Arv og skiftemateriale

Et skifte er en registrering av en avdød persons arvinger, verdier og eiendeler. Det ble ikke holdt offentlig skifte etter personer som etterlot seg et bo med lite eller ingen verdier. På landsbygda var det sorenskriverne som foresto skiftebehandlingen. I byene var byfogden og magistraten skifteforvaltere, mens byskriveren førte selve protokollen og skrev skiftebrevene. Militære, geistlige og ansatte ved bergverkene hadde egne skifteordninger fram til begynnelsen av 1800-tallet. 

På Digitalarkivet finner du skiftemateriale fra hele landet fra 1660-tallet og i varierende grad fram til første halvdel av 1900-tallet:

• Søk etter skannet skiftemateriale
• Søk i skifteregistre

Hvilke opplysninger finnes i skiftematerialet?

Skiftematerialet omfatter skifteprotokoller og dødsfallsprotokoller. 

I skifteprotokollene vil du finne en registrering av avdødes arvinger, eiendeler og verdier. I eldre skifter finner du detaljerte opplysninger om innbo og gjeld.

De eldste dødsfallsprotokollene inneholder opplysninger om anmeldelsesdato, dødsdag, navn, alder, bosted, arvinger og merknader om boets verdi mv. I dødsfallsprotokollene fra slutten av 1800-tallet finner du mer nøyaktige fortegnelser over arvinger og deres slektskapsforhold, adresse og opplysninger om de er myndige eller umyndige. Det er også gjort innførsler om privat skifte, uskiftebevillinger og skiftenummer, som viser til behandlingen i skifteretten.

Hva må du vite for å bruke skiftematerialet?

For å finne fram i skifteprotokoller og dødsfallsprotokoller må du vite navnet på den avdøde, omtrent når han eller hun døde, samt bosted eller bostedskommune ved dødsfallstidspunktet.

Hvordan skiftene er ført

Ved offentlig skifte skulle det settes opp skiftebrev som skulle inn i en egen protokoll – skifteprotokollen. Først oppgis tid og sted for skiftet, så navn på avdøde og avdødes arvinger og hvem av arvingene som er til stede. 

Det opplyses også hvem som eventuelt er oppnevnt som verger. Alle mindreårige og kvinner måtte ha verge. Mens ugifte kvinner ble myndige på lik linje med menn i 1863, forble gifte kvinner umyndige helt fram til 1888.

Så følger registreringen av gjenstandene – alt fra klær og kjeler til korn, husdyr og eventuell jordeiendom, alt med oppgitt verdi. Når gjeld og fradragsposter er blitt oppgitt, følger arvefordelingen eller utlodningen.

Opprinnelig ble alt ført inn i samme protokoll, men på 1800-tallet er det som regel tre ulike typer skifteprotokoller: skifteregistreringsprotokoll, skifteforhandlingsprotokoll og skifteutlodningsprotokoll.