Samarbeid med oss

Vi har identifisert fem områder der vi ser at Arkivverket og arkivfeltet har store kunnskapsbehov. Dette er områder der forskning vil være et viktig virkemiddel for å dekke behovene. 

I perioden 2022-2026 vil Arkivverket prioritere forskning knyttet til følgende områder: 

• Åpenhet, tilgang og bruk 
• Risiko, sikkerhet og tillit 
• Ny tilnærming til arkiv i en digital tid 
• Samfunnseffekt, verdi og påvirkning 
• Arkivene som kilder til forskning, kunnskapsutvikling og opplyst offentlighet 

Les Arkivverkets Målbilde for forskning i sin helhet. Du finner den nederst på siden til Forskning og utvikling.

Arkivverket samarbeider med Norsk Oljemuseum og Universitetet i Stavanger om et historisk dokumentasjonsprosjekt etter Alexander L. Kielland-ulykken. I 2021 fikk Norsk Oljemuseum et oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å samle og tilgjengeliggjøre Kielland-nettverkets arbeid, dokumentasjon og innsamlet materiell. Hensikten med prosjektet er å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre mest mulig dokumentasjon for forskning og allmennheten. 

Arkivverket forvalter flere arkiver som omhandler ulykken og arbeidet som ble gjort i etterkant. Digitalisering, tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av dette materialet kan bidra til offentlig opplysning om hendelsen, forskning på ulykken, og økt tilgjengelighet av materialet for overlevende og etterlatte. 

Dokumentasjonsprosjektet vil bli presentert i en webløsning utviklet av Norsk Oljemuseum, i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Arkivverket. Webløsningen vil kombinere forskning, redaksjonelt innhold og primærkilder for å fortelle historier om ulykken fra overlevende og etterlates ståsted. De digitaliserte kildene vil også bli publisert i Digitalarkivet. 

Samarbeidspartnere: 

Norsk Oljemuseum 
Prosjektledelse. Utvikling av webløsning for formidling av dokumentasjonsprosjektet. Les mer her: https://www.norskolje.museum.no/ 

Universitetet i Stavanger 
Utvikling og publisering av Minnebanken. Les mer her: https://www.uis.no/ og https://ebooks.uis.no/index.php/USPS/catalog/series/Kielland 

Arkivverket 
Digitalisering, OCR-lesing og tilgjengeliggjøring av utvalgt arkivmateriale. Les mer her: https://www.arkivverket.no/   

Historiske registre er et forskningsinfrastrukturprosjekt som løper fra 2022 – 2029, som er finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer 322231). Dette er en videreføring av prosjektet Historisk Befolkningsregister, som fikk støtte fra Norges Forskningsråd i perioden 2014-2021. 

Historiske registre har følgende hovedmål: 

• Etablere Historisk befolkningsregister som skal være en komplett oversikt over befolkningen i Norge fra 1800 til i dag. Registeret har en åpen del med åpne kilder og avdøde personer og en lukket del med klausulerte kilder og nålevende og frem til dagens Folkeregister, som starter i 1964. 
• Etablere Histgeo, en samling av tre databaser med opplysninger om hhv. verdslige, geistlige og juridiske, administrative områder i Norge siden ca. 1760, gårder og eiendommer i Norge siden ca. 1820 med oppdelinger og sammenslåinger, og kartrelaterte koordinatpolygoner for de administrative områdene og punktkoordinater for eiendommene. 
• Etablere koblinger mellom Historisk befolkningsregister og eksterne tematiske registre i digital form, knyttet til ulike forskningsdisipliner. 

Prosjektet er grunnlag for forskning innen historie, medisin, samfunnsfag, demografi, geografi, navneforskning og en rekke andre fag. Søknaden fikk støtte fra over 50 ulike universiteter og forskningsinstitutter fra hele den vestlige verden innen en rekke ulike fagområder. Vi vil kunne følge befolkningen i Norge i 7 generasjoner. Dataene vil i bli utlevert til forskere fra SSB, UiT- Norges Arktiske Universitet, Arkivverket og i noen tilfeller også fra Norsk Regnesentral. 

