Grenser og rettigheter

Finn eiendomsopplysninger på nett

Det var viktig å gjøre handlinger som kjøp og salg av eiendom, avtaler og heftelser rettsgyldige, og derfor ble de som regel tinglyst. De ble da ført ordrett inn i sorenskriverens eller byfogdens protokoller: pantebøker, tingbøker eller ekstrarettsprotokoller. Panteregisteret var inngangsporten til pantebøkene.

Pantebøker og panteregistre er grunnstammen i den skriftlige dokumentasjonen om fast eiendom i Norge. Materiale til og med 1950 oppbevares ved statsarkivene, men alt er skannet og lagt ut på Digitalarkivet. Tinglysingsmateriale fra 1951 og nyere finnes hos Statens Kartverk.

Pantebøkene

Pantebøkene inneholder rettsgyldige avskrifter eller gjenparter av dokumenter som er innlevert til sorenskriver eller byfogd og godtatt til tinglysing. Dokumentene er innført i protokoller i kronologisk rekkefølge etter når de ble tinglyst. De fleste pantebøkene er håndskrevne. Landets eldste pantebok er fra 1670. Før ca. 1880 er bøkene skrevet med gotisk håndskrift og er vanskelige å lese. Om du skal bruke et så gammelt dokument i rettslig sammenheng, kan du bestille en maskinskrevet avskrift.

For å finne fram i pantebøkene må du først slå opp i panteregisteret.

Panteregistrene

Panteregistrene er registre som skal gjøre det lettere å finne fram i pantebøkene hvor de tinglyste dokumentene finnes gjengitt i sin helhet. I panteregisteret har hvert gårdsbruk sin egen side med en kronologisk oversikt over kortversjonen av alle tinglyste dokumenter på eiendommen. Der er det henvist til nummer på pantebok og side for den enkelte forretning. Merk at som oftest står sidetallet i pantebøkene øverst til høyre på høyre blad i et oppslag, og da gjaldt henvisningen både til den siden (som kalles a) og til baksiden (som kalles b).

I panteregisteret er det også merket av når en del av en gård ble solgt og et nytt bruk ble opprettet, og med henvisning til hvor man kan finne opplysninger om det nye bruket i panteregisteret. Da ble det som oftest holdt en såkalt skylddelingsforretning.

Det ble gjerne opprettet nye panteregistre med ujevne mellomrom, og de viktigste forretningene ble da tatt med over, men ikke de som ble ansett som uaktuelle. Panteregisteret er forløper for grunnboka, som ble innført etter den nye tinglysingsloven av 1935.

Skylddelingsforretninger – grensebeskrivelser

Grenser ble gjerne fastsatt ved såkalte skylddelingsforretninger. En skylddelingsforretning beskriver grensene for en eiendom som blir skilt ut fra en eldre eiendom og fastsetter størrelsen på skylden til det nye bruket. Den opprinnelige gården, hovedbølet, finnes det ingen grenseoppgang for. Den hadde et eget «gammelt» matrikkelnummer og fikk etter matrikkelrevisjonen i 1838 et «helt» løpenummer, mens de gårder eller gårdeparter som ble skilt ut fra denne, fikk en bokstav føyd til løpenummeret. I matrikkelen 1886 fikk alle gårder nye numre, gårds- og bruksnumre, og da fikk det opprinnelige hovedbruket bruksnummer 1.

Grensene beskrives med ord, det er ikke vedlagt tegninger. Det kan også være tatt med bestemmelser om rettigheter og eventuelle heftelser i en skylddelingsforretning. Her kan du for eksempel finne opplysninger om rett til naust, laksefiske, vedhogst, molteplukking og vei, eller plikt til å vedlikeholde gjerde e.l. 

Skylddelinger var ikke så vanlig før ca. 1820, og de ble sjelden ført inn i pantebøkene. De kunne bli ført i tingbøkene, men det ble opprettet en ny type protokoll, kalt ekstrarettsprotokoll, hvor det ble vanlig å føre grenseoppganger. Disse ekstrarettsprotokollene er også skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet.

