Avskrift fra arkivet etter Høyesterett før 1814, som ligger i det danske Rigsarkivet. Avskriften gjelder norske saker som var innstevnet for Høyesterett. Arkivreferanse: Riksarkivet, Avskriftsamlingen, EA-4022/Fc/L0135.
Avskrifter
Til rettslig bruk kan du bestille avskrift fra Arkivverket av dokumenter som er skrevet med vanskelig håndskrift. Vi forvalter også store samlinger med avskrifter.
Avskrifter
Til rettslig bruk kan du bestille avskrift fra Arkivverket. Vi forvalter også store samlinger med avskrifter.
Det er mulig å bestille avskrifter til rettslig bruk av dokumenter som oppbevares i Arkivverket. I hovedsak omfatter denne tjenesten at vi kan levere maskinskrevne avskrifter av eldre dokumenter som kan være med på å avklare rettstilstanden når det gjelder rettigheter og plikter knyttet til eiendom. Det er ikke et krav om dato for domstolsbehandling, det juridiske som skal avklares kan like gjerne være i forbindelse med salg av eiendom.
Håndskrevne dokumenter
Håndskrevne dokumenter kan være vanskelige å forstå, spesielt når de er skrevet med gotiske bokstaver. Tradisjonelt er det nettopp dokumenter med håndskrift skrevet med gotiske bokstaver, Arkivverket har levert avskrifter fra.
Evnen til å lese og forstå håndskrift er imidlertid vesentlig dårligere i dag enn for en generasjon eller to siden. Det er derfor ikke utelukkende håndskrift skrevet med gotiske bokstaver vi kan levere avskrifter fra. For at Arkivverket skal kunne gjøre en riktig vurdering av forespørselen, er det nødvendig at den som bestiller grunngir hvorfor det er behov for avskrift.
Arkivverket kan aldri klare å skrive av alle håndskrevne dokumenter som oppbevares i våre arkiver. Vi har derfor satt i gang et prosjekt med å bruke KI (kunstig intelligens) til å maskinlese håndskrevne dokumenter knyttet til eiendom basert på avskriftene vi leverer. Dette gjør at avskrifter av dokumenter skrevet med latinske (vanlige) bokstaver også kan være nyttige treningsdata for Arkivverkets egne prosjekter. Dette er noe av begrunnelsen for at vi åpner for å levere avskrifter til rettslig bruk også for dokumenter som ikke er skrevet med gotisk skrift.
Disse avskriftene skal gjengi dokumentene bokstavrette, og skal ikke gi noen form for tolkning av innholdet.
Betaling for avskrifter skjer etter gjeldende satser.
Arkivverket forvalter også store samlinger med avskrifter, noe du kan lese mer om nedenfor.
Bruk av våre avskriftsamlinger
Både statsarkivene og Riksarkivet har bygd opp samlinger med kopier av avskrifter. Disse samlingene gjelder avskrifter av dokumenter som har vært rettslig etterspurt, og svært mange av dem blir gjenbrukt mange ganger.
Arkivverket har påbegynt arbeidet med å legge alle avskriftsamlingene, med mange hundre tusen sider, ut i Digitalarkivet. Les mer om avskrifter i Digitalarkivet lengre ned på denne siden.
Ved noen av statsarkivene har det pågått arbeid med å skrive av tingbøker. Dette har vært en fortsettelse av Tingbokprosjektet ved Universitetet i Oslo. Tingbokavskriftene er stort sett å finne i Digitalarkivet.
Arkivverket har bygd opp samlinger med avskrifter vi har gjort fra våre egne arkiver. Disse samlingene gjelder avskrifter av dokumenter til rettslig bruk. Avskriftene gjelder i hovedsak opplysinger om eiendom, som vi har funnet fram og sendt kopier av mange ganger til ulike brukere.
Avskriftsamlingene inneholder avskrifter av dokumenter/innføringer i arkivene våre som noen har bestilt, til rettslig bruk eller forskingsformål. Dette betyr at avskriftene er en tilfeldig liten brøkdel av en helhet. Det du ikke finner i avskriftsamlingene, kan likevel finnes i de originale kildene, men det har ikke blitt tatt avskrift av det du leter etter.
Om publiseringen
I mars 2023 ligger det over 350 000 sider fra avskriftsamlingene fra Statsarkivet i Trondheim, Hamar, Kongsberg, Oslo og Stavanger på Digitalarkivet.
Tilsvarende avskriftsamlinger finnes også i statsarkivene for Bergen, Tromsø og Kristiansand. Disse vil komme på Digitalarkivet etter hvert.
Avskriftsamlingene er samlet under emneknaggen Arkivverkets avskriftssamlinger på Digitalarkivet.
Alle er OCR-skannet og tilgjengelig i et fritekstsøk. Etter hvert som Bergen, Kristiansand og Tromsø skanner sine avskriftsamlinger, vil det fortløpende bli flere dokumenter tilgjengelig for søk.
En ekstra bonus når avskriftene ligger inne i fritekstsøket, er at en kan søke på stedsnavn eller andre emneord. Her må vi ta et kjedelig forbehold: Du får kun tilslag på ordene slik de ble skrevet i sin samtid, og ikke på hvordan skriftspråket er normert i dag. For mange vil et fritekstsøk og blaing i Digitalarkivet være en grei start, og kanskje du finner dokumentet du trenger.
