Veileder for lagmannsrett, tingrett og jordskifterett

Veilederen er tenkt som et hjelpemiddel ved avlevering av papirarkiver etter lagmannsrett, tingrett og jordskifterett. 

Innledning

Arkivverket og Domstolsadministrasjonen har inngått samarbeid om et styrt avleveringsløp for domstolene. Avleveringene skal gjennomføres koordinert fra Domstolsadministrasjonen og etter avtale med Arkivverket. 

1 - Hvilke krav stilles i forbindelse med avlevering?

Arkivloven, arkivforskriften og riksarkivarens forskrift inneholder krav knyttet til avlevering til arkivdepot. 

Før en avlevering kan skje skal arkivmaterialet være: 

  • 25-30 år gammelt 
  • ute av administrativt bruk 
  • gjennomgått med tanke på arkivbegrensning og kassasjon 
  • vurdert med tanke på om det har vært omorganisering hos arkivskaperen
  • ordnet i samsvar med gjeldende lovverk 
  • vurdert med tanke på mediekonvertering

Se Arkivverkets sider om mediekonvertering: 
Hvorfor mediekonvertere
Hvordan planlegge mediekonvertering
Veileder for mediekonvertering av papirarkiver

2 - Hva skal avleveres?

 

Når det gjelder jordskifteretten er det per i dag ikke bevarings- og kassasjonsplaner. I den sammenheng er det viktig å merke seg  at følgene arkivmateriale skal bevares og avleveres:  

 
  • Dommer og tilhørende saksdokumenter  

3 - Hvordan ordnes arkivet?

Arkivene etter lagmannsrett, tingrett og jordskifterett skal ordnes som offentlige arkiver og skal følge "Veileder for overføring av papirarkiv". Dette gjelder alt som knytter seg til forberedelse, sortering, rensing, arkivbegrensning, kassasjon, avleveringslister, etikettering, pakking og avlevering til Arkivverket.  

 

For å vise hvordan avleveringslisten kan registreres har vi utarbeidet eksempel på utfylt avleveringsliste for tingrett (sorenskriver) og for jordskifterett (se pkt 7 i veilederen). 

4 - Omtale av arkiver etter tingrett/sorenskriver

Sorenskriver (opprinnelig edsvoren skriver på bygdetinget) er blant de eldste embetstitlene som fortsatt er i bruk i dagens samfunn. Sorenskriverembetet ble opprettet allerede i 1591 – dvs. lenge før de omfattende administrative endringer som skjedde med innføring av eneveldet i Danmark/Norge i 1660. 

Mange sorenskriverarkiver går tilbake til første del av 1600-tallet. Arkivene gir i tillegg til informasjon om rettshistorie også opplysninger om bla. eiendomsforhold (tinglysning), skifteforvaltning, overformynderi, auksjonsforvaltning, notarialforretninger (bla. vigsler), handels - og skipsregistrering. 

I byene utfører byfogden i hovedsak de samme oppgavene som sorenskriveren hadde på landet. Arkiver etter byfogd (senere byrett) vil derfor kunne inneholde tilsvarende informasjon som arkiver etter sorenskriver. 

Sorenskriveri og byrett endret navn til tingrett i 2002. Leder av tingretten har fortsatt tittel som sorenskriver. 

5 - Omtale av arkiver etter jordskifteretten

Saker som gjelder utskifting av jord (jordskifte) finnes fra 1600-tallet i tingbøkene og fra 1700-tallet i pantebøkene i sorenskriverarkivene. Mange utskiftninger ble imidlertid ikke tinglyst. Fra slutten av 1700-tallet vil disse ofte være innført i forliksrådets protokoller. 

Etter at utskiftningsvesenet ble opprettet i 1859, finner vi opplysninger om utskiftning i arkivene etter utskiftingsvesenet. I 1951 skiftet etaten navn til jordskifteverket. Landet ble delt inn i jordskiftedømmer bestående av flere jordskiftesogn. Fra 2002 endret jordskifteverket navn til jordskifterett.   

6 - Avleveringsliste – mal

Lastes ned og lagres på eget område for registrering av arkivmateriale. Se nærmere info i "Veileder for overføring av papirarkiv"

7 - Eksempler på utfylte avleveringslister

For å vise hvordan avleveringslisten kan registreres har vi utarbeidet eksempel på utfylt avleveringsliste for tingrett (sorenskriver) og for jordskifterett. Se også Hjelpespørsmål til registrering i avleveringsliste.