Skjeggkre

Ctenolepisma longicaudata, på norsk kalt «skjeggkre», hører til under insektgruppen Lepismatidae. Skjeggkre har sin opprinnelse i Sør-Afrika, men har antagelig kommet til Nord-Europa de siste årene via Sør-Europa. Første gang insektet ble registrert i Skandinavia var i 1994 i Sverige. Omtrent ti år senere, i 2013, ble skjeggkre oppdaget i Norge. Siden har insektet spredd seg svært raskt til både private boliger og offentlige bygg over hele landet.

Skjeggkre har en slektning som utseendemessig likner og er kjent under navnet sølvkre, som er vel kjent i Norge. På grunn av likhet i utsende blir skjeggkre ofte feilaktig identifisert som sølvkre. Skjeggkre er imidlertid lett å kjenne igjen pga. særegne fysiske egenskaper (se illustrasjon).

I tillegg har sølvkre og skjeggkre ulike preferanser til tilholdssted og fysiske betingelser. Sølvkre krever svært høy luftfuktighet for å overleve, og sees ofte i kjellere, bad og vaskerom eller andre steder som holder høy luftfuktighet over lang tid.

Skjeggkre har ikke samme krav til høy luftfuktighet for å bosette og spre seg til større områder av en bygning, der de kan forårsake skade selv under normale relativt tørre forhold.  Noe som medfører en betydelig økning i den potensielle trusselen der arkivmateriale eller andre samlinger med kulturhistorisk materiale er lagret.

Sølvkre (Lepisma saccharina) 

• 7-12mm (voksen)
• Sølvfarget lysgrå
• Ganske lite, knapt synlig hår
• Kortere antenner enn kroppen
• Kortere haletråder enn kroppen
• Luftfuktighet: Høye krav fra 75-97%
• Kan ikke klatre på veggen Innendørs, aktiv om natten skjuler seg om dagen

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata)

• 15-19mm (voksen)
• Lys til mørk matt grå med eventuell mørkere flekker
• Synlig hår langs kroppen og på hodet
• Lenger antenner enn kroppen
• Lenger haletråder enn kroppen
• Luftfuktighet: Moderat krav ned mot 50-55%
• Klatrer på veggen
• Innendørs, aktiv om natten skjuler seg om dagen

På hvilken måte kan skjeggkre skade arkivmateriale?

Skjeggkre har et sammensatt kosthold basert på protein, fett og karbohydrater sammen med andre næringsstoffer. I søket etter mat kan de gjøre skade på gjenstander i arkiv, bibliotek, museum og andre historiske samlinger. Skjeggkre kan fordøye stivelse og cellulose i papir, og kan potensielt forårsake alvorlig skade på dokumenter, bøker og bilder. De kan også fordøye bomull, lintøy og andre plantebaserte materialer. For å tilfredsstille proteinbehovet i mangel på andre næringskilder, spiser de døde insekter og utøver sågar kannibalisme.

Skjeggkreets diett vil variere gjennom kreets utviklingsstadier. I et tidlig stadium vil behovet først og fremst være proteinbasert. I senere stadier og i voksen alder foretrekker de karbohydrater, og er derfor farligere for våre papirbaserte samlinger. Når mattilgangen er knapp, kan de i tillegg overleve uten næring i lange perioder, spesielt når kreene er fullvoksne.

Temperaturen ser også ut til å ha påvirkning på skjeggkreets diett. Når den er lav blir behovet for karbohydrater større for å oppnå en økning i energi.Hvordan hindre eller minimere sjansene for å få skjeggkre i min bygning og mine samlinger?

Det vil være vanskelig å helt forhindre spredningen av skjeggkre i bygninger og lokaler, spesielt på steder med hyppig bevegelse av mennesker og varer. Men med gode rutiner ved mottak og håndtering av innkommende materialer og varer reduseres sjansen for at de kommer inn og sprer seg.

Hvordan kommer skjeggkreet seg innendørs?

Skjeggkre kan ikke overleve utendørs, de må transporteres inn i bygninger og steder der de kan bosette og utvikle seg. Spredning av skjeggkre er hovedsakelig knyttet til menneskelig aktivitet og transport av varer. Det er slik vårt nye skadedyr har blitt importert fra utlandet og nå er spredt over hele Norge. De kan komme seg inn i bygg via bagasje og pakkematerialer som trepaller, bølgepapp, pappkasser og lignende. 

Hvordan hindre eller minimere sjansene for å få skjeggkre i min bygning og mine samlinger?

Det vil være vanskelig å helt forhindre spredningen av skjeggkre i bygninger og lokaler, spesielt på steder med hyppig bevegelse av mennesker og varer. Men med gode rutiner ved mottak og håndtering av innkommende materialer og varer reduseres sjansen for at de kommer inn og sprer seg.