Mange statsarkiv har laget gårdsnavnregistre over eiendomssaker i forskjellige protokoller, og du kan få tilgang til disse ved besøk i det aktuelle statsarkiv. Åstedsregisterkortene til Statsarkivet i Oslo Lenke er tilgjengelige på Digitalarkivet sammen med diverse avskrifter fra protokollene.

Skyldsetting er ordet som brukes når skylden for en gård ble fastsatt, – enten når den ble endret i forbindelse med utarbeidelse av nye matrikler eller når umatrikulert jord ble skyldsatt for første gang. I den sammenheng kunne også grenser bli oppgitt. Skyldsettingene ble også ført i sorenskriverens tingbøker, pantebøker eller ekstrarettsprotokoller, men du kan også finne noen som vedlegg til fogderegnskapene i Riksarkivet. Når større områder eller allmenninger ble skyldsatt på én gang kan du finne opplysninger i matrikkelkommisjonens eller Høyfjellskommisjonens arkiver i Riksarkivet.

Det kan også finnes grensebeskrivelser i festebrev – se nedenfor. 

Kart over eiendomsgrenser kan finnes i Jordskifterettene – se nedenfor under Utskiftninger.

Skjøter

Ved salg av fast eiendom ble det ofte først laget en kjøpekontrakt, men dette dokumentet ble sjelden tinglyst. Som regel ble handelen sluttført med utstedelse av et skjøte, og det var dette som ble tinglyst. Kjøperen fikk selve skjøtet, men når det ble tinglyst, ble en rettsgyldig avskrift ført inn i panteboken. Skjøter og kjøpekontrakter inneholder som regel ikke opplysninger om grenser, men de kan ha med vilkår som går på rettigheter og heftelser.

Festebrev, husmannskontrakter og avtaler

Festebrev (bygselbrev, grunnsedler) er leiekontrakter for fast eiendom – gjerne hustomter – som ikke er skyldsatt med eget bruksnummer. De inneholder ofte grensebeskrivelser.

Andre kontrakter og avtaler kan også være tinglyst, f.eks. husmannskontrakter og avtaler om føderåd eller kår.

Utskiftningsforretninger

Utskiftningsforretninger, eller jordskifte, er omfattende reguleringer av eiendomsforhold på en gård med flere bruk. Utskiftningsforretninger kan omfatte innmark, utmark eller begge deler. En utskiftning kunne ankes til overskjønn. De endelige bestemmelsene som ble fattet om grenselinjer og rettigheter (utskiftningskontrakten) er gjerne tinglyst. Utskiftningsforretninger ble et vanlig fenomen etter utskiftningsloven av 1821 og særlig etter utskiftningsloven av 1857. Les mer om utskiftninger nedenfor.

Skjønnsforretninger

I forbindelse med bl.a. ekspropriasjon av grunn til vei, jernbane, elektriske linjeanlegg o.l. kan det finnes tinglyste skjønn, men de er ikke alltid innført i panteboka. Les mer om skjønnsforretninger under Ekspropriasjon og skjønn. 

Pantobligasjoner

Pantobligasjoner og andre lån med sikkerhet i fast eiendom er gjerne tinglyst.

En eiendoms grenser og rettigheter kan ha blitt avgjort ved jordskifte. Statsarkivene har arkivene etter jordskifterettene fra da de ble opprettet i 1859 og til ca. 1975. Jordskifteretten har et saksarkiv med ferdigbehandlede saker fra alle jordskifterettene. 

Utskiftningsvesenets arkiv

Utskiftningsvesenet ble opprettet i 1859 med det formål å gi gårdbrukerne større sammenhengende jordteiger. Utskiftningsvesenets arkiv inneholder rettsprotokoller eller utskiftningsprotokoller, saksvedlegg og dagbøker. Protokollene ble ført kronologisk. Vedleggene i jordskiftesakene kan inneholde brev, utlodningslister, kladder til boniteringslister m.m.

