Kom i gang: Navneendring
Her får du tips til hvordan du kan finne en sak som gjelder endring av personnavn.
1 - Hva vil du finne ut?
Trenger du dokumentasjon på navneendring etter 1994, må du kontakte Justisdepartementet (fra 1995) eller Skatteetaten (fra 2002).
Hvis du har endret navn før 1995, kan du kontakte Arkivverket. Husk å oppgi når du endret navn, og hvilken kommune du var bosatt i på det tidspunktet.
Denne veilederen viser deg hvordan du kan finne ut av dette.
Kanskje det framgår av en eventuell søknad etter navneloven av 1923. For tida før 1923 er sjansen mindre for at det finnes noen navnesak.
2 - Hva vet du fra før?
For å kunne lete etter dokumenter i en gammel navnesak, må du vite følgende i forveien:
- Navnet og fødselsdato på den personen som skiftet navn, helst både gammelt og nytt navn
- Bostedet til personen (kommunen eller i hvert fall amtet/fylket)
- Så nøyaktig tidspunkt som mulig for søknaden eller navneendringen
3 - Hva finnes av dokumentasjon?
Ikke alle søkte om å bytte navn. Før 1923 vil du ofte bare kunne se at en og samme person har brukt for eksempel ett etternavn før 1890-årene og et annet senere.
På 1800-tallet og fram til 1917 har navnesaker blitt behandlet i Kirke- og undervisningsdepartementet. Arkivet finnes i Riksarkivet.
Etter 1917 har navnesaker blitt behandlet av Justisdepartementet. Arkivet finnes i Riksarkivet.
I arkivene etter fylkesmennene finnes en del navnesaker fra 1923 og framover. Arkivene oppbevares i statsarkivene.
Hvis det finnes en navnesak, kan den inneholde en eller flere av disse opplysningene:
- Sakens journalnummer
- Søknaden om navnebytte, kanskje med begrunnelse
- Navnet på søkeren
- Bevillingen med navnet det ble gitt bevilling til
- Bekreftelser fra familiemedlemmer om at de godtar navneendringen
- Andre attester
4 - Hvordan finne fram?
I arkivmateriale som gjelder navnesaker, kan det finnes informasjon som er unntatt offentlighet. Navnesaker kan være adgangsbegrenset i 100 år, for eksempel på grunn av opplysninger om adopsjon. I slike tilfeller vil du få beskjed om at du ikke kan lete selv eller bruke arkivsakene uten videre.
På Arkivportalen finner du oversikter over hva som er tilgjengelig, og her kan du også bestille materiale og planlegge ditt besøk på lesesalen.
For 1800-tallet og fram til 1917: Let i arkivet etter Kirke- og undervisningsdepartementet. (Se oversikt over departementsarkivene i PDF-fil nederst.)
For perioden 1917-1994: Let i arkivet etter Justisdepartementet. (Se oversikt over departementsarkivene i PDF-fil nederst.)
For tida etter 1994: Kontakt Justisdepartementet.
For tida etter 1923: Let i arkivet etter vedkommende fylkesmann (statsforvalter). Du finner ut hvor arkivet etter den enkelte fylkesmann oppbevares ved å søke i Arkivportalen.
En eventuell navnesak hos fylkesmannen kan inneholde søknaden til departementet og svaret fra departementet med navnebevillingen. Husk at ikke alle fant det nødvendig å søke hvis man allerede gjennom flere år før 1923 hadde innarbeidet et fast etternavn.
Hvis navnesaken er nyere enn ca. 20-25 år, kan du kontakte Statsforvalteren. Hvis den er eldre, kan du kontakte oss i Arkivverket. Husk at det kan finnes opplysninger både i departements- og fylkesmannsarkiv i en og samme sak.
5 - Fant du det du lette etter?
Før 1923 var det vanlig å bruke patronym (som regel fars fornavn pluss -sen/-datter). Navnet skiftet da for hvert slektsledd. I tillegg brukte mange et gårdsnavn, som i praksis var å anse som en adresse, og som kunne bli byttet ved flytting. Men allerede fra andre halvdel av 1800-tallet begynte mange å beholde ett og samme patronym i hver generasjon. Etternavnet ble med andre ord arvelig. Det var nettopp dette som var hensikten med navneloven av 1923 – nå skulle alle bestemme seg for et etternavn. Mange valgte da å bruke patronymet som etternavn, mens andre valgte å bruke for eksempel et gårdsnavn. Andre, derimot, hadde et slektsnavn som var arvet i generasjoner, for eksempel Meyer eller Vogt.