Prosjektet drives av et konsortium bestående av: 

Norsk Regnesentral 
Prosjektledelse og koordinering. Utvikling av histreg.no og algoritmisk lenking. Lenker til eksterne registre. Les mer her: https://nr.no/ og https://nr.no/prosjekter/__trashed/ 

Arkivverket 
Tilgang til primærkilder og transkribering (manuelt og automatisk). Drifter histreg.no og er eier data og infrastruktur. Behandlingsansvarlig for registeret. Les mer her: https://www.arkivverket.no/ 

Statistisk sentralbyrå 
Koblinger til folkeregisteret og videreformidling av data fra histreg. Les mer her: https://www.ssb.no/ 

Folkehelseinstituttet 
Automatisk transkripsjon og algoritmisk lenking og koblinger til medisinske registrer utenfor histreg. Les mer her: https://www.fhi.no/ 

UiT - Norges Arktiske Universitet 
Koding av kilder, lenking og utlevering av registeret. Les mer her: https://rhd.uit.no/  og https://rhd.uit.no/nhdc/hpr.html 

Nasjonalbiblioteket 
Rekruttering og kontakt med historikere og slektsforskere. Les mer her: https://www.nb.no/ 

Norges Handelshøyskole 
Tematisk register for skattedata. Les mer her: https://www.nhh.no 

Arkivverket samarbeider med Forsvarets sanitet og Sykehuset i Vestfold på et forskningsinfrastrukturprosjekt, om digitalisering av militære helsedata (sesjonsdata) og bruk av KI for maskinell transkribering av data. Prosjektet løper fra 2021-2023, og er finansiert av Forsvarsdepartementet med egen innsats fra Arkivverket, Forsvarets sanitet og Sykehuset i Vestfold. 

Prosjektet har som formål å: 

• Bedre kvalitet og tilgang til data i Forsvarets helseregister og 
• Legge til rette for statistikk og forskning som kan gi kunnskap om helsen til Forsvarets personell 

Prosjektet digitaliserer gamle personalmapper fra veteraner som deltok i internasjonale operasjoner i perioden 1947-1966, samt andre menige med fødselskull 1941-1957. Dette er materiale som er avlevert til Arkivverket fra Vernepliktsverket, som ikke finnes i Forsvarets helseregister per i dag. For å overføre dataene til Forsvarets helseregister og gjøre de tilgjengelig for forskning, utforsker prosjektet bruk av kunstig intelligens (KI) for maskinell transkribering. Transkribering vil bidra til at data blir søkbart og tilrettelagt for analyse. 

Ved å digitalisere og transkribere helsedata fra eldre personalmapper, vil Forsvarets helseregister kompletteres med en mengde data som har stort potensiale innenfor helseforskning. Fordi opplysningene er tilgjengelige fra arkivene for minst halvparten av alle menn født fra 1941 til 1957 kan dataene gi grunnlag for befolkningsstudier som undersøker prevalens og endringer over tid av for eksempel overvekt, allergi, epilepsi eller andre helseplager. Data kan også brukes til å konstruere longitudinelle kohortstudier for å undersøke hvordan blodtrykk, puls, fysisk form og kroppsvekt henger sammen med risiko for hjerte- og kar sykdom senere i livet. Videre er det også mulighet til å koble helseopplysninger fra sesjon mot helseopplysninger fra andre registre. 

Samarbeidspartnere: 

Forsvarets sanitet 
Prosjektledelse. Klargjøring og utvikling av Forsvarets helseregister. Les mer her: https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/forsvarets-sanitet 

Arkivverket 
Tilrettelegging av primærkilder, lokaler og utstyr. Maskinell transkribering. Les mer her: https://www.arkivverket.no/ 

Sykehuset i Vestfold 
Arbeidsleder for skanningsarbeid. Les mer her: https://www.siv.no/