Saksgangen i en utskiftning 

For å forstå hvilket materiale du kan tenke deg å finne i Utskiftningsvesenets arkiv, kan det være bra å vite hvordan en utskiftning gikk til:

1. Gårdens ytre grenser mot nabogården ble gått opp.
2. Hele eiendommen som skulle utskiftes ble taksert, jordteiger ble vurdert og fordelt mellom partene.
3. De nye indre grensene mellom brukene ble beskrevet.
4. Flytting av hus og erstatning for dette ble tatt opp.
5. Plikter og rettigheter ble beskrevet, som f. eks. gjerdeplikt, mens veiene ble beskrevet og nye veier kunne bli lagt ut. Vannrett, fiskerett, hogst, naustrett o.l. kunne bli tatt opp i slutten av forretningen.

Utskiftninger kunne gjøres bare for innmark eller bare for utmark. Det ble ofte laget kart i forbindelse med utskiftning. En overutskiftning kunne bli gjort der man ikke kom til enighet. 

Jordskiftekart

Det ble opprettet kart ved utskiftningen. De lokale jordskifterettene skal ha brukskopier av dem, mens originalkartene inntil ca. 1987 oppbevares i Riksarkivet og er tilgjengelige på Digitalarkivet. De eldste kartene, fram til 1970, er registrert i bokverket Gamle norske kart.

Jordskiftesaker i sorenskriverarkivene

Før Utskiftningsvesenet ble etablert i 1859, ble saker som gjaldt utskiftning tatt inn i tingbøkene (1600-tallet) og i pantebøkene (1700-tallet). Mange utskiftninger ble aldri tinglyst, men du kan finne slike saker i forlikskommisjonens protokoller eller, om forlik ikke ble oppnådd, i sorenskriverens justis- eller ekstrarettsprotokoller. Alle disse arkivseriene ligger i sorenskriverarkivene i statsarkivene.

Høyfjellskommisjonens hovedoppgave var å fastsette grensene for statsallmenningene. Den ble oppnevnt i 1908 og var i virksomhet til 1953. Det var en særdomstol som kunne fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende grunneiendom, og den kunne også dømme i saker vedrørende eiendomsrett og bruksrett. Kommisjonen selv stod for innsamling av opplysningene og var ansvarlig for oppmerking av grensen

Arkivet som bl.a. består av serier med rettsbøker og fremlagte dokumenter, samt et stort fotoarkiv, oppbevares i Riksarkivet og er registrert i Arkivportalen. I tillegg finnes en del materiale i arkivet etter arkivkonsulent Tank.

Kommisjonens kjennelser og dommer og store deler av rettsbøkene er trykt i serien Høyfjellskommisjonens kjennelser og forhandlinger som er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Høyfjellskommisjonens arbeid og arkiv er grundig beskrevet i Arkivmagasinet nr. 1/2009. 

Rettsbøker fra Utmarkskommisjonen for Troms og Finnmark finnes hos jordskifterettene. Forarbeidene til disse er avlevert til Statsarkivet i Trondheim.

I forbindelse med ekspropriasjon av grunn til offentlig vei, jernbane, kraftledninger o.l., kan det ha blitt holdt skjønn, og disse kan ha blitt arkivert på forskjellige stede.

Lensmannsskjønn 

Lensmannsskjønn ligger som egne serier i lensmannsarkivene i statsarkivene. De er ført inn i kronologisk rekkefølge i protokoller, og er registrert på partene i saken. De kan ankes til herredsrett/byrett.

Rettslig skjønn i sorenskriverarkivene (herredsrett)

Skjønn ble ofte tinglyst og er da innført i panteregistrene. I pantebøkene vil du så finne henvisning til rettsprotokollene. Å gå veien via panteregisteret er ofte den enkleste måten å finne et skjønn på, for skjønnene er arkivert kronologisk sammen med andre rettssaker og er vanskelige å finne hvis en ikke kjenner datoen.

Etter 1927 skal rettslige skjønn ligge i serien med sivile B-saker i sorenskriverarkivene i statsarkivene. Der er de registrert i saklistene (kronologisk) og i registeret til domprotokollene (alfabetisk på partenes navn).