Fremfinning i avskriftsamlingene
Ordningen av avskriftsamlingene er gjort ulikt fra sted til sted, men er i hovedsak ordnet med et tilhørende register hvor det er notert referanse til avskrift på den eiendommen avskriften gjelder. Mer utfyllende informasjon om hvordan disse samlingene er bygd opp kan du lese om under her.
Statsarkivet i Oslo/Oslo og de tidligere fylkene Akershus og Østfold fylker
Avskriftsamlingen i Oslo er ordnet etter journalnummer. Åstedsregisteret for Østfold og Akershus er skannet og lagt ut, ordnet på kommune og deretter alfabetisk på eiendomsnavn. Registerkortene i åstedsregisteret er påført journalnummer når det har blitt tatt avskrift, så en kan gå videre til avskriftsamlingen og finne avskriften der på journalnummeret. Om ikke, er det oppgitt kildereferanse så en kan finne fram til hvor eiendommen er nevnt i originalkilden. Både avskriftsamlingen og åstedsregistrene er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet.
Statsarkivet i Hamar/Innlandet fylke
Avskriftsamlingen på Hamar omfatter i hovedsak avskrifter fra pantebøkene, dvs. tinglyste dokumenter om eiendommer i Hedmark og Oppland. De maskinskrevne avskriftene går tilbake til 1927. Avskriftene er ordnet i tråd med arkivene, slik at du først må finne sorenskriveriet og deretter ligger avskriftene kronologisk sortert etter innholdet i hver protokoll. I tillegg til disse avskriftene er det på Hamar også et utvalg avskrifter fra skifter og rettsprotokoller. Disse er ennå ikke tilgjengelige på Digitalarkivet.
Statsarkivet i Kongsberg/Buskerud, Vestfold og Telemark fylker
Avskriftsamlingen på Kongsberg er ordnet etter journalnummer. Her må en gjøre søk i en database over avskrifter for å finne fram til journalnummeret for avskriftene. Med avskriftsamlingen tilgjengelig i fritekstsøket, kan framfinningen til en viss grad skje gjennom søk i innholdet i avskriftene. Merk at det er avskrifter gjort fram til 2011 som er tilgjengelig i Digitalarkivet. Avskrifter gjort etter 2011 er bare tilgjengelig for saksbehandlerne i Kongsberg.
Statsarkivet i Stavanger/Rogaland fylke
Avskriftsamlingen i Stavanger omfatter i hovedsak avskrifter av dokumenter knyttet til eiendommer. Registerkortene og mappene med avskrifter er ordnet alfabetisk etter gårdsnavn for hele fylket. Etter hvert vil vi få skannet og lagt ut andre avskrifter fra Stavanger også, til glede for dem som ikke leser gotisk håndskrift til daglig: avskrifter av rettsprotokoller, dødsbooppgjør, skipsregistrering, m.m. I Rogaland har det tidligere vært lagt ned mye arbeid med avskrifter, som vil komme brukerne våre til et enda større gode ved å bli digitalt tilgjengelig.
Statsarkivet i Trondheim/Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland fylker
Avskriftsamlingen i Trondheim er også satt sammen av et kortregister og en samling av maskinskrevne avskrifter. Her er registerkortene inndelt etter sorenskriveri og deretter alfabetisk. Alle avskrifter som gjelder en eiendom står notert fortløpende på registerkortet, så en kan gå til avskriftsamlingen og finne rett avskrift der. Avskriftene er sortert etter sorenskriveri (eller andre arkivskapere) og deretter den arkivkilden som er avskrevet, for eksempel en pantebok eller en rettsprotokoll. Avskriftene er skannet og finnes på Digitalarkivet. Registerkortene er så langt ikke skannet. Her vil fremfinningen kunne gjøres dels via fritekstsøk, dels ved å gå via panteregister og pantebøker for å finne fram til kilden og deretter se om det finnes avskrift. I tillegg finnes det også et åstedsregister og register til forliksprotokoller og borgerlige vigsler. Disse er ennå ikke tilgjengelige på Digitalarkivet.
Avskrifter for vitenskapelig bruk
Lenge var avskrifter av viktige historiske, norskrelaterte dokumenter i utenlandske arkiver en av Arkivverkets prioriterte oppgaver. Medarbeidere arbeidet i lange perioder, spesielt i årene fra 1850 til rundt 1945, i sentrale utenlandske arkiver, selvsagt først og fremst i København, men også bl.a. i Stockholm, og også enkelte andre land.
Etter hvert har ulike kopieringsteknikker, mikrofilming og skanning tatt over for mye av det tidkrevende avskriftsarbeidet. Gjennom flere avtaler med danske myndigheter er en god del av det mest aktuelle norskrelaterte arkivmaterialet nå plassert i Riksarkivet i Oslo.
Riksarkivet har en relativt stor avskriftsamling der disse gamle avskriftseriene utgjør hovedstammen. Samlingen utgjør rundt 15 hyllemeter. Avskriftseriene er delvis blitt trykt i Norske Rigs-Registranter og Norske kongebrev. For mange brukere kan avskriftene være lettere å lese enn originalene, og de har derfor fortsatt en viss bruk.
Siden 1800-tallet har det pågått arbeid for å samle, skrive av og gi ut viktige kilder til norsk historie. Kildeutgivelser er fremdeles en del av Arkivverkets virksomhet, under tilsyn av Kjeldeskriftkommisjonen.
Avskriftene for vitenskapelig bruk skal være bokstavrette, og utgavene har normalt kommentarer.