Rutiner for inntak av arkivmateriale og leveranser av varer

• Innkommende materiale legges i et mottaksområde eller en ”sikkerhetssone” der materialet kan overvåkes og inspiseres for levende og døde individer før endelig lagring/magasinering. Skjeggkre kan ligge skjult i bunnen av flytteesker, paller, arkivesker eller mellom papir og dokumenter
• Fjern alt innpakningsmateriale og esker som er brukt under transport. Skjeggkre kan overleve lenge i emballasje av papir hvor de finner cellulose som næringskilde.
• Når det er mistanke om skjeggkre i materialet settes det i karantene. Det vil si at det isoleres fra annet materiale og følges tett opp med feller. Dersom det oppdages skjeggkre i fellene er skjeggkreene fortsatt aktive og materialet må behandles (se lengre nede på siden "Hvordan behandle forurenset arkivmateriale") 
• Etter at materialet er undersøkt og klart til lagring/magasinering anbefales det å plassere det i hyller, ikke på gulvet verken i pappesker eller på trepaller.
• For å flytte materialer til lagringsplass eller magasin, bør en bruke plastpaller i stedet for trepaller

Bygg og drift

• Blokker potensielle inngangs- og skjulesteder ved å tette sprekker, hulrom, rør og kanaler for å stanse og begrense bevegelsen mellom enhetene og tilgangen til mørke steder hvor skjeggkre kan skjule seg om dagen
• Øk bevisstheten rundt rydding og renholdsrutiner. Støv og smuss gir gode leveforhold for skjeggkre og andre skadedyr. Grundig støvsuging i lokalene vil fjerne næringskilder og bidra til å redusere bestanden. I tillegg til støv og smuss vil hyppig støvsuging også fjerne individer av skjeggkre. Bruk støvsuger med HEPA-filter og vær nøye med sprekker, hulrom, rundt lister og dørterskler
• Unngå å spise eller drikke på steder der arkivmateriale oppbevares, håndteres eller brukes

Klima og miljø

• Senk temperaturen: Ved temperaturer under 20 °C bremses skjeggkreets livssyklus ned. Under 16 °C vil utviklingen av både voksne og nymfer begrenses. Aktivitet stopper helt opp ved 11 °C.
• Senk luftfuktigheten: Skjeggkreenes evne til å utvikle og formere seg under 45% relativ luftfuktighet er begrenset, og de vil forflytte til steder der det er fuktigere

Ytterligere forebyggende tiltak

• Plasser insektlimfeller på relevante strategiske punkt i bygget. Det vil bidra til tidlig oppdagelse av infiserte områder. Skjeggkre er et skadedyr med nattevaner, og de kan forbli uoppdaget i svært lang tid før de og eventuelle skader oppdages
• Utfør periodiske inspeksjoner av lokalene der samlingene er lagret

Hva gjør jeg om jeg finner skjeggkre i lokalene mine?

Hvis det påvises skjeggkre i bygningen er det nødvendig å etablere en handlingsplan for mot kreene og få kontroll på situasjonen.

En handlingsplan består av følgende tiltak: 

Kartlegging

Hvis det er konstatert skjeggkre i lokalene, anbefales det å foreta en grundig undersøkelse og en kartlegging av bygningen, særlig i de områder der arkivmateriale er lagret/magasinert.

Systematisk kartlegging består i å plassere limfeller på strategiske steder over en 3-4 ukers periode. Tiltaket vil kvantifisere omfanget og identifisere spredning og alder på bestanden (nymfer eller voksne).  En kan i tillegg søke etter lokale firmaer med kompetanse på kartlegging av skjeggkrebestand, som også kan veilede deg videre i prosessen (se under åpne/lukkeboksen "Kartlegging avskjeggkre").

Bekjempelsestiltak

• Utfør grundig renhold av de områder der det ble funnet skjeggkre. Det anbefales å støvsuge med HEPA-filter for hindre spredning til andre lokaler
• Tette og sikre overganger mellom forurenset område og ikke-forurenset område. Bruk  fysiske barrierer som dobbeltsidig tape, klebrige matter og lignende for å begrense spredning mellom ulike soner
• Bruk av limfeller for skadedyrbekjempelse er hovedsakelig ment for kartlegging og overvåkningsformål. Likevel har det også vist seg å være en effektiv bekjempelsesmetode for å holde skjeggkrebestanden nede. Skjeggkre er et insekt med en lang livssyklus som kan spenne over hele 7 år. Derfor har en kontinuerlig fangst av individer med limfeller en meningsfylt innvirkning på populasjonsutviklingen over tid

Hvordan behandle forurenset arkivmateriale?

Infisert materiale bør isoleres for å hindre kontaminering av resten av samlingen. Valget av behandling vil avhenge av omfang, type materiale og dets anslåtte verdi.

Fysisk fjerning med støvsuging

Hvis infisert materiale er begrenset til en enkelt gjenstand eller svært få objekt, kan støvsuging med HEPA-filter fjerne problemet. Det finnes likevel en risiko for at ikke alle egg fjernes ved støvsuging, og materialet må derfor overvåkes nøye i etterkant for å forhindre ny vekst før materialet tilbakeføres lagringsplass/magasin.

