Kom i gang: Adopsjon

Alle adopterte som har fylt 18 år, har rett til å få kunnskap om sin biologiske bakgrunn. Det er adopsjonsmyndighetene, dvs. statsforvalteren eller Bufdir, som kan gi opplysninger om biologiske foreldre i adopsjonssaker. 
 
Kontaktinformasjon til statsforvalterne. 
Kontaktinformasjonen til Bufdir.

Dersom den adopterte er død, har etterkommere i rett nedstigende linje rett til å få opplyst navnet på de biologiske foreldrene til den adopterte. Det er bare adopsjonsmyndighetene, dvs. statsforvalteren eller Bufdir, som kan gi opplysninger om biologiske foreldre i adopsjonssaker. 

Kontaktinformasjon til statsforvalterne. 
Kontaktinformasjonen til Bufdir.

Opplysninger om adopsjon og biologisk opphav er strengt taushetsbelagte, og saker som inneholder opplysninger om adopsjon er i utgangspunktet taushetsbelagte i 100 år. Bortsett fra den adopterte selv og den adoptertes etterkommere, er det derfor begrenset hvem som kan få opplysninger fra adopsjonssaker. Det er adopsjonsmyndighetene, dvs. statsforvalteren eller Bufdir, som kan gi opplysninger om biologiske foreldre i adopsjonssaker. 
 
Kontaktinformasjon til statsforvalterne. 
Kontaktinformasjonen til Bufdir. 

Dersom begrepet adopsjon ble brukt før 1917, betegner det forhold vi i dag vil kalle fosterhjem eller fosterforeldre. Da adopsjon ble innført ved lov av 1917, beholdt den adopterte arveretten etter de biologiske foreldrene. Fra 1936 ble det mulig å bestemme at de skulle ha arverett etter adoptivforeldrene i stedet. Disse to formene for adopsjon kalles henholdsvis svak og sterk adopsjon. Skillet mellom disse falt bort fra 1956, og barn som ble adoptert etter dette, fikk automatisk arverett etter adoptivforeldrene.

Selv om det ikke finnes adopsjonssaker før 1917, kan det finnes opplysninger om foster- og pleiebarn i ulike arkiver og registre, først og fremst i kommunale arkiver.

Lær mer om foster- og pleiebarn.

Fylkesmann (statsforvalteren): 
I fylkesmannsarkivene finnes det mapper for hver adopsjon. 

Kirkebøker:
Opplysninger om adopsjon er normalt ført inn kirkebøkene. Derfor er dåpslistene i kirkebøkene stengt for innsyn etter 1929.

Lær mer om kirkebøker

Kontakt Bufdir eller statsforvalteren
Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har ansvar for å gi innsyn i nasjonale adopsjonssaker der adopsjonsbevillingen er gitt etter 1. desember 1999, og i alle saker om internasjonal adopsjon.

For nasjonale adopsjonssaker før 1. desember 1999 er det statsforvalteren som gir innsyn. Dette betyr at den adopterte må kontakte enten Bufdir eller statsaforvalteren for opplysninger om biologiske foreldre. Dersom du ikke vet hvilken statsforvalter som innvilget adopsjonen, kan du kontakte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De forvalter det sentrale registeret over adopsjoner fra 1917 til i dag, og kan henvise til riktig statsforvalter. Dersom adopsjonsbevillingen ble gitt etter 1. desember 1999, skal også spørsmål om innsyn i adopsjonssaken rettes til Bufdir.

Kontaktinformasjon til statsforvalterne
Kontaktinformasjonen til Bufdir

Arkivverket kan ikke opplyse den adopterte om hvem som er dens biologiske foreldre. Det samme gjelder for etterkommere av den adopterte som søker hvem de opprinnelige foreldrene til adoptivbarnet er. Arkivverket kan likevel i enkelte tilfeller bidra med utfyllende informasjon i adopsjonssaker. Det krever at adopterte personer allerede har fått opplysninger om biologiske foreldre fra statsforvalteren eller Bufdir, og kan dokumentere dette skriftlig. Les mer om hvordan du søker om innsyn her.

Taushetsplikten for opplysninger om adopsjon er satt til 100 år etter forvaltningslovforskriften. Det er først og fremst den adopterte selv som har krav på opplysninger om egen adopsjonssak. Hvis den adopterte ikke lenger lever, kan etterkommere av den adopterte få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene til adoptivbarnet er.