte. Noen valg blir skjebnesvangre og påvirker hele livsløpet, mens andre får få konsekvenser. Noen avgjørelser berører bare en selv, andre har store følger for familien og kanskje også lokalsamfunnet.
I løpet av livet gjør mennesker mange valg. Noen ganger er disse bevisste og velreflekterte, andre ganger mer spontane og situasjonsbestemte. Noen valg blir skjebnesvangre og påvirker hele livsløpet, mens andre får få konsekvenser. Noen avgjørelser berører bare en selv, andre har store følger for familien og kanskje også lokalsamfunnet.