Temperaturbehandling: varme- og kuldebehandling (frysing):

Skjeggkre i alle utviklingsstadier er følsomme for lav og høy temperatur, noe som kan brukes som behandlingsmetode. Skjeggkre vil dø veldig fort ved temperaturer over 50°C. Lang eksponeringstid i temperaturer mellom 36°C-40°C synes også å være effektiv.

Skeggkres toleranse for kuldebehandling er foreløpig lite studert. Der er i gang prosjekter for å undersøke sammenhengen mellom lav temperatur og tiden for effektiv kuldebehandlingen. Det er kjent at ved -35°C vil skjeggkre drepes i alle stadier også i eggfasen.

Vær oppmerksom på at følsomhet og toleranse for varme- og kuldebehandling varierer avhengig av type materiale. Behandlingen må vurderes med hensyn til materialets tålegrense slik at det ikke skades.Før en varme- kuldebehandling er det viktig at man vurderer tiden som er nødvendig for behandlingen. Man må tenke mengde og tetthet av materialet som skal behandles. Det vil for eksempel ta lengre tid å oppnå en jevn og ønsket behandlingstemperatur for

høye og kompakte paller enn for mindre enheter.Hvis en misten

ker at innkommende materiale er infisert med skjeggkre, kan en vurdere å fryse det før det plasseres i magasinet.

Dersom du har spørsmål, ta kontakt med Arkivverket via postmottak@arkivverket.no. Du kan også søke kontakt med andre konservatorer (oversikt finner dere via denne linken) eller firma som har kompetanse på skjeggkrebekjempelse.

Hensikt

Målet med kartleggingen er å avdekke om det finnes skjeggkre i lokalet der arkivmateriale lagres. Metoden fungerer som et systematisk og svært effektivt måte for å påvise insektet. Ved å plassere insektlimfeller på strategiske steder over en 3-4 ukers periode, vil en få svar på om det er skjeggkre i lokalene. Hvis stedet allerede er infisert av skjeggkre, vil kartlegging bidra til å kvantifisere omfanget og identifisere spredning og utvikling av bestanden. Avhengig av resultatet, kan en lokalt tilpasset handlingsplan utarbeides for å bekjempe og normalisere situasjonen.

Følgende instruksjon er ment for kartlegging av skjeggkre, men metoden kan også brukes for andre typer skadedyr.

Dersom du har spørsmål rundt kartleggingsmetodikken, ta gjerne kontakt med Arkivverket via postmottak@arkivverket.no

Instruksjon til kartleggingen

Hva?

• Bruk limfeller. De leveres fra forskjellige produsenter
• Merk fellene med nummer, og plasser dem etter en planløsning
• Lag et loggdokument hvor nummer, sted, dato for plassering/inspeksjoner, typer og antall funn registreres

Hvor?

• Plasser limfeller på strategiske steder hvor en kan mistenke at det er skjeggkre, for eksempel mørke områder inntil vegg, i hjørner og ved døråpninger, i nærheten av sprekker og hull, under bord, bak reoler og i nærheten av vannkilder og avløp
• Følg et regelmessig mønster, og øk antall limfeller på de steder der det er økt behov for å avdekke skjeggkre, for eksempel i lagringsområder/magasiner.

Hvor lenge?

• Undersøk fellene etter 3-4 uker. Registrer funnene i loggdokumentet

• Finn illustrasjoner som hjelp til å identifisere hva du har funnet.

Etter kartleggingen

Hvis du ikke har funnet noe

• Ha likevel feller utplassert fordi skjeggkre er et skadedyr med nattevaner, og det kan forbli ubemerket i svært lang tid inntil dets nærvær og eventuelle skader oppdages

Hvis funn

• Vurder omfanget og sett i gang videre bekjempelsestiltak (se åpne/lukkeboksen «Hva gjør jeg »)
• Etter kartleggingen anbefales det å overvåke lokalene med feller som kontrolleres forholdvis hyppig for å registrere utviklingen av problemet i en tidlig fase. Deretter kan kontrollrundene avpasses omstendighetene og arbeidsbelastning

• Erstatt feller når de har tiltrukket seg støv og smuss, og klebemidlets virkning har gått tapt

Folkehelseinstituttet (FHI): Aak A, Rukke BA, Ottesen PS og Hage M. Skjeggkre – biologi og råd om bekjemping, Folkehelseinstituttet. Veileder vedrørende skjeggkre per 2019. "Skjeggkre - biologi og råd om bekjemping"

Riksantikvarieämbetet: Rapport 2018 - Szpryngiel S. Långsprötad silverfisk i museer,bibliotek och arkiv i Sverige 

Nkf - Nordisk konservatorforbund Norge : "Finn en konservator"