Det kan være vanskelig å finne fram til skjønn. Du må vite dato for skjønnet og i hvilken sammenheng det er tatt opp – f.eks. vannkraftutbygging, vei- eller jernbanebygging. Skjønnet kan ha en annen dato enn sakens start- eller avslutningsdato. For å finne fram uten alt for mye leting bør du derfor også kjenne til hvem som er parter i saken. Det beste vil være om du har saksnummer. Det hender også at sorenskriverarkivene inneholder egne skjønnsprotokoller. 

Skjønn i de lokale arkivene etter NSB og Statens vegvesen

I statsarkivene kan det finnes kopier av skjønn i NSBs arkiv (takstarkivet) og i Vegvesenets arkiv (eiendomsarkivet). I disse arkivene er skjønnene ordnet på gårdsnavn/veistrekning og kan derfor være enklere å finne fram i, men alle er ikke avlevert til statsarkivene ennå.

Ekspropriasjonsopplysninger i de sentrale NSB-arkivene i Riksarkivet

I arkivet etter Jernbaneanleggenes sakfører i Baneavdelingen kan man finne opplysninger om ekspropriasjon av eiendommer. Såkalte konduktørkart, som er kart over det aller nærmeste området langs linjen, er en stor kartsamling i arkivet etter Baneavdelingen B, hvor aktuelle grenser kan være tegnet inn.

Kraftledninger 

I lensmannsarkivene ligger det protokoller over skjønn i forbindelse med ekspropriasjon av grunn til kraftutbygging. Fra 1927 finnes det et eget kraftledningsregister for høyspentledninger hos Statens kartverk. Les mer om elektriske kraftlinjer.

Overskjønn

Dersom et skjønn ble anket, ble det holdt et overskjønn hos ankeinstansen. Det opprinnelige skjønnet blir da kalt for underskjønn. Dersom underskjønnet ble avgjort hos lensmannen, ble overskjønnet avgjort av herredsretten/byretten. Hvis underskjønnet ble avgjort der, ble overskjønnet avgjort i lagmannsretten. Disse arkivene ligger i statsarkivene.

Kommunale skjønn 

Det kan også finnes kommunale skjønn. Dersom du ikke finner informasjon i de ovennevnte arkivene, kan det være verd å kontakte kommunen.

Avtaler om grenser og rettigheter til en eiendom kan også ha blitt bestemt i en rettstvist. De fleste rettsarkivene finner du i statsarkive

Forliksrådet

Dersom det ble tvist i en eiendomssak – ofte vedrørende fiskerett, grensedragning, vedhogst el.l. – ble saken først tatt opp i forliksrådet. De eldre forliksrådsarkivene, som starter i ca. 1797, ligger i statsarkivene hvor de kan ha gårdsnavnsregistre til eiendomssakene.

Herredsrett/byrett

Fra forliksrådet kunne eiendomssakene gå videre til herredsretten/byretten. Rettsforhandlingene ble ofte innført i ekstrarettsprotokollene. Selve dommen ble innført i særskilte domprotokoller. For å finne fram kan du først slå opp i domprotokollene som vanligvis har register på partenes navn, men det finnes også kronologisk førte saklister. Etter 1927 ble eiendomssaker ført som sivile A-saker. Anmeldelser om ulovlig hogst eller bærplukking kunne ende opp som straffesaker. Slike saker er innført i domprotokollene for straffesaker. Tingrettenes arkiv avleveres til statsarkivene. Eiendomssaker kan ha blitt anket videre til lagmannsretten og derfra til Høyesterett. 

Overhoffretten 

Før 1797 kunne noen rettssaker gå videre til Overhoffretten. Arkivet etter den oppbevares i Riksarkivet. Det inneholder blant annet en serie topografisk ordnete rettssaker som i det vesentlige er eiendomssaker. Dette og de største arkivseriene er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Arkivet er registrert i Arkivportalen.

Les mer om domstolarkiver.

Les mer om sivile saker og straffesaker.